| Visningstittel | LE-1986-262 |
| Standardsorteringsnøkkel | LE-1986-262 |
| Sidestørrelse (i byte) | 16 371 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 127138 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Talt som innholdsside | Ja |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 22. okt. 2018 kl. 04:25 |
| Siste bidragsyter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 22. okt. 2018 kl. 04:25 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | Saken gjelder krav om odelsløsning av eiendommen "Søndre Bråten", gnr. 139, bnr. 12 i Aurskog-Høland. Søndre Bråten er en jordbrukseiendom på ca 51 dekar, hvorav ca 45 dekar er dyrket. Eiendommen ble kjøpt av Ole Kr. Sundby 21. februar 1939. Sundby drev eiendommen sammen med sin hustru Pauline frem til sin død 6. juni 1971. Deretter satt Pauline Sundby i uskifte til hun døde 1. november 1978. Ektefellene fullførte odelshevd i 1959. De hadde 8 barn, i aldersrekkefølge: Arne født 1922, Margit født 1925, Per født 1927, Henry født 1929, Oddrunn født 1931, Leif født 1934, Idar født 1938 og Gunnar født 1941. Etter Pauline Sundbys død ble Søndre Bråten skjøtet fra de øvrige 7 arvinger til eldste sønn Arne Sundby 19. november 1979. Arne overdro eiendommen til sin nest yngste bror Idar ved skjøte tinglyst 16. desember 1983. Broren Leif Sundby tok 5. desember 1985 ut stevning mot Idar for å løse gården på odel. Idar Sundby gjorde gjeldende at odelsløsning burde nektes med hjemmel i unntaksbestemmelsen i odelsloven §21. Det ble besluttet at spørsmålet om løsningsretten skulle avgjøres før odelstaksten, jfr. odelsloven §64. |
