LB-1995-2216: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 23:

}}

A, f. ~~august~~ 1948, ble i 1986 ansatt som økonomidirektør i X AS, og ble året etter administrerende direktør i selskapet. Antall ansatte økte fra 3 til 18, og fra 1991 delte hun den reelle daglige ledelse med B. Det var da tilsiktet å rekruttere ny administrerende direktør, og i oktober 1993 ble C ansatt i denne stillingen. I januar 1994 ble A rammet av kreft og erklært 100% sykmeldt, men ble etter behandling på Radiumhospitalet 50% friskmeldt i september s.å. Etter varsel om gjenopptagelse av arbeidet ble hun meddelt at bedriften ikke lenger hadde arbeide for henne, og mottok skriftlig oppsigelse den 1. november 94 til fratredelse 31. januar 1995. I brev av 24. s.m. ga selskapet nærmere begrunnelse, nemlig at X AS var i økonomisk krise og måtte rasjonalisere. As stilling var bortfalt, og det var ikke mulig gå finne annet passende arbeid ut fra hennes kvalifikasjoner. Man hadde også lagt noe vekt på at hun uberettiget hadde tatt ut kr 180.000,- fra selskapet, som var lovet nedbetalt uten at dette var etterkommet. Tillitsforholdet mellom selskapet og A var derfor ikke det beste.

A, f. xx.xx.1948, ble i 1986 ansatt som økonomidirektør i X AS, og ble året etter administrerende direktør i selskapet. Antall ansatte økte fra 3 til 18, og fra 1991 delte hun den reelle daglige ledelse med B. Det var da tilsiktet å rekruttere ny administrerende direktør, og i oktober 1993 ble C ansatt i denne stillingen. I januar 1994 ble A rammet av kreft og erklært 100% sykmeldt, men ble etter behandling på Radiumhospitalet 50% friskmeldt i september s.å. Etter varsel om gjenopptagelse av arbeidet ble hun meddelt at bedriften ikke lenger hadde arbeide for henne, og mottok skriftlig oppsigelse den 1. november 94 til fratredelse 31. januar 1995. I brev av 24. s.m. ga selskapet nærmere begrunnelse, nemlig at X AS var i økonomisk krise og måtte rasjonalisere. As stilling var bortfalt, og det var ikke mulig gå finne annet passende arbeid ut fra hennes kvalifikasjoner. Man hadde også lagt noe vekt på at hun uberettiget hadde tatt ut kr 180.000,- fra selskapet, som var lovet nedbetalt uten at dette var etterkommet. Tillitsforholdet mellom selskapet og A var derfor ikke det beste.

Etter forgjeves forhandlinger anla A søksmål for Drammen byrett med påstand om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig, og selskapet tok til gjenmæle og begjærte rettens kjennelse for at saksøker også skulle fratre under saksgangen, jf. arbeidsmiljøloven §61 nr. 4. For det tilfellet at arbeidsgiver ikke fikk medhold i ugyldighetsspørsmålet, ba man om dom for at arbeidsforholdet likevel skulle opphøre, jf. arbeidsmiljøloven §62 første ledd 2 pkt. Byretten avsa den 15. juni 1995 dom og kjennelse med slik domsslutning:

@@ Linje 23: / Linje 23: @@
 }}
-A, f. august 1948, ble i 1986 ansatt som økonomidirektør i X AS, og ble året etter administrerende direktør i selskapet. Antall ansatte økte fra 3 til 18, og fra 1991 delte hun den reelle daglige ledelse med B. Det var da tilsiktet å rekruttere ny administrerende direktør, og i oktober 1993 ble C ansatt i denne stillingen. I januar 1994 ble A rammet av kreft og erklært 100% sykmeldt, men ble etter behandling på Radiumhospitalet 50% friskmeldt i september s.å. Etter varsel om gjenopptagelse av arbeidet ble hun meddelt at bedriften ikke lenger hadde arbeide for henne, og mottok skriftlig oppsigelse den 1. november 94 til fratredelse 31. januar 1995. I brev av 24. s.m. ga selskapet nærmere begrunnelse, nemlig at X AS var i økonomisk krise og måtte rasjonalisere. As stilling var bortfalt, og det var ikke mulig gå finne annet passende arbeid ut fra hennes kvalifikasjoner. Man hadde også lagt noe vekt på at hun uberettiget hadde tatt ut kr 180.000,- fra selskapet, som var lovet nedbetalt uten at dette var etterkommet. Tillitsforholdet mellom selskapet og A var derfor ikke det beste.
+A, f. xx.xx.1948, ble i 1986 ansatt som økonomidirektør i X AS, og ble året etter administrerende direktør i selskapet. Antall ansatte økte fra 3 til 18, og fra 1991 delte hun den reelle daglige ledelse med B. Det var da tilsiktet å rekruttere ny administrerende direktør, og i oktober 1993 ble C ansatt i denne stillingen. I januar 1994 ble A rammet av kreft og erklært 100% sykmeldt, men ble etter behandling på Radiumhospitalet 50% friskmeldt i september s.å. Etter varsel om gjenopptagelse av arbeidet ble hun meddelt at bedriften ikke lenger hadde arbeide for henne, og mottok skriftlig oppsigelse den 1. november 94 til fratredelse 31. januar 1995. I brev av 24. s.m. ga selskapet nærmere begrunnelse, nemlig at X AS var i økonomisk krise og måtte rasjonalisere. As stilling var bortfalt, og det var ikke mulig gå finne annet passende arbeid ut fra hennes kvalifikasjoner. Man hadde også lagt noe vekt på at hun uberettiget hadde tatt ut kr 180.000,- fra selskapet, som var lovet nedbetalt uten at dette var etterkommet. Tillitsforholdet mellom selskapet og A var derfor ikke det beste.
 Etter forgjeves forhandlinger anla A søksmål for Drammen byrett med påstand om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig, og selskapet tok til gjenmæle og begjærte rettens kjennelse for at saksøker også skulle fratre under saksgangen, jf. arbeidsmiljøloven §61 nr. 4. For det tilfellet at arbeidsgiver ikke fikk medhold i ugyldighetsspørsmålet, ba man om dom for at arbeidsforholdet likevel skulle opphøre, jf. arbeidsmiljøloven §62 første ledd 2 pkt. Byretten avsa den 15. juni 1995 dom og kjennelse med slik domsslutning: