FredrikL på 7. jan. 2022 kl. 21:06

2022-01-07T21:06:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 23:06
Linje 42:		Linje 42:


	<span id="rp-tittel">Partenes syn på saken</span>		<span id="rp-tittel">3. Partenes syn på saken</span>

	<b>Château Montrose</b> har i det vesentlige gjort gjeldende:		<b>Château Montrose</b> har i det vesentlige gjort gjeldende:

FredrikL på 5. jan. 2022 kl. 21:53

2022-01-05T21:53:25Z

FredrikL på 5. jan. 2022 kl. 21:43

2022-01-05T21:43:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 23:43
Linje 157:		Linje 157:
	Kravene fra Château Montrose bygger på to registrerte varemerker. I registreringene er begge angitt som «Kombinert eller rent figurmerke», under kategoriseringen av type merke. De registrerte merkene ser slik ut:		Kravene fra Château Montrose bygger på to registrerte varemerker. I registreringene er begge angitt som «Kombinert eller rent figurmerke», under kategoriseringen av type merke. De registrerte merkene ser slik ut:

	~~<div style="overflow-x:auto;">~~		[[Fil:TOSL-2021-19993-bilde1.jpg\|class=img-responsive]]
	~~<table cellpadding="10">~~		[[Fil:TOSL-2021-19993-bilde2.jpg\|class=img-responsive]]
	~~<tr>~~
	~~<td>~~[[Fil:TOSL-2021-19993-bilde1.jpg\|class=img-responsive]]~~</td>~~
	~~<td>~~[[Fil:TOSL-2021-19993-bilde2.jpg\|class=img-responsive]]~~</td>~~
	~~</tr>~~
	~~</table>~~
	~~</div>~~

	Side:8		Side:8

FredrikL på 5. jan. 2022 kl. 21:42

2022-01-05T21:42:08Z

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 23:53
Linje 139:		Linje 139:
	Retten er kommet til at Domaine de Mont Rose og Vinhuset Norfra skal frifinnes.		Retten er kommet til at Domaine de Mont Rose og Vinhuset Norfra skal frifinnes.

	Kravene fra Château Montrose har sine rettslige utgangspunkter i varemerkeloven. Når det gjelder rettskildebildet ved spørsmål med utgangspunkt i denne loven, heter det følgende i HR-2016-1993-A avsnitt 41-44:		Kravene fra Château Montrose har sine rettslige utgangspunkter i varemerkeloven. Når det gjelder rettskildebildet ved spørsmål med utgangspunkt i denne loven, heter det følgende i [[HR-2016-1993-A]] avsnitt 41-44:

	<span id="rp-innrykk">«(41) Varemerkelovens og foretaksnavnelovens verneregler er fullt ut harmonisert, jf. Ot.prp.nr.59 (1994–1995) side 103 og Ot.prp.nr.43 (2002–2003) side 5 og 32. Dette medfører at rettskildene innenfor varemerkeretten er relevante ved løsningen av de spørsmål saken reiser under foretaksnavneloven.</span>		<span id="rp-innrykk">«(41) Varemerkelovens og foretaksnavnelovens verneregler er fullt ut harmonisert, jf. Ot.prp.nr.59 (1994–1995) side 103 og Ot.prp.nr.43 (2002–2003) side 5 og 32. Dette medfører at rettskildene innenfor varemerkeretten er relevante ved løsningen av de spørsmål saken reiser under foretaksnavneloven.</span>

	<span id="rp-innrykk">(42) Varemerkeretten er dernest omfattet av EØS-avtalen. Harmoniseringen av varemerke- og foretaksnavneretten innebærer dermed at også EU-retten får betydning på foretaksnavnerettens område. Konkret betyr dette at regler i foretaksnavneloven som svarer til bestemmelser med utspring i det tidligere varemerkedirektivet 89/104/EF, senere avløst av et konsolidert direktiv 2008/95/EU, forstås i praksis i samsvar med EU-domstolens avgjørelser på dette feltet, jf. EØS-avtalens artikkel 6 og artikkel 3 nr. 2 i avtalen mellom EFTA-statene om opprettelsen av et Overvåkningsorgan og en Domstol (ODA). Se også Rt-2002-391 (God Morgon), Rt-2004-1474 (volvoimport.no) og Rt-2008-1268 (Søtt+Salt) der dette er lagt til grunn på varemerkerettens område. For ordens skyld nevnes at et omarbeidet varemerkedirektiv (EU) 2015/2436 av 16. desember 2015 per dags dato ikke er gjort til del av EØS-avtalen.</span>		<span id="rp-innrykk">(42) Varemerkeretten er dernest omfattet av EØS-avtalen. Harmoniseringen av varemerke- og foretaksnavneretten innebærer dermed at også EU-retten får betydning på foretaksnavnerettens område. Konkret betyr dette at regler i foretaksnavneloven som svarer til bestemmelser med utspring i det tidligere varemerkedirektivet 89/104/EF, senere avløst av et konsolidert direktiv 2008/95/EU, forstås i praksis i samsvar med EU-domstolens avgjørelser på dette feltet, jf. EØS-avtalens artikkel 6 og artikkel 3 nr. 2 i avtalen mellom EFTA-statene om opprettelsen av et Overvåkningsorgan og en Domstol (ODA). Se også [[Rt-2002-391]] (God Morgon), [[Rt-2004-1474]] (volvoimport.no) og [[Rt-2008-1268]] (Søtt+Salt) der dette er lagt til grunn på varemerkerettens område. For ordens skyld nevnes at et omarbeidet varemerkedirektiv (EU) 2015/2436 av 16. desember 2015 per dags dato ikke er gjort til del av EØS-avtalen.</span>

