Rt-2003-833 - Sideversjonshistorikk

FredrikL på 25. sep. 2021 kl. 17:31

2021-09-25T17:31:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2021 kl. 19:31
Linje 97:		Linje 97:
	(31) SRØ gjør gjeldende at den må betraktes som en miljø- og naturvernorganisasjon med den nødvendige representativitet som bærer av naturverninteressene til å kunne angripe vedtakene på dette grunnlag. Staten bestrider dette, særlig under henvisning til SRØs formålsbestemmelse og at organisasjonen er opprettet for denne ene saken.		(31) SRØ gjør gjeldende at den må betraktes som en miljø- og naturvernorganisasjon med den nødvendige representativitet som bærer av naturverninteressene til å kunne angripe vedtakene på dette grunnlag. Staten bestrider dette, særlig under henvisning til SRØs formålsbestemmelse og at organisasjonen er opprettet for denne ene saken.

	(32) Det er etter rettspraksis ikke tvilsomt at miljø- og naturvernorganisasjoner kan ha rettslig interesse i utbyggings- og reguleringssaker så langt det gjelder et søksmål for å ivareta miljø- og naturvern, og organisasjonen kan ses som en naturlig representant for de interesser som søkes ivaretatt. I Rt-1980-569 - Alta-kjennelsen - ble det således åpnet for at Norges Naturvernforbund kunne reise søksmål om gyldigheten av utbyggingsvedtaket for Altavassdraget. Det ble presisert at dette bare gjaldt anførsler som hadde tilknytning til naturvernet. I sak om Borregaard i Rt-1992-1618 kom Høyesterett til at bevegelsen Fremtiden i Våre Hender hadde et formål og en virksomhet som sto i så nær sammenheng med vern av natur at den måtte ha den tilstrekkelige rettslige interesse i å gå til søksmål.		(32) Det er etter rettspraksis ikke tvilsomt at miljø- og naturvernorganisasjoner kan ha rettslig interesse i utbyggings- og reguleringssaker så langt det gjelder et søksmål for å ivareta miljø- og naturvern, og organisasjonen kan ses som en naturlig representant for de interesser som søkes ivaretatt. I [[Rt-1980-569]] - Alta-kjennelsen - ble det således åpnet for at Norges Naturvernforbund kunne reise søksmål om gyldigheten av utbyggingsvedtaket for Altavassdraget. Det ble presisert at dette bare gjaldt anførsler som hadde tilknytning til naturvernet. I sak om Borregaard i [[Rt-1992-1618]] kom Høyesterett til at bevegelsen Fremtiden i Våre Hender hadde et formål og en virksomhet som sto i så nær sammenheng med vern av natur at den måtte ha den tilstrekkelige rettslige interesse i å gå til søksmål.

	(33) Ved den nærmere konkrete vurdering i den foreliggende sak er det naturlig å ta utgangspunkt i vedtektene. SRØ er en ideell organisasjon med formål fastsatt i vedtektene punkt 2:		(33) Ved den nærmere konkrete vurdering i den foreliggende sak er det naturlig å ta utgangspunkt i vedtektene. SRØ er en ideell organisasjon med formål fastsatt i vedtektene punkt 2:
Linje 107:		Linje 107:
	(34) Det står således intet uttrykkelig i formålsbestemmelsen om miljø- og naturvernhensyn; det uttrykte formål er å hindre etablering av et skyte- og øvingsfelt på Østlandet. Formålet åpner etter sin ordlyd for tilslutning til organisasjonen på ulike grunnlag. I formålsbestemmelsen ligger videre en begrensning til den konkrete sak; når målet om å stanse etablering av et skyte- og øvingsfelt eventuelt er nådd, skal organisasjonen legges ned. Begge disse sider, som henger sammen, ved organisasjonen og dens formål taler i utgangspunktet mot å akseptere organisasjonen som søksmålsberettiget.		(34) Det står således intet uttrykkelig i formålsbestemmelsen om miljø- og naturvernhensyn; det uttrykte formål er å hindre etablering av et skyte- og øvingsfelt på Østlandet. Formålet åpner etter sin ordlyd for tilslutning til organisasjonen på ulike grunnlag. I formålsbestemmelsen ligger videre en begrensning til den konkrete sak; når målet om å stanse etablering av et skyte- og øvingsfelt eventuelt er nådd, skal organisasjonen legges ned. Begge disse sider, som henger sammen, ved organisasjonen og dens formål taler i utgangspunktet mot å akseptere organisasjonen som søksmålsberettiget.

