TOSLO-1990-2315 - Sideversjonshistorikk

FredrikL på 4. nov. 2019 kl. 21:54

2019-11-04T21:54:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 23:54
Linje 79:		Linje 79:
	<span id="rp-innrykk">* * *</span>		<span id="rp-innrykk">* * *</span>

	<span id="rp-tittel">Retten'' skal først bemerke:</span>		<span id="rp-tittel">Retten skal først bemerke:</span>

	Det er i og for seg riktig som saksøkeren påpeker at ordningen med utjamningsrepresentanter innebærer en begrensning i velgernes direkte innflytelse på personvalget når det gjelder disse 8 mandatene. Det er imidlertid vanskelig å se at dette innebærer en endring av Grunnloven som er i strid med Grunnlovens prinsipper eller ånd. Ut fra forståelsen av Grunnlovens [sic] idag representerer neppe § 112 noen rettslig skranke for hvilke grunnlovsendringer Stortinget kan vedta. Den rettslige betydning av forbudet i § 112 mot å gjøre endringer i Grunnlovens ånd og prinsipp, er noe omdiskutert i juridisk litteratur. Det er		Det er i og for seg riktig som saksøkeren påpeker at ordningen med utjamningsrepresentanter innebærer en begrensning i velgernes direkte innflytelse på personvalget når det gjelder disse 8 mandatene. Det er imidlertid vanskelig å se at dette innebærer en endring av Grunnloven som er i strid med Grunnlovens prinsipper eller ånd. Ut fra forståelsen av Grunnlovens [sic] idag representerer neppe § 112 noen rettslig skranke for hvilke grunnlovsendringer Stortinget kan vedta. Den rettslige betydning av forbudet i § 112 mot å gjøre endringer i Grunnlovens ånd og prinsipp, er noe omdiskutert i juridisk litteratur. Det er

FredrikL på 4. nov. 2019 kl. 21:53

2019-11-04T21:53:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 23:53
Linje 34:		Linje 34:
	Ingvaldsen nedla slik endret		Ingvaldsen nedla slik endret

	~~'''~~påstand:~~'''~~		<b>påstand:</b>

	Innføringen av utjevningsmandater ved stortingsvalg oppheves som stridende mot Grunnlovens ånd.		Innføringen av utjevningsmandater ved stortingsvalg oppheves som stridende mot Grunnlovens ånd.
Linje 44:		Linje 44:
	Saksøker tilkjennes saksomkostninger.		Saksøker tilkjennes saksomkostninger.

	<~~nowiki~~>* * *</~~nowiki~~>		<span id="rp-innrykk">* * *</span>

	Staten, representert ved Regjeringsadvokaten, har bl.a. anført:		Staten, representert ved Regjeringsadvokaten, har bl.a. anført:
Linje 63:		Linje 63:
	På vegne av saksøkte nedlegges slik		På vegne av saksøkte nedlegges slik

	~~'''~~påstand:~~'''~~		<b>påstand:</b>

	~~'''~~Prinsipalt:~~'''~~		<b>Prinsipalt:</b>

	Saken avvises.		Saken avvises.

	~~'''~~Subsidiært:~~'''~~		<b>Subsidiært:</b>

	Staten v/Kommunal- og arbeidsdepartementet frifinnes.		Staten v/Kommunal- og arbeidsdepartementet frifinnes.

	~~'''~~I begge tilfelle:~~'''~~		<b>I begge tilfelle:</b>

	Staten tilkjennes saksomkostninger.		Staten tilkjennes saksomkostninger.

