Rettspraksis.no:Ofte stilte spørsmål: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 10. des. 2018 kl. 18:40

Her finner du svar på ofte stilte spørsmål.

Hvem står bak Rettspraksis.no?

Fredrik Ljone er initiativtaker og redaktør, og sammen med ham har en fantastisk dugnadsgjeng muliggjort prosjektet. Håkon Wium Lie, som ledet arbeidet med Norges loWWWer i 1994, og Arthur Cideron er blant de frivillige. Rettspraksis.no er et privat idéelt initiativ og det står ingen kommersielle interesser bak.

Er rettsavgjørelser beskyttet av opphavsrett?

Rettsavgjørelser er offentlige dokumenter. Det er derfor Åndsverkloven (2018) § 14 uttrykkelig sier at "...rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven.".

Er det lov å publisere rettsavgjørelser?

Hovedregelen er at alle rettsavgjørelser kan gjengis offentlig hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov, jf. Domstolloven (1915) § 124. Det er derfor rettsavgjørelser, som i mange tilfeller omtaler ellers private ting, er merket med "Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse".

Det følger av Forskrift om offentlighet i rettspleien § 11 tredje ledd bokstav a og b at særlig sensitive opplysninger i straffe- og familiesaker må anonymiseres før publisering.

Retten til publisering er dessuten beskyttet av ytringsfriheten i Grunnloven (1814) § 100.

Må man ha konsesjon for å publisere rettsavgjørelser?

Noen rettsavgjørelser inneholder personopplysninger som kan identifisere enkeltpersoner og tidligere måtte virksomheter ha konsesjon fra Datatilsynet for å behandle visse typer personopplysninger. Med Personopplysningsloven av 2018 (ikraft 20. juli 2018) falt kravet til konsesjon bort, men ansvaret for en forsvarlig behandling av personopplysninger gjelder fortsatt.

Rettspraksis.no sin publisering av rettsavgjørelser er å regne som journalistisk virksomhet og vi er dermed unntatt store deler av Personopplysningsloven, jf. § 3.

Unntaksregelen er begrunnet i ytringsfrihet og kan således knyttes til Grunnloven (1814) § 100 og EMK (1999) art. 10, men også Domstolloven (1915) § 124 er sentral, som sier at "rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig".

Har dere lov til å publisere rettsavgjørelser som inneholder personopplysninger?

Utgangspunktet er at rettsavgjørelser kan gjengis offentlig, jf. Domstolloven (1915) § 124. Det er likevel vanlig praksis å anonymisere rettsavgjørelser i familie- og straffesaker, jf. Forskrift om offentlighet i rettspleien § 11 tredje ledd bokstav a og b, en praksis vi også søker å følge.

Selv om rettsavgjørelsene vi har publisert er anonymisert iht. forskriften, fremgår det i enkelte sivile rettsavgjørelser informasjon som kan identifisere enkeltpersoner. Det kan også ha skjedd utilsiktede feil. Vi er derfor åpen for å motta henvendelser der det er ønske om å få anonymisert en rettsavgjørelse vi har publisert og vil normalt etterkomme slike henvendelser.

Hvem er kilden deres?

Kilden til alle rettsavgjørelser er domstolene. Det er dommerne i hver enkelt sak som skriver rettsavgjørelsene og som vi omtaler som forfatter.

Vi får våre rettsavgjørelser fra ulike kilder. Det meste har dugnadsgjengen bak Rettspraksis.no skaffe tilveie, men denne nettsiden er en wiki hvor alle kan legge inn rettsavgjørelser.

Frem til 2008 hadde Lovdata en eksklusiv avtale med domstolene om å få oversendt rettsavgjørelser. Alle andre aktører som spurte om samme tilgang ble avvist og Lovdata hadde derfor monopol frem til 2008. Det er derfor å anta at alle rettsavgjørelser før 2008 kommer fra Lovdata.