	(35) Etter flertallets syn vil det imidlertid i den helhetsvurdering som skal foretas, være en noe for snever betraktningsmåte å la formålet slik det er formulert i vedtektene, alene være avgjørende. At også organisasjonens virksomhet har betydning, er dessuten lagt til grunn i saken om Borregaard i Rt-1992-1618.		(35) Etter flertallets syn vil det imidlertid i den helhetsvurdering som skal foretas, være en noe for snever betraktningsmåte å la formålet slik det er formulert i vedtektene, alene være avgjørende. At også organisasjonens virksomhet har betydning, er dessuten lagt til grunn i saken om Borregaard i [[Rt-1992-1618]].

	(36) Flertallet viser til at allerede i forbindelse med invitasjonen til etableringsmøtet da SRØ ble stiftet, ble det presisert at det man ønsket var å «sette en stopper for Forsvarets naturødeleggelser». I vedtektene punkt 11 heter det dessuten at penger som måtte bli til overs når organisasjonen nedlegges, skal gå til «tilsvarende ideell forening eller annet naturvernformål». Etter det som foreligger, må det legges til grunn at miljø- og naturvernhensyn har vært det gjennomgående og bærende argument i organisasjonens aktiviteter gjennom årene. Det planlagte skyte- og øvingsfelt omtales i SRØs informasjonsmateriell som Norgeshistoriens største planlagte naturinngrep. Som et representativt eksempel på de interesser organisasjonen har ivaretatt, vises til informasjonsbrosjyre fra 1995:		(36) Flertallet viser til at allerede i forbindelse med invitasjonen til etableringsmøtet da SRØ ble stiftet, ble det presisert at det man ønsket var å «sette en stopper for Forsvarets naturødeleggelser». I vedtektene punkt 11 heter det dessuten at penger som måtte bli til overs når organisasjonen nedlegges, skal gå til «tilsvarende ideell forening eller annet naturvernformål». Etter det som foreligger, må det legges til grunn at miljø- og naturvernhensyn har vært det gjennomgående og bærende argument i organisasjonens aktiviteter gjennom årene. Det planlagte skyte- og øvingsfelt omtales i SRØs informasjonsmateriell som Norgeshistoriens største planlagte naturinngrep. Som et representativt eksempel på de interesser organisasjonen har ivaretatt, vises til informasjonsbrosjyre fra 1995:

FredrikL på 25. sep. 2021 kl. 17:30

2021-09-25T17:30:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2021 kl. 19:30
Linje 30:		Linje 30:
	(5) Namsretten la til grunn at SRØ, som måtte betraktes som en ad hoc-organisasjon etablert med det ene formålet å forhindre regionfeltet, ikke var bærer av slike generelle ideelle interesser som er nødvendige for å ha rettslig interesse.		(5) Namsretten la til grunn at SRØ, som måtte betraktes som en ad hoc-organisasjon etablert med det ene formålet å forhindre regionfeltet, ikke var bærer av slike generelle ideelle interesser som er nødvendige for å ha rettslig interesse.

	(6) SRØ påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 6. februar 2003 avsa kjennelse ( LE-2002-995) med slik slutning:		(6) SRØ påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 6. februar 2003 avsa kjennelse ([[LE-2002-995]]) med slik slutning:

	<span id="rp-innrykk">«1. Namsrettens kjennelse stadfestes.</span>		<span id="rp-innrykk">«1. Namsrettens kjennelse stadfestes.</span>

FredrikL på 25. sep. 2021 kl. 17:29

2021-09-25T17:29:47Z

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=Høyesterett - Kjennelse
|Dato=2003-06-23
|Publisert=Rt-2003-833
|Stikkord=Sivilprosess, Rettslig interesse, Forvaltningsrett, Miljørett
|Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om rettslig interesse. Spørsmålet var om Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet hadde rettslig interesse i å begjære midlertidig forføyning med krav om stans av igangsatte anleggsarbeider på det planlagte Regionfelt Østlandet.

Høyesteretts flertall (4) kom etter en helhetsvurdering til at Folkeaksjonen hadde tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden. Det var ikke tvilsomt at organisasjonen tilfredsstilte kravet til partsevne, at sakens tvistetema gjaldt et rettsforhold og at det forelå aktuell interesse i søksmålet. Flertallet fant etter en nærmere konkret vurdering av organisasjonens virksomhet at det var rimelig å akseptere den som søksmålsberettiget for ivaretakelse av miljø- og naturverninteresser.

