HR-1998-401

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1998-07-23
Publisert:	HR-1998-00401
Stikkord:	(Torgersen-saken), Straffeprosess
Sammendrag:	Saken gjelder begjæring om oppnevnelse av forsvarer i gjenopptagelsessak. Torgersen sonet 16 år og ble løslatt i 1974. Han begjærte straffesaken gjenopptatt og fikk begjæringene avvist syv ganger: Eidsivating lagmannsrett 1975, Høyesteretts kjæremålsutvalg 1976, Borgarting lagmannsrett 2000 (LB-1997-2567), Høyesteretts kjæremålsutvalg 2001 (Rt-2001-1521) og Gjenopptagelseskommisjonen i 2006 (GK-2004-71), 2010 (GK-2008-124), 2015 (GK-2015-111) og 2021 (GK-2020-94). Torgersen selv og mange støttespillere har hevdet Torgersen var offer for justismord.
Saksgang:	Høyesterett HR-1998-00401, jnr 394/1998.
Parter:	[A-mann] mot Påtalemyndigheten
Forfatter:	Aarbakke, Matningsdal, Bruzelius
Lovhenvisninger:	Straffeprosessloven (1981) §100, §392, §397, §398, Straffeloven (1902) §148, §192, §233, §39, §49, §61, §62, Menneskerettsloven (1999) EMKN A6

Saken gjelder begjæring om oppnevnelse av forsvarer i gjenopptagelsessak.

A, født xx.xx.1934, fremsatte 17 september 1997 ved sine privat antatte forsvarere advokat Einar Holm Charlsen og advokatfullmektig Magne Jetne begjæring om gjenopptagelse av Eidsivating lagmannsretts dom 16 juni 1958. I dommen ble A dømt for forbrytelse mot straffeloven §192 første og tredje ledd, jf annet ledd, jf §49, og fjerde ledd, jf §61, straffeloven §233 første og annet ledd og straffeloven §148 første ledd - alt sammenholdt med §62 - til fengsel på livstid. Han ble også idømt sikring i inntil 10 år, jf straffeloven §39 nr 1 bokstav a) - f). Etter 16 års soning ble A løslatt.

I forbindelse med gjenopptagelsesbegjæringen til Borgarting lagmannsrett har de privat antatte forsvarere flere ganger begjært seg oppnevnt som forsvarere på det offentliges bekostning. Forberedende dommer i Borgarting lagmannsrett avslo begjæringene ved beslutning 4 februar 1998. Forsvarerne påkjærte beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som forkastet kjæremålet ved kjennelse 5 mars 1998, lnr 129/1998 (HR-1998-129) jf Rt-1998-478.

Forberedende dommer i Borgarting lagmannsrett tok etter kjæremålsutvalgets kjennelse av 5 mars 1998 opp spørsmålet om oppnevning av forsvarer på det offentliges bekostning til fornyet vurdering. Ved beslutning 30 mars 1998 avslo han å oppnevne forsvarer, da det etter hans mening ikke forelå slike særlige grunner som straffeprosessloven §100 annet ledd forutsetter.

I brev til lagmannsretten 15 mai 1998 anmodet advokat Einar Holm Charlsen og advokatfullmektig Magne Jetne om fornyet vurdering av spørsmålet om forsvareroppnevnelse. Forberedende dommer i Borgarting lagmannsrett avslo begjæringen ved beslutning 23 juni 1998. Beslutningen har i det vesentlige slikt innhold:

"Lagmannsretten kan ikke se at det nå er grunnlag for å vurdere spørsmålet om oppnevnelse annerledes enn da retten traff avgjørelse den 30 mars 1998. Det vises til den begrunnelse som da ble gitt, herunder til at det ble gitt oppnevnelse av forsvarer i forbindelse med den omfattende gjenopptagelsessaken i 1975.

De har særlig i brevet av 19 juni 1998 vist til hva som er framkommet i saken de siste måneder. Lagmannsretten kan ikke se at det De skriver gir tilstrekkelig grunn til å omgjøre avslaget nå, men vil i forbindelse med avslutningen av gjenopptagelsessaken vurdere om det etter en helhetsvurdereing er grunn til å omgjøre beslutningen.