Fra 2008 fikk Gyldendal Rettsdata avtale med domstolene om å få oversendt rettsavgjørelser og dermed hadde ikke Lovdata lenger monopol. Samtidig begynte Høyesterett å publisere et utvalg av rettsavgjørelser på Domstol.no. Vår kilde fra 2008 er i hovedsak domstolene.

Hvordan kan jeg bidra med rettsavgjørelser?

Det vil være til stor hjelp om du legger inn og/eller sender oss rettsavgjørelser som vi ikke allerede har.

Enten du har én eller flere rettsavgjørelser, kan du legge dem inn her eller sende til rettspraksis@gmail.com.

Hvorfor er det viktig å publisere rettsavgjørelser?

Tilgang til rettsavgjørelser er viktig fordi domstolene i avgjørelsene sine både tolker rett og skaper rett. Mens Norges lover gir generelle regler, avklarer domstolene hvordan meningsinnholdet skal tolkes i et konkret tilfelle og dermed får man en tydeligere forståelse av lovens/regelens innhold og rekkevidde. Et annet moment er at ikke alle regler er lovbestemte og rettsavgjørelser gir viktig innsikt i slik ulovfestet rett. Domstolene benytter seg også av en bredde av rettskilder, ikke bare norsk regeltekst, og mange av disse rettskildene er enten ikke tilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig for folk flest. En rettsavgjørelse, særlig høyesterettsavgjørelser, gir derfor utfyllende og konkret informasjon om hva som var gjeldende rett på tidspunktet for avgjørelsen.

Rettsavgjørelser gir også viktig historisk innsikt, som hva rettstilstanden var på et gitt tidspunkt og hvordan rettsutviklingen har vært.

Hvorfor gjør dere dette?

Vi er en gruppe privatpersoner som synes åpenheten i domstolene er kritikkverdig, både allmennhetens manglende tilgang til rettsavgjørelser og pressens manglende tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter. Maktfordelingsprinsippet gjør at domstolene drives uavhengig av myndighetenes innflytelse og derfor er det opp til pressen å drive kontroll med domstolene, men uten tilstrekkelig tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter, blir kontrollen deretter.

Det er et rettssikkerhetsproblem når informasjon om gjeldende rett ikke er åpent og fritt tilgjengelig for alle. Når verken myndighetene eller domstolene har tatt dette samfunnsansvaret, var det nødvendig å gjøre noe med det. Rettspraksis.no ble derfor opprettet som en aksjon for å frigjøre rettsavgjørelser for allmennheten.

Hva ønsker dere å oppnå med aksjonen?

Vi mener myndighetene må ta ansvar for å opplyse borgerne om gjeldende rett. Målet med aksjonen er å påvirke våre folkevalgte på Stortinget til å vedta at alle, uavhengig av personlig økonomi, bosted eller fysisk mobilitet, skal få tilgang til det som skulle vært offentlige rettskilder.

Har du flere spørsmål eller ønsker å bidra?

Ta kontakt med oss her.