Høyesteretts mindretall (1) mente Folkeaksjonen ikke kunne betraktes som en miljø- og naturvernorganisasjon.

Saken ble etter dette hjemvist til namsretten for nærmere vurdering av i hvilken utstrekning miljø- og naturverninteresser var tilgodesett ved de rettsregler som var trukket inn i søksmålet. Dissens 4-1
|Saksgang=Sør-Østerdal namsrett saknr 2002-00652 A - Eidsivating lagmannsrett [[LE-2002-995]] K - Høyesterett HR-2003-00372, sivil sak, kjæremål
|Parter=Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet (advokat Gerhard Sanderød) mot Staten v/Forsvarsdepartementet (advokat Steinar Mageli)
|Forfatter=Dolva, Gjølstad, Matningsdal, Bruzelius, Dissens: Stabel
|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§54 Tvistemålsloven (1915) §54], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§404 §404], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§15-2 Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§15-14 §15-14], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§15-16 §15-16], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§110b Grunnloven (1814) §110b], [https://lovdata.no/lov/1926-06-25-2/§6 Lov om forandring i lovgivningen om Høiesterett (1926) §6], [https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§28 Forvaltningsloven (1967) §28], [https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§35 §35], [https://lovdata.no/lov/1976-12-17-100/§3 Forsinkelsesrenteloven (1976) §3], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§7 Plan- og bygningsloven (1985) §7], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§95a §95a]
}}
(1) Saken gjelder spørsmålet om Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet, heretter i det vesentlige SRØ, har rettslig interesse i å begjære midlertidig forføyning med krav om stans av igangsatte anleggsarbeider på det planlagte Regionfelt Østlandet.

(2) Regionfelt Østlandet er et skyte- og øvingsfelt for Forsvaret. Stortinget vedtok 23. mars 1999, etter lang tids utredning og planlegging, at et slikt felt skulle etableres på Gråfjellet i Åmot kommune i Hedmark. Åmot kommune vedtok 21. oktober 2002 å gi Forsvarsbygg rammetillatelse for anleggsveier i området. Igangsettingstillatelse ble deretter gitt 29. oktober 2002.

(3) SRØ fremmet 1. november 2002 begjæring om midlertidig forføyning til Sør-Østerdal namsrett med krav om stans i anleggsarbeidene.

(4) Sør-Østerdal namsrett besluttet å avgjøre avvisningsspørsmålet særskilt, og avsa 15. november 2002 kjennelse med slik slutning:

«1. Begjæring fra Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet om midlertidig forføyning om stans av anleggsarbeider i Regionfelt Østlandet, avvises.

2. Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet betaler innen 2 - to - uker fra forkynnelse saksomkostninger til Staten v/Forsvarsdepartementet v/Forsvarsbygg med 16.180 - sekstentusenetthundreogåtti - kroner.»

(5) Namsretten la til grunn at SRØ, som måtte betraktes som en ad hoc-organisasjon etablert med det ene formålet å forhindre regionfeltet, ikke var bærer av slike generelle ideelle interesser som er nødvendige for å ha rettslig interesse.

(6) SRØ påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 6. februar 2003 avsa kjennelse ( LE-2002-995) med slik slutning:

«1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. I tillegg til de tilkjente saksomkostninger for namsretten betaler Stopp Regionfelt Østlandet til staten v/Forsvarsdepartementet v/Forsvarsbygg Utbyggingsprosjektet Østerdalen forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 fra 2 - to - uker etter forkynnelsen av namsrettens kjennelse.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Stopp Regionfelt Østlandet til staten v/Forsvarsdepartementet v/Forsvarsbygg Utbyggingsprosjektet Østerdalen 10.000 - titusen - kroner med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 fra 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelse.»

(7) Kjennelsen ble avsagt under dissens. Flertallet mente at SRØs formål ikke gjør organisasjonen til bærer av hensyn som ivaretas gjennom den lovgivningen som er påstått tilsidesatt i forvaltningens vedtak, og sluttet seg til namsrettens begrunnelse. Mindretallet kom under tvil til motsatt resultat, og pekte på at SRØ i realiteten ivaretar natur- og miljøvernhensyn, og at organisasjonen er anerkjent av myndighetene, bl.a. ved å ha fått adgang til å påklage en rekke forvaltningsvedtak.