For ordens skyld tilføyes at lagmannsretten med dette ikke har tatt standpunkt til om det skal avholdes muntlig forhandling i gjenopptagelsessaken, jf straffeprosessloven §398 siste ledd om hvilke konsekvenser dette har for forsvarerspørsmålet. Dette vil den samlede rett ta stilling til etter en grundig gjennomgang av saken. Det må ved valget av behandlingsform legges vesentlig vekt på om retten finner at det skriftlige materialet gir et tilstrekkelig og forsvarlig grunnlag for å avgjøre saken etter skriftlig behandling, slik lovens utgangspunkt er, jf stpl §398 første og annet ledd."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at sakens utvikling siden kjæremålsutvalgets avgjørelse 5 mars 1998 tilsier at begjæringen om oppnevnelse av forsvarere på det offentliges regning nå tas til følge. Anførslene er supplert ved prosesskrift 20 juli 1998. Av forhold ved sakens utvikling er det særlig pekt på at

- statsadvokaten nå har inngitt uttalelse om gjenopptagelsesbegjæringen. Til tross for gjentatte utsettelser inneholder ikke uttalelsen noen reell gjennomgåelse eller imøtegåelse av gjenopptagelsesbegjæringen sammenholdt med de aktuelle bestemmelser i straffeprosessloven.

- en ny sakkyndig uttalelse fra Henning Mørland ved SRI konkluderer med at B etter all sannsynlighet ble drept på et senere tidspunkt enn tidligere antatt, og i en periode der A har sikkert alibi.

- den drapsteorien A ble dømt etter er uforenlig med at den dreptes kåpe er helt uskadet.

- det er innhentet sakkyndig uttalelse fra professorene dr philos Klaus Høyland og dr philos Morten Laane, som viser at det såkalte barnålsbeviset er blitt helt feil fremstilt.

- det er påvist at tidsskjemaene som ble brukt under saken i hvert fall er beheftet med en rekke feil og mangler.

- saken er meget omfattende og har meget stor betydning for A selv.

- Borgarting lagmannsrett 17 juli 1998 har funnet grunn til å oppnevne ny sakkyndig i forbindelse med det såkalte tannbeviset. At lagmannsretten har funnet grunn til å oppnevne ny sakkyndig viser at det foreligger "særlige grunner", jf straffeprosessloven §100 annet ledd, og at offentlige forsvarere også er en nødvendighet.

I kjæremålet er det videre anført at det er irrelevant ved vurderingen av forsvareroppnevelse ved denne gjenopptagelsesbegjæringen at A fikk oppnevnt offentlig forsvarer ved behandlingen av sin tidligere gjenopptagelsesbegjæring i 1973-1976. I den sammenheng er det også vist til at straffeprosessloven §392 i dag gir videre adgang til gjenopptagelse enn straffeprosessloven gjorde da den forrige begjæringen ble behandlet.

Endelig er det vist til prinsippet om "fair hearing" i EMK art 6, og påpekt at det er blitt oppnevnt forsvarere på et tidligere tidspunkt i en rekke andre gjenopptagelsessaker.

I kjæremålet er det nedlagt slik påstand:

"Advokat Einar Holm Charlsen og advokatfullmektig Magne Jetne oppnevnes som forsvarere på det offentliges bekostning i Borgarting lagmannsretts sak 97-2567 M/01."

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

I sin kjennelse av 5 mars 1998 forutsatte kjæremålsutvalget at lagmannsretten måtte ha et bredere grunnlag enn begjæringen om gjenopptagelse før den tok standpunkt til om "særlige grunner", jf straffeprosessloven §100 annet ledd, tilsier oppnevnelse av forsvarer for A i gjenopptagelsessaken. Det ble imidlertid antatt at tilstrekkelig grunnlag for å ta standpunkt til dette spørsmål ville foreligge når påtalemyndighetens uttalelse forelå.

