| Visningstittel | Rt-1979-7 |
| Standardsorteringsnøkkel | Rt-1979-7 |
| Sidestørrelse (i byte) | 14 321 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 168672 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 22. okt. 2018 kl. 07:51 |
| Siste bidragsyter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 22. okt. 2018 kl. 07:51 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | Dommer Sinding-Larsen: Brødrene Ole Martin Bulling, født 1889, og Aksel Julius Bulling, født 1895, eide hver sin ideelle halvdel av eiendommen Bulling, gnr. 37 bnr. 1 i Steinkjer. Eiendommen hadde tidligere tilhørt deres far. Ole Martin Bulling døde den 20. november 1974 og Aksel Julius Bulling den 27. februar 1975. Begge brødre var ugifte og barnløse. Da Aksel Julius Bulling døde, hadde arvingene i brorens bo ikke overtatt dette til privat skifte, og det var heller ikke åpnet offentlig skifte, selv om fristen for gjeldsovertakelse i skifteloven §83 var utløpt. Etter Aksel Julius Bullings død ble det begjært offentlige skifte av begge boer. Under skiftebehandlingen gjorde Birgit Gustad, som var sønnedatter av Ole Martin og Aksel Julius Bullings avdøde halvsøster Berntine Viken, og Petra Berntsen, som var datter av Berntine Viken, krav på å få hele eiendommen Bulling utlagt til seg i kraft av odelsrett. Tvisten ble av Inderøy skifterett overført til søksmåls former, og skifteretten avsa den 1. desember 1976 dom med slik domsslutning: |