(8) SRØ har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet at kjæremålssaken i sin helhet skulle avgjøres av Høyesterett, jf. høyesterettsloven §6 annet ledd. Saken har deretter vært behandlet skriftlig i avdeling.

(9) Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet har i hovedsak gjort gjeldende:

(10) Mindretallet i lagmannsretten har gitt en riktig vurdering av saken. Motstanden mot skyte- og øvingsfeltet er begrunnet i overordnete miljø- og naturvernhensyn. Formuleringen i vedtektene er ikke avgjørende. Grunnlaget for stiftelsen var å hindre Norgeshistoriens største naturinngrep. SRØ samarbeider med en rekke andre natur- og miljøorganisasjoner.

(11) Det vises dessuten til det vern miljøet har fått ved vedtagelsen av Grunnloven §110b og til at Norge har sluttet seg til Århuskonvensjonen, hvor det legges vekt på at miljøorganisasjoner skal kunne få prøvet for domstolene offentligrettslige vedtak som berører natur og miljø.

(12) Det gjøres gjeldende at SRØ sitter inne med kompetanse og innsikt i forhold til de problemer etableringen av Regionfelt Østlandet skaper i relasjon til natur og miljø, og at SRØ har hatt en helt sentral rolle i motstanden mot et nytt øvingsfelt.

(13) Organisasjonen er veletablert med en organisasjonsstruktur og har et høyt aktivitetsnivå. Organisasjonen har uten forbehold fått sine klager behandlet av en rekke forvaltningsorganer og har vært anerkjent av det offentlige både som høringsinstans og gjennom møter med departementene.

(14) Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet har nedlagt slik påstand:

«1. Begjæring om midlertidig forføyning tatt ut av Folkeaksjon Stopp Regionfelt Østlandet mot Staten v/Forsvarsdepartementet v/Forsvarsbygg hjemvises til fortsatt behandling ved Sør-Østerdal namsrett.

2. Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet tilkjennes sakens omkostninger for behandling i namsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

(15) Staten v/Forsvarsdepartementet har i hovedsak gjort gjeldende:

(16) Lagmannsrettens flertall har truffet en riktig avgjørelse. Staten kan fullt ut slutte seg til flertallets begrunnelse.

(17) En organisasjon må for å ha rettslig interesse være bærer av de ideelle interesser som søksmålet har til hensikt å beskytte. SRØs formålsbestemmelse er helt klar. SRØ har ikke til formål å ivareta interesser i form av miljø, natur og kulturverdier, men er dannet for å kjempe mot en konkret lokaliseringssak. I de tilfeller hvor det er akseptert aktiv søksmålskompetanse for en organisasjon, har dessuten denne hatt et formål og virkefelt utover den sak som er brakt inn for domstolene.

(18) Organisasjonen har aldri hatt en formalisert stilling som høringsinstans. Det er heller ikke dokumentert at de instanser som har behandlet SRØs klager, har vurdert om SRØ har klagerett.

(19) Verken Grunnloven §110b eller Århuskonvensjonen medfører noen endring i vilkårene for søksmålskompetanse etter tvistemålsloven §54.

(20) Dersom Høyesterett kommer til at SRØ er bærer av ideelle miljø- og naturverninteresser, kan det ikke avsies beslutning om at begjæringen fremmes til realitetsbehandling. Namsretten har ikke tatt stilling til om de ideelle interesser SRØ pretenderer å være bærer av, er tilgodesett av de lovbestemmelser SRØ anfører regulerer det materielle forholdet. Namsrettens kjennelse må derfor i tilfelle oppheves, og saken hjemvises til fortsatt realitetsbehandling.

(21) Staten v/Forsvarsdepartementet har nedlagt slik påstand:

«1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes med tillegg av lovens forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3, for tiden 12% fra forfall og til betaling skjer.

2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av lovens forsinkelsesrente etter forsinkelsesrentelovens §3, for tiden 12% fra forfall og til betaling skjer.»

(22) Høyesterett bemerker at lagmannsretten har stadfestet namsrettens avvisningskjennelse. Selv om det dreier seg om et videre kjæremål, har Høyesterett derfor full kompetanse, jf. tvistemålsloven §404 nr. 1.