	<~~nowiki~~>* * *</~~nowiki~~>		<span id="rp-innrykk">* * *</span>

	''Retten'' skal først bemerke:		<span id="rp-tittel">Retten'' skal først bemerke:</span>

	Det er i og for seg riktig som saksøkeren påpeker at ordningen med utjamningsrepresentanter innebærer en begrensning i velgernes direkte innflytelse på personvalget når det gjelder disse 8 mandatene. Det er imidlertid vanskelig å se at dette innebærer en endring av Grunnloven som er i strid med Grunnlovens prinsipper eller ånd. Ut fra forståelsen av Grunnlovens [sic] idag representerer neppe § 112 noen rettslig skranke for hvilke grunnlovsendringer Stortinget kan vedta. Den rettslige betydning av forbudet i § 112 mot å gjøre endringer i Grunnlovens ånd og prinsipp, er noe omdiskutert i juridisk litteratur. Det er		Det er i og for seg riktig som saksøkeren påpeker at ordningen med utjamningsrepresentanter innebærer en begrensning i velgernes direkte innflytelse på personvalget når det gjelder disse 8 mandatene. Det er imidlertid vanskelig å se at dette innebærer en endring av Grunnloven som er i strid med Grunnlovens prinsipper eller ånd. Ut fra forståelsen av Grunnlovens [sic] idag representerer neppe § 112 noen rettslig skranke for hvilke grunnlovsendringer Stortinget kan vedta. Den rettslige betydning av forbudet i § 112 mot å gjøre endringer i Grunnlovens ånd og prinsipp, er noe omdiskutert i juridisk litteratur. Det er
Linje 99:		Linje 99:
	Side:6		Side:6

	~~'''~~Slutning:~~'''~~		<span id="rp-tittel">Slutning:</span>

	1. Saken avvises.		1. Saken avvises.

FredrikL på 25. apr. 2019 kl. 17:41

2019-04-25T17:41:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2019 kl. 19:41
Linje 9:		Linje 9:
	\|Saksgang=Oslo byrett (sak nr. 2315/89-27-73) - Eidsivating lagmannsrett [[LE-1990-418]] (sak nr. 418/90) - Høyesterett [[HR-1991-77-K - Rt-1991-173\|HR-1991-77-K]]		\|Saksgang=Oslo byrett (sak nr. 2315/89-27-73) - Eidsivating lagmannsrett [[LE-1990-418]] (sak nr. 418/90) - Høyesterett [[HR-1991-77-K - Rt-1991-173\|HR-1991-77-K]]
	\|Parter=Kjell Ingvaldsen (selvprosederende) mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Sveinung Koslung)		\|Parter=Kjell Ingvaldsen (selvprosederende) mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Sveinung Koslung)
	\|Forfatter=~~Byrettsdommer~~ Gunnar Knoph		\|Forfatter=Gunnar Knoph
	\|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§121 Grunnloven §121]		\|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§121 Grunnloven §121]
	}}		}}

FredrikL på 31. jan. 2019 kl. 07:52

2019-01-31T07:52:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 09:52
Linje 3:		Linje 3:
	\|Dato=1990-08-31		\|Dato=1990-08-31
	\|Publisert=TOSLO-1990-2315		\|Publisert=TOSLO-1990-2315
	\|Stikkord=~~utjevningsmandater~~, ~~stortingsvalg~~, Stortinget, Grunnloven, ~~prøvelsesrett~~		\|Stikkord=Utjevningsmandater, Stortingsvalg, Stortinget, Grunnloven, Prøvelsesrett
	\|Sammendrag=Spørsmål om grunnlovsendringen som innførte ordningen med utjevningsmandater er i strid med Grunnloven § 112 (nå [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§121 § 121]) som stridende mot Grunnlovens «ånd».		\|Sammendrag=Spørsmål om grunnlovsendringen som innførte ordningen med utjevningsmandater er i strid med Grunnloven § 112 (nå [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§121 § 121]) som stridende mot Grunnlovens «ånd».