	<span id="rp-innrykk">(43) Videre betyr dette at også EU-domstolens avgjørelser i tilknytning til forordning (EU) nr. 207/2009 om EU-varemerker av 26. februar 2009, er relevant. Varemerkeforordningen – som ikke er en del av EØS-avtalen – avløser forordning (EF) nr. 40/94 om fellesskapsvaremerker. De materielle bestemmelsene i dette</span>		<span id="rp-innrykk">(43) Videre betyr dette at også EU-domstolens avgjørelser i tilknytning til forordning (EU) nr. 207/2009 om EU-varemerker av 26. februar 2009, er relevant. Varemerkeforordningen – som ikke er en del av EØS-avtalen – avløser forordning (EF) nr. 40/94 om fellesskapsvaremerker. De materielle bestemmelsene i dette</span>
Linje 149:		Linje 149:
	Side:7		Side:7

	<span id="rp-innrykk">regelsettet har sitt motstykke i varemerkedirektivet, slik at praksis etter forordningen vil ha tilsvarende betydning for forståelsen av direktivet. Høyesterett fant det i Rt-2002-391 (God Morgon) derfor klart at EU-domstolens «praksis knyttet til denne forordningen er relevant ved tolkning av varemerkeloven ... på linje med praksis knyttet til varemerkedirektivets bestemmelser». Uttalelsen er konkret knyttet til varemerkeloven § 13 første ledd første punktum. Etter mitt syn må den imidlertid også gjelde tilsvarende for andre av varemerkelovens bestemmelser som har sitt motstykke i varemerkedirektivet og forordning (EU) nr. 207/2009. Staten har da heller ikke hatt innsigelse til Pangea Property Partners anførsel om at varemerkedirektivets artikkel 4 nr. 1 og forordningens artikkel 8 nr. 1 skal tolkes likt.</span>		<span id="rp-innrykk">regelsettet har sitt motstykke i varemerkedirektivet, slik at praksis etter forordningen vil ha tilsvarende betydning for forståelsen av direktivet. Høyesterett fant det i [[Rt-2002-391]] (God Morgon) derfor klart at EU-domstolens «praksis knyttet til denne forordningen er relevant ved tolkning av varemerkeloven ... på linje med praksis knyttet til varemerkedirektivets bestemmelser». Uttalelsen er konkret knyttet til varemerkeloven § 13 første ledd første punktum. Etter mitt syn må den imidlertid også gjelde tilsvarende for andre av varemerkelovens bestemmelser som har sitt motstykke i varemerkedirektivet og forordning (EU) nr. 207/2009. Staten har da heller ikke hatt innsigelse til Pangea Property Partners anførsel om at varemerkedirektivets artikkel 4 nr. 1 og forordningens artikkel 8 nr. 1 skal tolkes likt.</span>

	<span id="rp-innrykk">(44) Endelig innebærer dette at også praksis ved Den europeiske unions kontor for intellektuell eiendomsrett – European Union Intellectual Property Office (EUIPO) – vil være en relevant rettskilde. Kontoret er en videreføring av det tidligere Office for Harmonization in the Internal Market (OHIM) og er nå forankret i forordning (EU) nr. 207/2009 artikkel 2. Det har myndighet til å innvilge søknader om EU-varemerker. Kontorets praksis er knyttet til forordningen og ikke til direktivet som Norge er bundet av. Avgjørelsene kan overprøves av EU-domstolen.»</span>		<span id="rp-innrykk">(44) Endelig innebærer dette at også praksis ved Den europeiske unions kontor for intellektuell eiendomsrett – European Union Intellectual Property Office (EUIPO) – vil være en relevant rettskilde. Kontoret er en videreføring av det tidligere Office for Harmonization in the Internal Market (OHIM) og er nå forankret i forordning (EU) nr. 207/2009 artikkel 2. Det har myndighet til å innvilge søknader om EU-varemerker. Kontorets praksis er knyttet til forordningen og ikke til direktivet som Norge er bundet av. Avgjørelsene kan overprøves av EU-domstolen.»</span>
Linje 162:		Linje 162:
	Side:8		Side:8

