FredrikL på 30. jul. 2020 kl. 18:34

2020-07-30T18:34:06Z

Ny side

{{Tingretter
|Instans=Oslo tingrett - Kjennelse
|Dato=2020-06-20
|Publisert=TOSLO-2020-89552
|Stikkord=(Jensen-saken), Straffeprosess, Narkotikaforbrytelse, Korrupsjon, Varetektsfengsling
|Sammendrag=Saken gjaldt begjæring om varetektsfengsling i sak hvor domfelte var dømt til 21 års fengsel i lagmannsretten, men hvor dommen var anket til Høyesterett og derfor ikke rettskraftig.

Den tidligere politimannen Eirik Jensen ble av lagmannsretten ([[LB-2017-170785]]) funnet skyldig i grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av narkotika. Jensen ble dømt til 21 års fengsel og inndragning av 1.418.000 kroner. Etter domsavsigelsen begjærte Spesialenheten for politisaker Jensen varetektsfengslet og begrunnet det med at det ville være «egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse» dersom domfelte var på frifot. Forsvarer anførte at skyldspørsmålet ikke var endelig avgjort, da dommen var anket til Høyesterett.

Etter en samlet vurdering kom tingretten under tvil til at begjæringen ikke ble tatt til følge og at Jensen skulle løslates. Aktor anket kjennelsen og ba om at anken ble gitt oppsettende virkning. Forsvarer motsatte seg at anken skulle gis oppsettende virkning. Retten tok begjæringen om oppsettende virkning til følge.
|Saksgang=Oslo tingrett TOSLO-2020-89552 (sak nr. 20-089552ENE-OTIR/04) - Borgarting lagmannsrett [[LB-2020-89585]] - Oslo tingrett [[TOSLO-2020-101113]] - Borgarting lagmannsrett [[LB-2020-102624]] - Anket til Høyesterett
|Parter=Påtalemyndigheten mot Eirik Jensen (advokat John Christian Elden)
|Forfatter=Tingrettsdommer Yngvild Thue
|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§171 Straffeprosessloven (1981) §171], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§171 §172], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a5 Menneskerettsloven (1999) EMKN A5]
}}
Eirik Jensen, født xx.xx.1957, ble i Borgarting lagmannsretts dom 19. juni 2020 ([[LB-2017-170785]]) dømt til 21 års fengsel for medvirkning til overtredelse av straffeloven (1902) § 162 tredje ledd (grov narkotikaforbrytelse av et meget betydelig kvantum og under særlig skjerpende omstendigheter) og straffeloven (1902) § 276 b), jf. § 276 a) (grov korrupsjon). Han ble pågrepet i rettslokalet samme dag.

Spesialenheten for politisaker har i påtegning 19. juni 2020 begjært kjennelse for varetektsfengsling av Jensen i medhold av straffeprosessloven § 172 første ledd bokstav a) for et tidsrom av 4 uker. Spesialenheten har anført at det er «egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse» dersom domfelte er på frifot. Det er vist til at Jensen over en lang periode har medvirket til innførsel av narkotika til landet i et svært stort omfang. Han har bistått en organisert, profesjonell samfunnsskadelig narkotikavirksomhet med innførsel av 13,8 tonn hasj til Norge og det følger av dommen at domfelte har hatt en sentral rolle. Samtidig hadde han som polititjenestemann som oppgave å beskytte samfunnet mot kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet. Jensens handlinger har undergravd politiets samfunnsoppdrag og handlingene innebærer et grovt tillitsbrudd. Saken har vært gjenstand for en betydelig mediedekning noe som innebærer at allmennheten er godt kjent med grunnlaget for tiltalen og domstolens begrunnelse for domfellelse. Selv om domfelte har vært på frifot siden mai 2014 er det grunnlag for bruk av rettshåndhevelsesarrest som en følge av at skyldspørsmålet er endelig avgjort ved lagmannsrettens dom.