Presse/medier kan kontakte: Håkon Wium Lie, haakon@wiumlie.no, Tlf. 901 92 217

Se også

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 === Hvem står bak Rettspraksis.no? ===
-Utad er nettstedet representert med Fredrik Ljone som redaktør. Det er imidlertid en dugnadsgjeng som står bak og som har muliggjort dette prosjektet. Dette er et privat initiativ og det står ingen selskaper eller kommersielle interesser bak.
+Fredrik Ljone er initiativtaker og redaktør, og sammen med ham har en fantastisk dugnadsgjeng muliggjort prosjektet. Håkon Wium Lie, som ledet arbeidet med [https://www.w3.org/People/howcome/NorgesLoWWWer.html Norges loWWWer] i 1994, og Arthur Cideron er blant de frivillige. Rettspraksis.no er et privat idéelt initiativ og det står ingen kommersielle interesser bak.
 === Er rettsavgjørelser beskyttet av opphavsrett? ===
-Rettsavgjørelser er offentlige dokumenter og kan aldri oppnå opphavsrettslig vern, jf. [https://lovdata.no/NL/lov/1961-05-12-2/§9 Åndsverkloven § 9].
+Rettsavgjørelser er offentlige dokumenter. Det er derfor [https://lovdata.no/NL/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) § 14] uttrykkelig sier at ''"...rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven."''.
 === Er det lov å publisere rettsavgjørelser? ===
-Det korte svaret er ja, men det er flere momenter å ta i betraktning og juridisk må man derfor vurdere det konkrete tilfellet før svaret er helt klart. Formålet med publiseringen er et viktig vurderingstema. I vårt tilfelle gjør vi det for å opplyse borgerne om gjeldende rett og det er innenfor, men hadde vi gjort det for å løfte dyner eller henge ut folk, kunne det vært ulovlig.
+Hovedregelen er at '''alle''' rettsavgjørelser kan gjengis offentlig hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov, jf. [https://lovdata.no/NL/lov/1915-08-13-5/§124 Domstolloven (1915) § 124]. Det er derfor rettsavgjørelser, som i mange tilfeller omtaler ellers private ting, er merket med ''"Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse"''.
+Det følger av [https://lovdata.no/SF/forskrift/2001-07-06-757/§11 Forskrift om offentlighet i rettspleien § 11 tredje ledd bokstav a og b] at særlig sensitive opplysninger i straffe- og familiesaker må anonymiseres før publisering.
+Retten til publisering er dessuten beskyttet av ytringsfriheten i [https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven (1814) § 100].
 === Må man ha konsesjon for å publisere rettsavgjørelser? ===
-Noen rettsavgjørelser inneholder personopplysninger som kan identifisere enkeltpersoner. Publisering av personopplysninger er i utgangspunktet konsesjonspliktig etter Personopplysningsloven. Samme lov har imidlertid et unntak i [https://lovdata.no/NL/lov/2000-04-14-31/§7 § 7], som angir at man er unntatt fra konsesjon når formålet er journalistisk. Nesten all publisering er å anse som journalistisk virksomhet, men man må ha en redaktør, slik vi har.
+Noen rettsavgjørelser inneholder personopplysninger som kan identifisere enkeltpersoner og tidligere måtte virksomheter ha konsesjon fra Datatilsynet for å behandle visse typer personopplysninger. Med Personopplysningsloven av 2018 (ikraft 20. juli 2018) falt kravet til konsesjon bort, men ansvaret for en forsvarlig behandling av personopplysninger gjelder fortsatt.
+Rettspraksis.no sin publisering av rettsavgjørelser er å regne som journalistisk virksomhet og vi er dermed unntatt store deler av Personopplysningsloven, jf. [https://lovdata.no/NL/lov/2018-06-15-38/§3 § 3].
+Unntaksregelen er begrunnet i ytringsfrihet og kan således knyttes til [https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven (1814) § 100] og [https://lovdata.no/NL/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK (1999) art. 10], men også [https://lovdata.no/NL/lov/1915-08-13-5/§124 Domstolloven (1915) § 124] er sentral, som sier at ''"rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig"''.
