Rettspraksis

HR-2019-1725-A: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Import, Byråkrater, emailconfirmed, Grensesnittadministratorer, Administratorer
79 437 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Import, Byråkrater, emailconfirmed, Grensesnittadministratorer, Administratorer
79 437 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
 
(31 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 4: Linje 4:
|Publisert=HR-2019-1725-A (read it in English [[HR-2019-1725-A-English|here]])
|Publisert=HR-2019-1725-A (read it in English [[HR-2019-1725-A-English|here]])
|Stikkord=(Rettspraksis-saken), Immaterialrett, Opphavsrett, Databasevern, Midlertidig forføyning, Hovedkrav, Sikringsgrunn, Ytringsfrihet, Informasjonsfrihet, Sakskostnader
|Stikkord=(Rettspraksis-saken), Immaterialrett, Opphavsrett, Databasevern, Midlertidig forføyning, Hovedkrav, Sikringsgrunn, Ytringsfrihet, Informasjonsfrihet, Sakskostnader
|Sammendrag=Saken gjaldt videre anke over en kjennelse om midlertidig forføyning som blant annet forbød offentliggjøring av høyesterettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser. Det sentrale spørsmål i saken var om retten til ytringsfrihet medførte innskrenkninger i det vern som gjelder for databasene etter Åndsverkloven.
|Sammendrag=Saken gjaldt videre anke over kjennelse om midlertidig forføyning som blant annet forbød offentliggjøring av høyesterettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser. Det sentrale spørsmål i saken var om retten til ytringsfrihet medfører innskrenkninger i det vern som gjelder for databasene etter Åndsverkloven.


Overordnet handlet saken om noen kunne hevde enerett til høyesterettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og nødvendig for innsikt i gjeldende rett, samt om det norske folk har en grunnleggende rett til innsikt i slike demokratiske dokumenter.
En rekke dommer og andre avgjørelser fra Høyesterett var blitt hentet fra Lovdatas databaser og publisert på nettstedet Rettspraksis.no, som presenterer seg som en gratis ressurs for å søke og finne informasjon i rettsavgjørelser.  


Lovdata frafalt størstedelen av det opprinnelige kravet i andre runde hos byfogden. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD, som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor. For å spisse saken for Høyesterett valgte Rettspraksis.no ikke å anke spørsmålet om korte sammendrag er åndsverk. Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007 og spørsmål om sakskostnader.
Høyesterett kom til at uttrekk og tilgjengeliggjøring på internett av det aktuelle materialet var i strid med Lovdatas enerett etter Åndsverkloven (2018) § 24 for så vidt gjaldt avgjørelser fra en DVD utgitt av Lovdata i 2005 og Lovdatas onlinedatabaser. Det var enighet om at materiale hentet fra en CD utgitt av Lovdata i 2002 kunne benyttes fritt fordi verneperioden på 15 år var utløpt.  


Høyesterett kom til at hensynet til ytringsfriheten ikke kunne slå gjennom overfor lovens klare bestemmelser. Dermed var uttrekk av høyesterettsavgjørelser og tilgjengeliggjøring på internett i strid med Lovdatas enerett etter Åndsverkloven § 24, som gjaldt avgjørelser fra DVD utgitt av Lovdata i 2005 og Lovdatas onlinedatabaser. For onlinedatabaser, som oppdateres, innebærer det at databasevernet omfatter hele databasen, selv om vernet egentlig bare gjelder i 15 år.
Åndsverkloven bygger på internasjonale rettskilder og reflekterer lovgivers bevisste avveining av rettighetshavernes legitime rettigheter på den ene siden og ytringsfriheten på den andre siden. Hensynet til ytringsfriheten kunne i denne saken ikke slå igjennom overfor lovens klare bestemmelser.  


Høyesterett mener kjennelsen gir veiledning for avveiningen mellom databaseretten etter Åndsverkloven og ytringsfriheten. Videre at den gir veiledning om tolkningen av Åndsverkloven § 14, som gjelder verk og andre rettigheter uten vern etter loven.
Kjennelsen gir veiledning for avveiningen mellom databaseretten etter Åndsverkloven og ytringsfriheten. Kjennelsen gir videre veiledning om tolkningen av Åndsverkloven (2018) § 14, som gjelder verk og andre rettigheter uten vern etter loven.
 
Høyesterett utelot å vurdere konsekvensen sletting av høyesterettsavgjørelser vil ha for demokratiet, rettsstaten og samfunnet. Høyesterett tok ikke stilling til om Lovdata er et offentlig organ eller om [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32013L0037&from=DA Gjenbruksdirektivet] er korrekt implementert i norsk lovgivning. Det ble heller ikke vurdert om det var grunnlag for å unnta Rettspraksis.no for sakskostnader, jf. [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 Tvisteloven § 20-2 (3)].


Les mer om Rettspraksis-saken her:
Les mer om Rettspraksis-saken her:
Linje 292: Linje 290:
(80) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
(80) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne


<b>KJENNELSE:</b>
<center><b>KJENNELSE:</b></center>


1. Anken forkastes.
1. Anken forkastes.
Hentet fra «https://rettspraksis.no/wiki/HR-2019-1725-A»