Forsvarer har påpekt at det ikke er korrekt at skyldspørsmålet er endelig avgjort. Dommen er anket til Høyesterett og anken blant annet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovforståelse. Dersom anken fører frem kan dette lede til enten en frifinnelse eller en opphevelse av lagmannsrettens dom. Saken står derfor i samme stilling i dag som ved tingrettens dom 18. september 2017. Det anføres at en løslatelse ikke er egnet til å støte den allmenne rettsfølelse. Det er vist til at grove narkotikaforbrytelser ikke lenger er i kjerneområdet for av rettshåndhevelsesarrest og må således benyttes med stor varsomhet i slike saker. Skyldspørsmålet er ikke endelig avgjort og Jensen har ikke vært varetektsfengslet siden 2014. Det foreligger heller ikke fluktfare.

Rettens vurdering

Etter straffeprosessloven § 172 første ledd bokstav a) kan den som mistenkes for lovbrudd som kan medføre en straff av fengsel i mer enn 10 år, pågripes dersom det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken, selv om vilkårene i straffeprosessloven § 171 ikke er oppfylt. Ved vurderingen av pågripelse kan skje skal det «særlig legges vekt på om det er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape

Side:2

utrygghet dersom mistenkte er på frifot. I denne saken er det alternativet «støte allmennhetens rettsfølelse» som er aktuelt.

Eirik Jensen ble ved Borgarting lagmannsretts dom 19. juni 2020 dømt til 21 års fengsel for grov narkotikaovertredelse og grov korrupsjon. Det er ikke tvil om at dommen oppfyller det kvalifiserte mistankekravet i § 172 første ledd bokstav a).

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at dette formelle kravet er oppfylt. Det må i tillegg foretas en bred helhetsvurdering av de samfunnsmessige behov og rettshåndhevelseshensyn som ligger til grunn for bestemmelsen. Disse hensyn må avveies mot siktedes interesser. Det sentrale formålet med bestemmelsen er å motvirke at folk mister tillit til rettssystemet ved at personer som begår alvorlige forbrytelser går fri. Det er ikke tilstrekkelig å foreta en abstrakt vurdering av om hensynet til rettshåndhevelsen eller samfunnets behov tilsier fengsling, men det må angis hvilke konkrete omstendigheter som har betydning. Det er imidlertid ikke et krav at det er en nærliggende og konkret fare i den aktuelle saken for at en løslatelse faktisk vil vekke en slik allmenn reaksjon.

Bestemmelsen i straffeprosessloven § 172 må tolkes i lys av bestemmelsens i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 5. nr. 1 a) og artikkel 5 nr. 3. Bruk av rettshåndhevelsesarrest er i seg selv ikke i strid med EMK og Høyesterett har i en rekke avgjørelser understreket at straffeprosessloven § 172 må anvendes med «stor varsomhet», jf. [[Rt-2002-842]] med videre henvisninger. Dette gjelder særlig dersom man er utenfor kjerneområdet til bestemmelsen, jf. [[Rt-2003-974]]. Det er også i rettspraksis lagt til grunn at behovet for å anvende rettshåndhevelsesarrest vil variere avhengig av lovbruddets art, jf. blant annet [[Rt-2002-315]], og det er fremhevet at behovet for bruk av rettshåndhevelsesarrest vil kunne avta når det har gått en viss tid siden lovbruddet, jf. [[Rt-2002-842]] med videre henvisninger.

Kjerneområdet for bruk av rettshåndhevelsesarrest i dag er volds- og sedelighetssaker, herunder drap. Domfellelsen i Borgarting lagmannsretts dom 19. juni 2020 gjelder grov narkotikaforbrytelse og grovt underslag og retten legger til grunn at begge forhold ligger utenfor kjerneområdet for anvendelse av § 172 i dag. Grove narkotikalovbrudd har imidlertid i noen utstrekning begrunnet bruk av straffeprosessloven § 172, men det er da understreket at bestemmelsen må benyttes med «stor varsomhet», jf. ovenfor.

Avgjørelsen byr på tvil.