 === Har dere lov til å publisere rettsavgjørelser som inneholder personopplysninger? ===
-Dette er et vanskelig tema og som det foreløpig ikke er tilstrekkelig rettspraksis som har behandlet. På den ene siden har man den enkeltes rett til privatliv, som er hjemlet i [https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§102 Grunnloven § 102] og [https://lovdata.no/NL/lov/1999-05-21-30/emkn/a8 EMK art. 8], og på den andre siden ytrings- og informasjonsfrihet, hjemlet i [[https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] og [https://lovdata.no/NL/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10].
+Utgangspunktet er at rettsavgjørelser kan gjengis offentlig, jf. [https://lovdata.no/NL/lov/1915-08-13-5/§124 Domstolloven (1915) § 124]. Det er likevel vanlig praksis å anonymisere rettsavgjørelser i familie- og straffesaker, jf. [https://lovdata.no/SF/forskrift/2001-07-06-757/§11 Forskrift om offentlighet i rettspleien § 11 tredje ledd bokstav a og b], en praksis vi også søker å følge.
-På den ene siden har derfor enkeltpersoner rett til ikke å bli identifisert i en offentliggjort rettsavgjørelse og på den andre siden har vi både en ytringsfrihet knyttet til å publisere, samt at borgerne har et informasjonsbehov om å bli opplyst om gjeldende rett. Da blir det gjerne et spørsmål om hva som veier tyngst. Vi mener samfunnets informasjonsbehov veier tyngre enn enkeltpersoners rett til privatliv. Unntaket vil nok være rettsavgjørelser som kan identifisere barn, familiesaker og enkelte straffesaker.
+Selv om rettsavgjørelsene vi har publisert er anonymisert iht. forskriften, fremgår det i enkelte sivile rettsavgjørelser informasjon som kan identifisere enkeltpersoner. Det kan også ha skjedd utilsiktede feil. Vi er derfor åpen for å motta henvendelser der det er ønske om å få anonymisert en rettsavgjørelse vi har publisert og vil normalt etterkomme slike henvendelser.
-Vi er også åpen for å motta henvendelser der det er ønske om å få anonymisert en rettsavgjørelse vi har publisert og vil normalt etterkomme slike henvendelser.
+=== Hvem er kilden deres? ===
+Kilden til alle rettsavgjørelser er domstolene. Det er dommerne i hver enkelt sak som skriver rettsavgjørelsene og som vi omtaler som forfatter.
-=== Hvem er kilden deres? ===
+Vi får våre rettsavgjørelser fra ulike kilder. Det meste har dugnadsgjengen bak Rettspraksis.no skaffe tilveie, men denne nettsiden er en wiki hvor alle kan legge inn rettsavgjørelser.
-Kilden til alle rettsavgjørelser er domstolene. Det er dommerne i hver enkelt sak som skriver rettsavgjørelsene og som vi oppgir som forfatter.
+Frem til 2008 hadde Lovdata en eksklusiv avtale med domstolene om å få oversendt rettsavgjørelser. Alle andre aktører som spurte om samme tilgang ble avvist og Lovdata hadde derfor monopol frem til 2008. Det er derfor å anta at alle rettsavgjørelser før 2008 kommer fra Lovdata.
+Fra 2008 fikk Gyldendal Rettsdata avtale med domstolene om å få oversendt rettsavgjørelser og dermed hadde ikke Lovdata lenger monopol. Samtidig begynte Høyesterett å publisere et utvalg av rettsavgjørelser på Domstol.no. Vår kilde fra 2008 er i hovedsak domstolene.
-Før Rettspraksis.no ble lansert 17. mai 2018, var det bare to steder man kunne få tak i rettsavgjørelser; Fra den enkelte domstol som avgjorde saken og Lovdata. Det er derfor rimelig å legge til grunn at også våre rettsavgjørelser kommer fra én av dem eller begge.
+=== Hvordan kan jeg bidra med rettsavgjørelser? ===
+Det vil være til stor hjelp om du legger inn og/eller sender oss rettsavgjørelser som vi ikke allerede har.
-Vi lover alle som bidrar med rettsavgjørelser anonymitet og all kontakt vil om ønskelig skje konfidensielt, iht. [http://presse.no/pfu/etiske-regler/redaktorplakaten/ Redaktørplakaten] og [http://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/ Vær Varsom-plakaten].