(23) Saken gjelder krav om midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 jf. §15-16. Det er sikker rett at en slik sak ikke kan fremmes uten at saksøkeren har nødvendig rettslig interesse i hovedkravet. Dette følger av tvangsfullbyrdelsesloven §15-14 første ledd første punktum sammenholdt med tvistemålsloven §54.

(24) Innledningsvis bemerkes videre at hovedkravet til SRØ går ut på at rammetillatelsen fra Åmot kommune er ugyldig. Konkret begrunnes kravet med at fylkesmannens dispensasjonsvedtak i henhold til plan- og bygningsloven §95a, jf. §7, som ligger til grunn for kommunens vedtak, lider av en rekke saksbehandlingsfeil, feil i rettsanvendelsen og feil faktagrunnlag. Som saksbehandlingsfeil er blant annet anført at rammetillatelsen generelt sett ikke tilfredsstiller de krav til saksbehandling i miljøsaker som følger av Grunnloven §110b. Også vedtak som igjen ligger til grunn for fylkesmannens vedtak, angripes. De tidligere retter har funnet at saken må avvises fordi søksmålet ikke naturlig faller innenfor organisasjonens formål, men har ikke foretatt en nærmere vurdering av hvilke interesser som er tilgodesett i de rettsregler som er påberopt som grunnlag for begjæringen om midlertidig forføyning.

(25) Høyesterett har ved avgjørelsen av avvisningsspørsmålet delt seg i et flertall - dommerne Dolva, Gjølstad, Matningsdal og Bruzelius - og et mindretall - dommer Stabel. Flertallet er under tvil kommet til at kjæremålet bør tas til følge og kan i det vesentlige slutte seg til lagmannsrettens mindretall.

(26) Flertallet ser saken slik:

(27) Spørsmålet om organisasjoner kan anlegge søksmål er dels et spørsmål om organisasjonen har partsevne, dels - hvor saken ikke gjelder organisasjonens egne rettigheter og plikter - et spørsmål om organisasjonen har rettslig interesse. For organisasjoner med mindre fast struktur vil imidlertid vurderingen av partsevne og rettslig interesse gli noe over i hverandre.

(28) Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet har eksistert i ni år. Den ble stiftet i 1994 og har egne vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte, 4. juni 1994. Ifølge vedtektene har den et styre på fem medlemmer, med en styreleder som velges for to år av gangen. På organisasjonens hjemmeside opplyses det at styret nå består av ni personer, at den har noe over 1000 medlemmer på landsbasis, aktive lokallag i Osen, på Rena, i Elverum og i Oslo, og at det avholdes årlige medlemsmøter. Virksomheten finansieres ved kontingenter mv., og det avlegges regnskap.

(29) Det er alminnelig antatt at «døgnflueaktige» aksjonskomiteer og ad hoc-organisasjoner etablert for det formål å fremme et søksmål, ikke har partsevne, jf. NOU 2001:32 Rett på sak bind B side 655-656. SRØ har som formål å hindre etablering av et regionalt øvings- og skytefelt og er opprettet i anledning av denne saken. Det er likevel ikke tvilsomt at organisasjonen har den nødvendige, faste organisasjonsstruktur til å tilfredsstille kravet til partsevne.

(30) Spørsmålet om organisasjonen har rettslig interesse i å fremme begjæringen om midlertidig forføyning, vil bero på en nærmere vurdering av om den har rimelig grunn til å kreve at spørsmålet blir prøvd av domstolene. Som redegjort for i NOU 2001:32 Rett på sak bind A side 193 med henvisning til rettspraksis, har det vært en betydelig rettsutvikling de seneste tiår når det gjelder organisasjoners adgang til å anlegge søksmål med krav som ikke direkte gjelder organisasjonens egne rettigheter og plikter. Dette er blant annet begrunnet med behovet for rettslig kontroll med den offentlige forvaltning. Men forutsetningen er at organisasjonen ut fra formål, virksomhet og representativitet har tilstrekkelig tilknytning til søksmålet. Det er nettopp dette tilknytningskravet - om SRØ har tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden - den foreliggende kjæremålssak gjelder. Det er ikke omstridt at sakens tvistetema gjelder et rettsforhold og at det foreligger aktuell interesse i søksmålet.

(31) SRØ gjør gjeldende at den må betraktes som en miljø- og naturvernorganisasjon med den nødvendige representativitet som bærer av naturverninteressene til å kunne angripe vedtakene på dette grunnlag. Staten bestrider dette, særlig under henvisning til SRØs formålsbestemmelse og at organisasjonen er opprettet for denne ene saken.