	Ved påstått bruk i strid med registrerte varemerker, skal retten vurdere forholdet mellom de registrerte merkene, og bruken som hevdes å være rettsstridig. I avgjørelsen skal det altså ikke ses hen til hvilke varer som faktisk produseres eller omsettes under de registrerte varemerkene, jf. Rt-1998-1988.		Ved påstått bruk i strid med registrerte varemerker, skal retten vurdere forholdet mellom de registrerte merkene, og bruken som hevdes å være rettsstridig. I avgjørelsen skal det altså ikke ses hen til hvilke varer som faktisk produseres eller omsettes under de registrerte varemerkene, jf. [[Rt-1998-1988]].

	Château Montroses registrerte varemerker skal altså vurderes opp mot Domaine de Mont Roses bruk. Domaine de Mont Roses kommer til uttrykk slik på de aktuelle produktene hvor elementet «Montrose» er benyttet:		Château Montroses registrerte varemerker skal altså vurderes opp mot Domaine de Mont Roses bruk. Domaine de Mont Roses kommer til uttrykk slik på de aktuelle produktene hvor elementet «Montrose» er benyttet:
Linje 259:		Linje 259:
	<span id="rp-innrykk">«A global assessment of the likelihood of confusion implies some interdependence between the relevant factors, and in particular a similarity between the trade marks and between these goods or services. Accordingly, a lesser degree of similarity between these goods or services may be offset by a greater degree of similarity between the marks, and vice versa. The interdependence of these factors is expressly mentioned in the tenth recital of the preamble to the Directive, which states that it is indispensable to give an interpretation of the concept of similarity in relation to the likelihood of confusion, the appreciation of which depends, in particular, on the recognition of the trade mark on the market and the degree of similarity between the mark and the sign and between the goods or services identified.»</span>		<span id="rp-innrykk">«A global assessment of the likelihood of confusion implies some interdependence between the relevant factors, and in particular a similarity between the trade marks and between these goods or services. Accordingly, a lesser degree of similarity between these goods or services may be offset by a greater degree of similarity between the marks, and vice versa. The interdependence of these factors is expressly mentioned in the tenth recital of the preamble to the Directive, which states that it is indispensable to give an interpretation of the concept of similarity in relation to the likelihood of confusion, the appreciation of which depends, in particular, on the recognition of the trade mark on the market and the degree of similarity between the mark and the sign and between the goods or services identified.»</span>

	Videre er det grunn til å fremheve at både direkte og indirekte forveksling kan være aktuelt. Om dette heter det i Rt-2008-1268 avsnitt 42 og 43:		Videre er det grunn til å fremheve at både direkte og indirekte forveksling kan være aktuelt. Om dette heter det i [[Rt-2008-1268]] avsnitt 42 og 43:

	<span id="rp-innrykk">«(42) Det er vanlig å operere med to former for forveksling – direkte og indirekte. Direkte forvekslingsfare foreligger dersom merkene er så like at omsetningskretsen kan komme til å blande de to kjennetegnene eller kjennetegnenes innehavere sammen – kunden velger en vare fra en merkeinnehaver i den tro at den skriver seg fra den andre. I vår sak er partene enige om at forskjellen mellom merkene er så markert at det ikke foreligger fare for direkte forveksling.</span>		<span id="rp-innrykk">«(42) Det er vanlig å operere med to former for forveksling – direkte og indirekte. Direkte forvekslingsfare foreligger dersom merkene er så like at omsetningskretsen kan komme til å blande de to kjennetegnene eller kjennetegnenes innehavere sammen – kunden velger en vare fra en merkeinnehaver i den tro at den skriver seg fra den andre. I vår sak er partene enige om at forskjellen mellom merkene er så markert at det ikke foreligger fare for direkte forveksling.</span>

TOSL-2021-19993 - Sideversjonshistorikk

FredrikL på 7. jan. 2022 kl. 21:06

FredrikL på 5. jan. 2022 kl. 21:53

FredrikL på 5. jan. 2022 kl. 21:43

FredrikL på 5. jan. 2022 kl. 21:42