FredrikL på 31. jan. 2019 kl. 07:47

2019-01-31T07:47:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 09:47
Linje 7:		Linje 7:

	Byretten kom til at en slik sak ikke kan tas til behandling av domstolene, og avviste saken. Det ble også uttalt at saksøkeren heller ikke hadde rettslig interesse i et slikt søksmål.		Byretten kom til at en slik sak ikke kan tas til behandling av domstolene, og avviste saken. Det ble også uttalt at saksøkeren heller ikke hadde rettslig interesse i et slikt søksmål.
	\|Saksgang=Oslo byrett (~~saksnr~~.: 2315/89-27-73)~~, påkjært til~~ Eidsivating lagmannsrett [[LE-1990-418]] (~~saksnr~~. 418/90), Høyesterett [[Rt-1991-173\|~~Rt.~~ 1991 ~~s. 173~~]]		\|Saksgang=Oslo byrett (sak nr. 2315/89-27-73) - Eidsivating lagmannsrett [[LE-1990-418]] (sak nr. 418/90) - Høyesterett [[HR-1991-77-K - Rt-1991-173\|HR-1991-77-K]]
	\|Parter=Kjell Ingvaldsen (selvprosederende) mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Sveinung Koslung)		\|Parter=Kjell Ingvaldsen (selvprosederende) mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Sveinung Koslung)
	\|Forfatter=Byrettsdommer Gunnar Knoph		\|Forfatter=Byrettsdommer Gunnar Knoph
Linje 28:		Linje 28:
	"I systemet med utjevningsmandater tas det for gitt at en stemme avgitt for en gruppe er en uforbeholden støtte til alle personer innen denne gruppen, uansett disses forskjellige meninger. Innen et parti er det vanligvis en viss spredning av medlemmenes holdninger. Dessuten hender det at den enkelte velger ikke finner en liste hvor han er enig med de prinsipper dennes kandidater ønsker å fremme, men er nødt til å velge den liste hvor han finner de fornuftigste kandidatene, og derfor kan ta sjansen på at disse (eventuelt de han ikke stryker) vil gi landet et best mulig styre i valgperioden. Når man tar hensyn til dette finner man at det nåværende tilfeldige systemet for utjevningsmandater kan føre til at en persons stemme blir direkte til skade for de saker han ønsket fremme.		"I systemet med utjevningsmandater tas det for gitt at en stemme avgitt for en gruppe er en uforbeholden støtte til alle personer innen denne gruppen, uansett disses forskjellige meninger. Innen et parti er det vanligvis en viss spredning av medlemmenes holdninger. Dessuten hender det at den enkelte velger ikke finner en liste hvor han er enig med de prinsipper dennes kandidater ønsker å fremme, men er nødt til å velge den liste hvor han finner de fornuftigste kandidatene, og derfor kan ta sjansen på at disse (eventuelt de han ikke stryker) vil gi landet et best mulig styre i valgperioden. Når man tar hensyn til dette finner man at det nåværende tilfeldige systemet for utjevningsmandater kan føre til at en persons stemme blir direkte til skade for de saker han ønsket fremme.

	~~[side~~ 3]		Side:3

	Med dette systemet er det ikke lenger velgerne som bestemmer hvem som skal velges, men matematiske tilfeldigheter."		Med dette systemet er det ikke lenger velgerne som bestemmer hvem som skal velges, men matematiske tilfeldigheter."
Linje 55:		Linje 55:
	Når det gjelder domstolenes kompetanse til å overprøve Stortinget avgjørelser om valg, vises det til følgende sitat fra Castberg, Den norske Statsforfatningen (1964-utgaven, bind I, s. 270):"		Når det gjelder domstolenes kompetanse til å overprøve Stortinget avgjørelser om valg, vises det til følgende sitat fra Castberg, Den norske Statsforfatningen (1964-utgaven, bind I, s. 270):"