(32) Det er etter rettspraksis ikke tvilsomt at miljø- og naturvernorganisasjoner kan ha rettslig interesse i utbyggings- og reguleringssaker så langt det gjelder et søksmål for å ivareta miljø- og naturvern, og organisasjonen kan ses som en naturlig representant for de interesser som søkes ivaretatt. I Rt-1980-569 - Alta-kjennelsen - ble det således åpnet for at Norges Naturvernforbund kunne reise søksmål om gyldigheten av utbyggingsvedtaket for Altavassdraget. Det ble presisert at dette bare gjaldt anførsler som hadde tilknytning til naturvernet. I sak om Borregaard i Rt-1992-1618 kom Høyesterett til at bevegelsen Fremtiden i Våre Hender hadde et formål og en virksomhet som sto i så nær sammenheng med vern av natur at den måtte ha den tilstrekkelige rettslige interesse i å gå til søksmål.

(33) Ved den nærmere konkrete vurdering i den foreliggende sak er det naturlig å ta utgangspunkt i vedtektene. SRØ er en ideell organisasjon med formål fastsatt i vedtektene punkt 2:

«SRØ har til formål å forhindre etablering av et regionalt skyte- og øvingsfelt på Østlandet.

For å nå målet tar SRØ sikte på å samle bredest mulig interesse fra enkeltpersoner, institusjoner, bedrifter, nasjonalt og internasjonalt for å påvirke og gi nødvendig informasjon til de myndigheter som tar beslutninger i saken.»

(34) Det står således intet uttrykkelig i formålsbestemmelsen om miljø- og naturvernhensyn; det uttrykte formål er å hindre etablering av et skyte- og øvingsfelt på Østlandet. Formålet åpner etter sin ordlyd for tilslutning til organisasjonen på ulike grunnlag. I formålsbestemmelsen ligger videre en begrensning til den konkrete sak; når målet om å stanse etablering av et skyte- og øvingsfelt eventuelt er nådd, skal organisasjonen legges ned. Begge disse sider, som henger sammen, ved organisasjonen og dens formål taler i utgangspunktet mot å akseptere organisasjonen som søksmålsberettiget.

(35) Etter flertallets syn vil det imidlertid i den helhetsvurdering som skal foretas, være en noe for snever betraktningsmåte å la formålet slik det er formulert i vedtektene, alene være avgjørende. At også organisasjonens virksomhet har betydning, er dessuten lagt til grunn i saken om Borregaard i Rt-1992-1618.

(36) Flertallet viser til at allerede i forbindelse med invitasjonen til etableringsmøtet da SRØ ble stiftet, ble det presisert at det man ønsket var å «sette en stopper for Forsvarets naturødeleggelser». I vedtektene punkt 11 heter det dessuten at penger som måtte bli til overs når organisasjonen nedlegges, skal gå til «tilsvarende ideell forening eller annet naturvernformål». Etter det som foreligger, må det legges til grunn at miljø- og naturvernhensyn har vært det gjennomgående og bærende argument i organisasjonens aktiviteter gjennom årene. Det planlagte skyte- og øvingsfelt omtales i SRØs informasjonsmateriell som Norgeshistoriens største planlagte naturinngrep. Som et representativt eksempel på de interesser organisasjonen har ivaretatt, vises til informasjonsbrosjyre fra 1995:

«Forsvaret vil etablere en naturkatastrofe midt i Østerdalens hjerte. Området er trolig det siste i Norge hvor man har en viss sjanse til å treffe på alle våre fire store rovpattedyr: Bjørn, Gaupe, Jerv og Ulv. Nesten urørt østlandsnatur vil bli ødelagt for all ettertid. Kulturverdier vil gå tapt og det vil være umulig for mennesker å leve i nærheten av et slikt felt.»

(37) Som mindretallet i lagmannsretten også peker på, kan det ikke ses at det i materialet er benyttet andre argumenter mot skyte- og øvingsfeltet enn hensynet til naturen og miljøet. Således er det ikke fremført pasifistiske argumenter, argumenter mot Forsvaret eller forholdet til fremmede stater.