Forberedende dommer i lagmannsretten har etter kjennelsen av 5 mars 1998 ved to anledninger vurdert spørsmålet om særlige grunner taler for oppnevnelse av forsvarer, senest i den påkjærte beslutning av 23 juni 1998. Hans standpunkt har vært at han for tiden ikke kan se at det foreligger slike særlige grunner som straffeprosessloven krever, men at spørsmålet vil bli vurdert påny etter en helhetsvurdering i forbindelse med avslutningen av gjenopptagelsessaken.

Det dreier seg her om en begjæring om gjenopptagelse av en meget omfattende straffesak. Begjæringen om gjenopptagelse har vært behandlet tidligere. Saken ble den gang ikke tillatt fremmet etter de lovregler om gjenopptagelse som gjaldt da, se Eidsivating lagmannsretts beslutning 27 juni 1975 og Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 31 mai 1976. A hadde i den tidligere gjenopptagelsessak oppnevnt forsvarer. Påtalemyndigheten har i sin uttalelse av 26 februar 1998 gjort gjeldende at gjenopptagelsesbegjæringen nå langt på vei er basert på det samme materiale som forelå ved den tidligere begjæring.

Lagmannsrettens gjennomgåelse av begjæringen og påtalemyndighetens uttalelse vil måtte ta tid. Etter beslutningen av 23 juni 1998 om ikke å oppnevne forsvarer for A, har imidlertid forberedende dommer i lagmannsretten 17 juli 1998 truffet beslutning om å oppnevne sakkyndig for å vurdere et sentralt bevisspørsmål, det såkalte tannbittbeviset. Dette er en ny utvikling i saken.

Offentlig forsvarer kan oppnevnes under behandlingen av en begjæring om gjenopptagelse såfremt særlige grunner taler for det, jf straffeprosessloven §100 annet ledd. Det vil måtte vurderes konkret om dette kravet kan anses oppfylt. I mange saker vil det være hensiktsmessig å vente med å ta standpunkt til spørsmålet om det skal oppnevnes en offentlig forsvarer til den domstol som behandler begjæringen om gjenopptagelse, har vurdert om det er grunnlag for å gjenoppta saken, alternativt beslutter bevisopptak eller holder muntlig forhandling om begjæringen, se straffeprosessloven §397 annet ledd og §398 annet ledd.

Selv om lagmannsretten i den foreliggende sak fremdeles gjennomgår begjæringen om gjenopptagelse, taler etter kjæremålsutvalgets syn imidlertid mye for at særlige grunner for å oppnevne en offentlig forsvarer for A nå foreligger. Kjæremålsutvalget legger her særlig vekt på at lagmannsretten har besluttet å oppnevne ny sakkyndig om et av de sentrale bevistemaer. Denne beslutning er truffet etter den beslutning som dette kjæremål gjelder. Det vises også til at saken er meget omfattende, og til at det dreier seg om begjæring om gjenopptagelse av en meget alvorlig straffesak. Spørsmålet om gjenopptagelse har vært behandlet tidligere og A hadde den gang oppnevnt forsvarer. Selv om dette kan tale mot å oppnevne en offentlig forsvarer før lagmannsretten har vurdert den foreliggende begjæring, taler det forhold at lovvilkårene for gjenopptagelse er endret, for at A nå etter lagmannsrettens beslutning av 17 juli 1998 gis en offentlig oppnevnt forsvarer.

Kjæremålsutvalget er således kommet til at lovens krav om særlige grunner, nå er oppfylt, og at det bør oppnevnes offentlig forsvarer for A ved behandlingen av gjenopptagelsessaken. Det er fremsatt begjæring om oppnevnelse av to personer som offentlig forsvarer for A. Kjæremålsutvalget mener lagmannsretten vil kunne vurdere nødvendigheten av dette best.

Kjæremålet har ført frem.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Det oppnevnes offentlig forsvarer for A, født xx.xx.1934, jf straffeprosessloven §100 annet ledd. Borgarting lagmannsrett foretar forsvareroppnevnelsen.