	~~[side~~ 4]		Side:4

	"Stortingets myndighet til å bedømme lovligheten av fullmaktene er, på samme måte som myndigheten til å avgjøre stemmerettstvister etter Grunnlovens § 55, av judisiell art. Det er domsmyndighet som bare kan utøves av Stortinget selv, myndigheten kan ikke delegeres til andre statsorganger[sic]."		"Stortingets myndighet til å bedømme lovligheten av fullmaktene er, på samme måte som myndigheten til å avgjøre stemmerettstvister etter Grunnlovens § 55, av judisiell art. Det er domsmyndighet som bare kan utøves av Stortinget selv, myndigheten kan ikke delegeres til andre statsorganger[sic]."
Linje 83:		Linje 83:
	Det er i og for seg riktig som saksøkeren påpeker at ordningen med utjamningsrepresentanter innebærer en begrensning i velgernes direkte innflytelse på personvalget når det gjelder disse 8 mandatene. Det er imidlertid vanskelig å se at dette innebærer en endring av Grunnloven som er i strid med Grunnlovens prinsipper eller ånd. Ut fra forståelsen av Grunnlovens [sic] idag representerer neppe § 112 noen rettslig skranke for hvilke grunnlovsendringer Stortinget kan vedta. Den rettslige betydning av forbudet i § 112 mot å gjøre endringer i Grunnlovens ånd og prinsipp, er noe omdiskutert i juridisk litteratur. Det er		Det er i og for seg riktig som saksøkeren påpeker at ordningen med utjamningsrepresentanter innebærer en begrensning i velgernes direkte innflytelse på personvalget når det gjelder disse 8 mandatene. Det er imidlertid vanskelig å se at dette innebærer en endring av Grunnloven som er i strid med Grunnlovens prinsipper eller ånd. Ut fra forståelsen av Grunnlovens [sic] idag representerer neppe § 112 noen rettslig skranke for hvilke grunnlovsendringer Stortinget kan vedta. Den rettslige betydning av forbudet i § 112 mot å gjøre endringer i Grunnlovens ånd og prinsipp, er noe omdiskutert i juridisk litteratur. Det er

	~~[side~~ 5]		Side:5

	imidlertid enighet om at det er Stortinget som fortolker denne bestemmelsen og at en grunnlovsendring som er vedtatt på den måten § 112 foreskriver, under enhver omstendighet er rettslig bindende.		imidlertid enighet om at det er Stortinget som fortolker denne bestemmelsen og at en grunnlovsendring som er vedtatt på den måten § 112 foreskriver, under enhver omstendighet er rettslig bindende.
Linje 97:		Linje 97:
	Resultatet må da bli at saksøktes prinsipale påstand tas til følge. Likeledes må kravet om saksomkostninger - som meget moderat er satt til kr. 2.500,- - tas til følge, jfr. tvistemålslovens § 172, 1. ledd.		Resultatet må da bli at saksøktes prinsipale påstand tas til følge. Likeledes må kravet om saksomkostninger - som meget moderat er satt til kr. 2.500,- - tas til følge, jfr. tvistemålslovens § 172, 1. ledd.

	~~[side~~ 6]		Side:6

	'''Slutning:'''		'''Slutning:'''

	1. Saken avvises.		1. Saken avvises.

	2. Staten tilkjennes saksomkostninger med kr. 2.500,-.		2. Staten tilkjennes saksomkostninger med kr. 2.500,-. – totusenfemhundre 0/100.

	~~– totusenfemhundre 0/100.~~		3. Oppfyllelsesfristen settes til 2 – to – uker fra forkynnelse av denne kjennelse.

	3. Oppfyllelsesfristen settes til 2 – to – uker fra forkynnelse av denne kjennelse.

	[[Kategori:Tingretter]]		[[Kategori:Tingretter]]

FredrikL på 25. okt. 2018 kl. 20:37

2018-10-25T20:37:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2018 kl. 22:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{Tingretter		{{Tingretter
	\|Instans=Oslo byrett		\|Instans=Oslo byrett - Kjennelse
	\|Dato=1990-08-31		\|Dato=1990-08-31
	\|Publisert=TOSLO-1990-2315		\|Publisert=TOSLO-1990-2315
Linje 7:		Linje 7:

	Byretten kom til at en slik sak ikke kan tas til behandling av domstolene, og avviste saken. Det ble også uttalt at saksøkeren heller ikke hadde rettslig interesse i et slikt søksmål.		Byretten kom til at en slik sak ikke kan tas til behandling av domstolene, og avviste saken. Det ble også uttalt at saksøkeren heller ikke hadde rettslig interesse i et slikt søksmål.
	\|Saksgang=Oslo byrett (saksnr.: 2315/89-27-73), påkjært til Eidsivating lagmannsrett [[LE-1990-418]] (~~saknr~~. 418/90), Høyesterett [[Rt-1991-173\|Rt. 1991 s. 173]]		\|Saksgang=Oslo byrett (saksnr.: 2315/89-27-73), påkjært til Eidsivating lagmannsrett [[LE-1990-418]] (saksnr. 418/90), Høyesterett [[Rt-1991-173\|Rt. 1991 s. 173]]
	\|Parter=Kjell Ingvaldsen (selvprosederende) mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Sveinung Koslung)		\|Parter=Kjell Ingvaldsen (selvprosederende) mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Sveinung Koslung)
	\|Forfatter=Byrettsdommer Gunnar Knoph		\|Forfatter=Byrettsdommer Gunnar Knoph

FredrikL på 25. okt. 2018 kl. 20:26

2018-10-25T20:26:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2018 kl. 22:26
Linje 10:		Linje 10:
	\|Parter=Kjell Ingvaldsen (selvprosederende) mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Sveinung Koslung)		\|Parter=Kjell Ingvaldsen (selvprosederende) mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Sveinung Koslung)
	\|Forfatter=Byrettsdommer Gunnar Knoph		\|Forfatter=Byrettsdommer Gunnar Knoph
			\|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§121 Grunnloven §121]
	}}		}}
	Oslo byrett behandlet tirsdag den 28. august 1990 søksmål vedrørende enkelte sider ved den norske valgordning anlagt av Kjell Ingvaldsen mot Staten. Saksøkeren argumenterer med at innføringen av ordningen med utjamningsmandater er i strid med Grunnlovens § 112.		Oslo byrett behandlet tirsdag den 28. august 1990 søksmål vedrørende enkelte sider ved den norske valgordning anlagt av Kjell Ingvaldsen mot Staten. Saksøkeren argumenterer med at innføringen av ordningen med utjamningsmandater er i strid med Grunnlovens § 112.

FredrikL på 25. okt. 2018 kl. 20:25

2018-10-25T20:25:19Z

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 |Publisert=TOSLO-1990-2315
 |Stikkord=utjevningsmandater, stortingsvalg, Stortinget, Grunnloven, prøvelsesrett
-|Sammendrag=Spørsmål om grunnlovsendringen som innførte ordningen med utjevningsmandater er i strid med Grunnloven § 112 (nå [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/%C2%A7121#%C2%A7121 § 121]) som stridende mot Grunnlovens «ånd».
+|Sammendrag=Spørsmål om grunnlovsendringen som innførte ordningen med utjevningsmandater er i strid med Grunnloven § 112 (nå [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§121 § 121]) som stridende mot Grunnlovens «ånd».
 Byretten kom til at en slik sak ikke kan tas til behandling av domstolene, og avviste saken. Det ble også uttalt at saksøkeren heller ikke hadde rettslig interesse i et slikt søksmål.
-|Saksgang=Påkjært til Eidsivating lagmannsrett [[LE-1990-418]] (kjæremålssak nr. 418/90), Høyesterett [[Rt-1991-173|Rt. 1991 s. 173]]
+|Saksgang=Oslo byrett (saksnr.: 2315/89-27-73), påkjært til Eidsivating lagmannsrett [[LE-1990-418]] (saknr. 418/90), Høyesterett [[Rt-1991-173|Rt. 1991 s. 173]]
-|Parter=Kjell Ingvaldsen mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet
+|Parter=Kjell Ingvaldsen (selvprosederende) mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Sveinung Koslung)
 |Forfatter=Byrettsdommer Gunnar Knoph
 }}
 Oslo byrett behandlet tirsdag den 28. august 1990 søksmål vedrørende enkelte sider ved den norske valgordning anlagt av Kjell Ingvaldsen mot Staten. Saksøkeren argumenterer med at innføringen av ordningen med utjamningsmandater er i strid med Grunnlovens § 112.