(38) SRØ har videre i sin virksomhet samarbeidet nært med andre naturvernorganisasjoner. I namsretten ble fremlagt erklæring av 12. november 2002 fra Samarbeidsrådet for Naturvernsaker, som er et uformelt samarbeidsorgan for fire frilufts- og naturvernorganisasjoner med til sammen 320.000 medlemmer. Det heter i erklæringen:

«Arbeidet med å unngå etablering av Regionfelt Østlandet i Åmot kommune har i mange år vært en prioritert sak for SRN. I dette arbeidet har vi hatt et tett og konstruktivt samarbeid med SRØ, som har vært både spydspiss i arbeidet og representert den lokale og regionale forankring. SRØ har delvis koordinert dette arbeidet, i tillegg til å skaffe svært viktig faktamateriale og knytte nyttige kontakter. ...»

(39) Flertallet nevner videre SRØs engasjement i planprosessen ved å avgi uttalelser i anledning høringer. Organisasjonen har fått anledning til å fremføre sine synspunkter overfor offentlige organer og har fått klager behandlet av forvaltningen. Den har fått bevilget midler fra fylkeskommunen til å innhente en NUPI-utredning.

(40) Etter flertallets syn viser det arbeid som organisasjonen har drevet, til dels i samarbeid med andre naturvernorganisasjoner, entydig at virksomheten er bygget på miljø- og naturverninteresser. Denne virksomheten har nå strukket seg over ni år, og grunnlaget må sies å ha vært fast og konsistent. At miljø- og naturvern ikke er nevnt i organisasjonens formålsbestemmelse, har antagelig sammenheng med at organisasjonen er opprettet for denne saken, slik at det har vært naturlig å knytte formålsbestemmelsen til saken. Slik forholdene her ligger an, bør dette etter flertallets syn ikke hindre at organisasjonen anses som bærer av miljø- og naturverninteresser.

(41) Det gjør seg imidlertid gjeldende motforestillinger mot å anerkjenne ad hoc-organisasjoner opprettet i anledning av en konkret lokaliseringssak som søksmålsberettigede. Men heller ikke på dette punkt finner flertallet at det bør oppstilles noen absolutt skranke for aktiv søksmålskompetanse. SRØ er en organisasjon med en forholdsvis stor medlemsmasse, som har virket gjennom mange år, i samarbeid med de store naturvernorganisasjonene for ivaretakelse av miljø- og naturverninteressene knyttet til det planlagte Regionfelt Østlandet. Selv om det ikke foreligger noen uttrykkelig aksept fra forvaltningen for at organisasjonen har rettslig klageinteresse, bør organisasjonens virksomhet overfor det offentlige gjennom årene tillegges en viss betydning ved vurderingen av tilknytningen til søksmålet. Riktignok finnes det andre organisasjoner som også kunne ha gått til søksmål. Ut fra den erklæring som foreligger fra Samarbeidsrådet for Naturvernsaker om at SRØ har vært spydspiss i arbeidet og representert den lokale og regionale forankring, er det imidlertid vanskelig å se at andre skulle være nærmere til dette.

(42) SRØ har påberopt seg Århuskonvensjonen av 25. juni 1998 om allmennhetens deltagelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet. Konvensjonens artikkel 9 nr. 3 overlater søksmålsadgangen for organisasjoner til nasjonal lovgivning, og kan derfor ikke ses å ha direkte betydning i saken. Flertallet vil likevel bemerke at å åpne for søksmålskompetanse i dette tilfellet vil harmonere med formålet med konvensjonen om at allmennheten, herunder organisasjoner, skal ha en reell adgang til domstolsprøving på miljøområdet.

(43) Flertallet er etter dette kommet til at SRØ ut fra det formål som er vist gjennom organisasjonens mangeårige virksomhet og dens representativitet, har en tilknytning til søksmålsgjenstanden som gjør det rimelig å akseptere organisasjonen som søksmålsberettiget for ivaretakelse av miljø- og naturverninteressene.

(44) Namsrettens og lagmannsrettens kjennelser blir etter dette å oppheve. Saken må hjemvises til namsretten for en nærmere vurdering av i hvilken utstrekning de interesser som SRØ er ansett å være bærer av - miljø- og naturverninteresser - er tilgodesett ved de rettsregler som er trukket inn i søksmålet.

(45) Kjæremålet har ført frem. Flertallet finner at staten bør tilpliktes å erstatte SRØ saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett. SRØ har påstått seg tilkjent 28.060 kroner i saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett. Beløpet inkluderer gebyrer og merverdiavgift. Påstanden tas til følge.