Når det gjelder domfellelsen for grovt narkotikaovertredelse ble Jensen domfelt for medvirkning til innførsel eller forsøk på innførsel av 13,8 tonn hasj over en periode på omlag 10 år. Det er i dommen lagt til grunn at han hadde en sentral rolle i forbindelse med innførselen av narkotika samtidig som han i denne perioden hadde lederstillinger i Oslo politidistrikt. Retten er enig med Spesialenheten i at det forhold at lovbruddene er begått av en

Side:3

profilert polititjenestemann i nær tilknytning til hans virke i politiets tjeneste taler for at en løslatelse vil kunne være egnet til å støte den allmenne rettsfølelse. Jensen hadde lederstillinger i politiet og hans oppgave var å bekjempe kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet. Disse handlingene innebærer grove tillitsbrudd og undergraver politiets samfunnsoppdrag.

Den omfattende mediedekning som saken har hatt både i etterforskingsfasen og gjennom behandlingen i to rettsinstanser har videre ført til at allmennheten er godt kjent med hvilke forhold tiltalen gjelder, hvilke bevis som har vært ført og rettens begrunnelse for domfellelse. Også disse forhold trekker i retning av at det vil støte den allmenne rettsfølelse dersom Jensen nå løslates.

På den annen side er det lang tid siden lovbruddene ble begått og Jensen har i hele denne perioden vært varetektsfengslet i 111 dager fra januar 2014 til mai 2014. Etter dette tidspunktet har Jensen vært på frifot. Han ble ikke pågrepet og begjært varetektsfengslet etter at Oslo tingrett 18. september 2017 avsa dom på 21 års fengsel for de samme forhold som gårsdagens domfellelse. Spesialenheten har heller ikke senere begjært Jensen varetektsfengslet. Dette taler etter rettens syn klart mot bruk av rettshåndhevelsesarrest i dag.

Spesialenheten har anført at skyldspørsmålet er endelig avgjort ved Borgarting lagmannsretts dom og at dette begrunner bruk av rettshåndhevelsesarrest i dag. Det er ikke anført andre forhold som er endret siden domfellelsen i Oslo tingrett. Retten legger til grunn at lagmannsrettens dom er anket og er således enig med forsvarer i at skyldspørsmålet ikke er endelig avgjort før Høyesterett har tatt stilling til anken.

Etter en samlet vurdering av disse forhold har retten kommet til at Jensen skal løslates. Med utgangspunkt i at rettshåndhevelsesarrest skal benyttes med stor varsomhet i saker som gjelder overtredelse av narkotikalovgivningen, har retten lagt avgjørende vekt på at Jensen har vært på frifot gjennom mesteparten av etterforskingen av saken, under behandlingen av saken i Oslo tingrett og gjennom to ankeforhandlinger i lagmannsretten. I hele denne perioden har saken vært gjenstand for en omfattende mediedekning hvor allmennheten vært kjent med saken alvor og omfang, uten at det er anført at dette var egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse. Retten kan ikke se at lagmannsrettens domfellelse, som foreløpig ikke er rettskraftig, endrer dette.

Begjæringen tas etter dette ikke til følge.

Retten hevet kl. 15.15.

<center>SLUTNING</center>

Eirik Jensen, født xx.xx.1957, løslates.

<center>---------</center>

Kjennelsen ble lest opp for domfelte og aktor, som ble gjort kjent med reglene for anke, og fristen og framgangsmåten for anke.

Aktor anket kjennelsen og ba om at anken ble gitt oppsettende virkning. Forsvarer motsatte seg at anken skulle gis oppsettende virkning. Retten tok begjæringen om oppsettende virkning til følge.

Aktor meddelte at politiet vil sende lagmannsretten støtteskriv til anken innen mandag 22. juni 2020 kl. 12.00. Forsvareren opplyste at en eventuell uttalelse til støtteskrivet vil bli sendt til lagmannsretten innen mandag 22. juni 2020 kl. 16.00.

[[Kategori:Tingretter]]

TOSLO-2020-89552 - Sideversjonshistorikk

FredrikL på 30. jul. 2020 kl. 18:34