FredrikL på 25. okt. 2018 kl. 20:14

2018-10-25T20:14:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2018 kl. 22:14
Linje 7:		Linje 7:

	Byretten kom til at en slik sak ikke kan tas til behandling av domstolene, og avviste saken. Det ble også uttalt at saksøkeren heller ikke hadde rettslig interesse i et slikt søksmål.		Byretten kom til at en slik sak ikke kan tas til behandling av domstolene, og avviste saken. Det ble også uttalt at saksøkeren heller ikke hadde rettslig interesse i et slikt søksmål.
	\|Saksgang=Påkjært til Eidsivating lagmannsrett LE-1990-418 (kjæremålssak nr. 418/90), Høyesterett [[Rt-1991-173\|Rt. 1991 s. 173]]		\|Saksgang=Påkjært til Eidsivating lagmannsrett [[LE-1990-418]] (kjæremålssak nr. 418/90), Høyesterett [[Rt-1991-173\|Rt. 1991 s. 173]]
	\|Parter=Kjell Ingvaldsen mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet		\|Parter=Kjell Ingvaldsen mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet
	\|Forfatter=Byrettsdommer Gunnar Knoph		\|Forfatter=Byrettsdommer Gunnar Knoph

FredrikL på 25. okt. 2018 kl. 20:13

2018-10-25T20:13:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2018 kl. 22:13
Linje 2:		Linje 2:
	\|Instans=Oslo byrett		\|Instans=Oslo byrett
	\|Dato=1990-08-31		\|Dato=1990-08-31
	\|Publisert=~~Sak nr.: 2315/89~~-27-73		\|Publisert=TOSLO-1990-2315
	\|Stikkord=utjevningsmandater, stortingsvalg, Stortinget, Grunnloven, prøvelsesrett		\|Stikkord=utjevningsmandater, stortingsvalg, Stortinget, Grunnloven, prøvelsesrett
	\|Sammendrag=Spørsmål om grunnlovsendringen som innførte ordningen med utjevningsmandater er i strid med Grunnloven § 112 (nå [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/%C2%A7121#%C2%A7121 § 121]) som stridende mot Grunnlovens «ånd».		\|Sammendrag=Spørsmål om grunnlovsendringen som innførte ordningen med utjevningsmandater er i strid med Grunnloven § 112 (nå [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/%C2%A7121#%C2%A7121 § 121]) som stridende mot Grunnlovens «ånd».

	Byretten kom til at en slik sak ikke kan tas til behandling av domstolene, og avviste saken. Det ble også uttalt at saksøkeren heller ikke hadde rettslig interesse i et slikt søksmål.		Byretten kom til at en slik sak ikke kan tas til behandling av domstolene, og avviste saken. Det ble også uttalt at saksøkeren heller ikke hadde rettslig interesse i et slikt søksmål.
	\|Saksgang=Påkjært til Eidsivating lagmannsrett (kjæremålssak nr. 418/90), Høyesterett, [[Rt-1991-173\|Rt. 1991 s. 173]]		\|Saksgang=Påkjært til Eidsivating lagmannsrett LE-1990-418 (kjæremålssak nr. 418/90), Høyesterett [[Rt-1991-173\|Rt. 1991 s. 173]]
	\|Parter=Kjell Ingvaldsen mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet		\|Parter=Kjell Ingvaldsen mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet
	\|Forfatter=Byrettsdommer Gunnar Knoph		\|Forfatter=Byrettsdommer Gunnar Knoph