(46) Mindretallet skal bemerke:

(47) Mindretallet har et annet syn på spørsmålet om SRØ har den nødvendige tilknytning til søksmålsgjenstanden. Som flertallet har pekt på, er det etter rettspraksis ikke tvilsomt at naturvernorganisasjoner kan ha den nødvendige rettslige interesse i utbyggings- og reguleringssaker. Av avgjørende betydning her vil være om det gjennom søksmålet pretenderes brudd på regler som skal vareta de hensyn organisasjonen er bærer av. Mindretallet er her enig med flertallet i at formålet, slik det er definert i vedtektene, ikke er avgjørende, og at det må foretas en helhetsvurdering der også organisasjonens virksomhet trekkes inn. Mindretallet er, etter en slik helhetsvurdering, kommet til at SRØ ikke kan betraktes som en miljø- og naturvernorganisasjon.

(48) Planene om et regionalt skytefelt på Østlandet oppsto i 1991. På dette tidspunkt forelå tre alternativer for plassering, Gråfjell, Holmsjøen og Gravberget. På stiftelsestidspunktet i 1994 forelå et program for konsekvensutredning i hele det aktuelle området, godkjent av Miljøverndepartementet. I 1997 ble det klart at Holmsjøen var uaktuelt, og i 1999 kom stortingsvedtaket om plassering på Gråfjellet. På det tidspunkt organisasjonen ble etablert, var det klart hvilket område et eventuelt skytefelt skulle legges i. Aksjonens formål var å forhindre at planen ble realisert. Etter at lokaliseringsvedtak ble fattet, har aktiviteten vært knyttet til å motarbeide dette. Både formål og aktivitet er dermed knyttet til denne ene saken.

(49) Mindretallet er enig med flertallet i at hensynet til naturen og miljøet har vært det gjennomgående og bærende argument i organisasjonens aktiviteter gjennom årene. Aktivitene er likevel utelukkende begrenset til det å stoppe regionfeltet. SRØ har, til tross for samarbeid med andre naturvernorganisasjoner, ikke engasjert seg i andre natur- og miljøvernsaker. Når målet om å stanse regionfeltet eventuelt er oppnådd, skal organisasjonen nedlegges. Det vil således ikke være aktuelt for den å engasjere seg i andre mulige natur- og miljøinngrep i det samme området eller andre steder i landet.

(50) Som namsretten har pekt på i sin kjennelse, fremstår hensynene til miljø- og naturressurser som argumenter mot skytefeltet, men ikke som de bærende idelle interesser som organisasjonen bygger på. Formålsbestemmelsen er så vid at den favner alle beveggrunner for motstand mot skytefeltet, også slike som ikke nødvendigvis er forenlige med hensynet til naturvern. Organisasjonen har dermed mer preg av en politisk aksjon mot Stortingets vedtak, og oppfølgingen av dette.

(51) At SRØ i en del sammenhenger har opptrådt som klageorgan under den forvaltningsmessige behandlingen, finner mindretallet ikke avgjørende. Selv om det er forutsatt å være en viss sammenheng mellom kravet til rettslig interesse i tvistemålsloven §54 og kravet til rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven §28, skal bestemmelsene vareta forskjellige hensyn. Forvaltningens oppgave er å utrede saken best mulig, og det vil derfor på dette stadium ofte være hensiktsmessig at flest mulige synspunkter tas i betraktning. Overordnet forvaltningsorgan har dessuten omgjøringsadgang uavhengig av klage, jf. forvaltningsloven §35. Av samme grunner er det ofte unødvendig å foreta en finvurdering av om rettslig klageinteresse foreligger, spesielt hvis vedtaket allerede er påklaget av andre. I vår sak er det på det rene at spørsmålet om rettslig klageinteresse for SRØ ikke er vurdert uttrykkelig av forvaltningen. Overføringsverdien er derfor begrenset.

(52) Etter mindretallets oppfatning kan det heller ikke ha betydning at SRØ på andre måter er anerkjent av myndighetene, f.eks. ved å ha avgitt høringsuttalelser eller ved å ha mottatt offentlige midler.

<center>S L U T N I N G :</center>

1. Namsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves, og saken hjemvises til namsretten for videre behandling.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler staten v/Forsvarsdepartementet til Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet 28.060 - tjueåttetusenogseksti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.

[[Kategori:Høyesterett]]