+Enten du har én eller flere rettsavgjørelser, kan du [[Legg til rettsavgjørelse|legge dem inn her]] eller sende til rettspraksis@gmail.com.
 === Hvorfor er det viktig å publisere rettsavgjørelser? ===
-Tilgang til rettsavgjørelser er viktig fordi domstolene i avgjørelsene sine både tolker rett og skaper rett. Mens Norges lover gir generelle regler, avklarer domstolene hvordan meningsinnholdet skal tolkes i et konkret tilfelle, dermed får man en tydeligere forståelse for lovens/regelens innhold og rekkevidde. Et annet moment er at ikke alle regler er lovbestemte og rettsavgjørelser gir viktig innsikt i slik ulovfestet rett. Domstolene benytter seg også av en bredde av rettskilder, ikke bare norsk regeltekst, og mange av disse rettskildene er enten ikke tilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig for folk flest.
+Tilgang til rettsavgjørelser er viktig fordi domstolene i avgjørelsene sine både tolker rett og skaper rett. Mens Norges lover gir generelle regler, avklarer domstolene hvordan meningsinnholdet skal tolkes i et konkret tilfelle og dermed får man en tydeligere forståelse av lovens/regelens innhold og rekkevidde. Et annet moment er at ikke alle regler er lovbestemte og rettsavgjørelser gir viktig innsikt i slik ulovfestet rett. Domstolene benytter seg også av en bredde av rettskilder, ikke bare norsk regeltekst, og mange av disse rettskildene er enten ikke tilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig for folk flest. En rettsavgjørelse, særlig høyesterettsavgjørelser, gir derfor utfyllende og konkret informasjon om hva som var gjeldende rett på tidspunktet for avgjørelsen.
+Rettsavgjørelser gir også viktig historisk innsikt, som hva rettstilstanden var på et gitt tidspunkt og hvordan rettsutviklingen har vært.
 === Hvorfor gjør dere dette? ===
-Vi synes åpenheten i domstolene er kritikkverdig, både i forhold til allmennhetens manglende tilgang til rettsavgjørelser som avklarer gjeldende rett og pressens manglende tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter, slik at de kan utføre sitt samfunnsansvar med kontroll av domstolene.
+Vi er en gruppe privatpersoner som synes åpenheten i domstolene er kritikkverdig, både allmennhetens manglende tilgang til rettsavgjørelser og pressens manglende tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter. Maktfordelingsprinsippet gjør at domstolene drives uavhengig av myndighetenes innflytelse og derfor er det opp til pressen å drive kontroll med domstolene, men uten tilstrekkelig tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter, blir kontrollen deretter.
-Arbeidet vårt er todelt: På den ene siden jobber vi for å publisere flest mulig rettsavgjørelser og på den andre siden ønsker vi å påvirke myndighetene til å finansiere en offentlig løsning.
+Det er et rettssikkerhetsproblem når informasjon om gjeldende rett ikke er åpent og fritt tilgjengelig for alle. Når verken myndighetene eller domstolene har tatt dette samfunnsansvaret, var det nødvendig å gjøre noe med det. Rettspraksis.no ble derfor opprettet som en aksjon for å frigjøre rettsavgjørelser for allmennheten.
-Vi er i mål den dagen myndighetene enten lanserer en god løsning i samarbeid med Domstoladministrasjonen eller sørger for finansiere Lovdata slik at de kan åpne opp betalingsmuren sin.
+=== Hva ønsker dere å oppnå med aksjonen? ===
+Vi mener myndighetene må ta ansvar for å opplyse borgerne om gjeldende rett. Målet med aksjonen er å påvirke våre folkevalgte på Stortinget til å vedta at alle, uavhengig av personlig økonomi, bosted eller fysisk mobilitet, skal få tilgang til det som skulle vært offentlige rettskilder.
 === Har du flere spørsmål eller ønsker å bidra? ===
-Ta kontakt med oss [[Spesial:Kontakt her]].
+Ta kontakt med oss [[Spesial:Kontakt|her]].
-Presse/medier bes kontakte: Håkon Wium Lie, haakon@wiumlie.no, Tlf. 901 92 217
+Presse/medier kan kontakte: Håkon Wium Lie, haakon@wiumlie.no, Tlf. 901 92 217
 == Se også ==