Rt-1964-132: Forskjell mellom sideversjoner

Import (diskusjon | bidrag)
XML-importering
 
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Høyesterett
{{Høyesterett
|Instans=
|Instans=
Høyesterett - Dom
Høyesterett - Dom
|Dato=
|Dato=
Linje 10: Linje 7:
Rt-1964-132
Rt-1964-132
|Sammendrag=
|Sammendrag=
 
Saken gjaldt spørsmål om erstatning for flyski som ble skadet under brann på en plastfabrikk. Spørsmålet var om brannen skyldtes uaktsomhet fra fabrikkens side.
|Stikkord=
|Stikkord=
 
(Flyskidommen), Erstatningsrett, Skadeserstatning
|Saksgang=
|Saksgang=
L.nr. 22/1964
Nord-Hedmark herredsrett 02.05.1961 - Eidsivating lagmannsrett 10.05.1962 - Høyesterett HR-1964-22, L.nr. 22/1964
|Parter=
|Parter=
Steinar Larsen (overrettssakfører Ole Sjetne - til prøve) mot Staten ved Forsvarsdepartementet (regjeringsadvokaten ved høyesterettsadvokat Charles Philipson).
Steinar Larsen (overrettssakfører Ole Sjetne - til prøve) mot Staten ved Forsvarsdepartementet (regjeringsadvokaten ved høyesterettsadvokat Charles Philipson)
|Forfatter=
|Forfatter=
Berger, Gaarder, Stabel, Nygaard, justitiarius Terje Wold
Berger, Gaarder, Stabel, Nygaard, Wold
|Lovhenvisninger=
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§373 Tvistemålsloven (1915) §373]
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§373 Tvistemålsloven (1915) §373]
}}
}}
 
Dommer <strong>Berger</strong>: Saken gjelder krav om erstatning for 4 stykker flyski som ingeniør Steinar Larsens plastfabrikk, Jessnes i Furnes, mottok fra flyvåpenet for å belegge med plast, og som brente opp ved fabrikkens brann den 25. mars 1958. Kravet begrunnes med at brannen skyldes uaktsomhet fra fabrikkens side.  
Dommer Berger: Saken gjelder krav om erstatning for 4 stykker flyski som ingeniør Steinar Larsens plastfabrikk, Jessnes i Furnes, mottok fra flyvåpenet for å belegge med plast, og som brente opp ved fabrikkens brann den 25. mars 1958. Kravet begrunnes med at brannen skyldes uaktsomhet fra fabrikkens side.  


Nord-Hedmark herredsrett avsa 2. mai 1961 dom i saken med denne domsslutning:  
Nord-Hedmark herredsrett avsa 2. mai 1961 dom i saken med denne domsslutning:  


«Ingeniør Steinar Larsen dømmes til innen 2 uker fra dommens forkynnelse å betale til Staten v/Forsvarsdepartementet kr. 77 419,13 med 4 prosent årlig rente fra 21. september 1959 til betaling skjer og i saksomkostninger 1200 kroner.»  
<span id="rp-innrykk">«Ingeniør Steinar Larsen dømmes til innen 2 uker fra dommens forkynnelse å betale til Staten v/Forsvarsdepartementet kr. 77 419,13 med 4 prosent årlig rente fra 21. september 1959 til betaling skjer og i saksomkostninger 1200 kroner.»</span>


Steinar Larsen innanket saken for Eidsivating lagmannsrett, som den 10. mai 1962 avsa dom med denne domsslutning:  
Steinar Larsen innanket saken for Eidsivating lagmannsrett, som den 10. mai 1962 avsa dom med denne domsslutning:  


«1. Steinar Larsen dømmes til å betale til Staten v/Forsvarsdepartementet 64 000 kroner med 4 prosent rente p. a. fra 21. september 1959 til betaling skjer.  
<span id="rp-innrykk">«1. Steinar Larsen dømmes til å betale til Staten v/Forsvarsdepartementet 64 000 kroner med 4 prosent rente p. a. fra 21. september 1959 til betaling skjer.</span>


2. I saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett betaler Steinar Larsen til Staten v/Forsvarsdepartementet 2 500 kroner.  
<span id="rp-innrykk">2. I saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett betaler Steinar Larsen til Staten v/Forsvarsdepartementet 2 500 kroner.</span>


3. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.»  
<span id="rp-innrykk">3. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.»</span>


Steinar Larsen har påanket dommen til Høyesterett, men ved Kjæremålsutvalgets kjennelse av 13. september 1962 ble anken nektet fremme etter tvistemålslovens §373 tredje ledd nr. 1 og 2. Imidlertid fremkom nye opplysninger, og ved Kjæremålsutvalgets kjennelse av 24. januar 1963 ble saken gjenopptatt for utvalget, og da henvist til Høyesterett.  
Steinar Larsen har påanket dommen til Høyesterett, men ved Kjæremålsutvalgets kjennelse av 13. september 1962 ble anken nektet fremme etter tvistemålslovens §373 tredje ledd nr. 1 og 2. Imidlertid fremkom nye opplysninger, og ved Kjæremålsutvalgets kjennelse av 24. januar 1963 ble saken gjenopptatt for utvalget, og da henvist til Høyesterett.  
Linje 41: Linje 37:
Den ankende part har nedlagt sådan påstand:  
Den ankende part har nedlagt sådan påstand:  


«Steinar Larsen frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»  
<span id="rp-innrykk">«Steinar Larsen frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»</span>


Motparten, Staten ved Forsvarsdepartementet, har nedlagt sådan påstand:  
Motparten, Staten ved Forsvarsdepartementet, har nedlagt sådan påstand:  


«Eidsivating lagmannsretts dom stadfestes.  
<span id="rp-innrykk">«Eidsivating lagmannsretts dom stadfestes.</span>


Staten v/Forsvarsdepartementet tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»  
<span id="rp-innrykk">Staten v/Forsvarsdepartementet tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»</span>


Sakens sammenheng fremgår av de tidligere retters domsgrunner, men det foreligger for Høyesterett vesentlige nye opplysninger som har brakt saken i en ny stilling. Foranledningen til at saken ble gjenopptatt i utvalget var at det var fremkommet  
Sakens sammenheng fremgår av de tidligere retters domsgrunner, men det foreligger for Høyesterett vesentlige nye opplysninger som har brakt saken i en ny stilling. Foranledningen til at saken ble gjenopptatt i utvalget var at det var fremkommet  
Linje 61: Linje 57:
Ved bedømmelsen av saken legger jeg til grunn at da skaden er oppstått på fabrikkens område og mens de skadede ting var i fabrikkens varetekt, må det være fabrikken som har å gi alle opplysninger som er nødvendige for å vise at det ikke foreligger feil fra dens side som har forårsaket skaden. Videre legger jeg til grunn at da fabrikken i sin virksomhet behandler særlig ildsfarlige stoffer, må man kunne forlange at den treffer adekvate forholdsregler for å motvirke denne særlige fare. Jeg tar imidlertid også hensyn til at det her dreier seg om en forholdsvis ny virksomhetsart hvor man ikke har lang tids erfaringer om hvordan man skal motvirke de spesielle faremomenter, og hvor man mangler spesielle bestemmelser og i noen grad må forsøke seg frem. Det må være situasjonen på branntiden, altså mars 1958, som er avgjørende.  
Ved bedømmelsen av saken legger jeg til grunn at da skaden er oppstått på fabrikkens område og mens de skadede ting var i fabrikkens varetekt, må det være fabrikken som har å gi alle opplysninger som er nødvendige for å vise at det ikke foreligger feil fra dens side som har forårsaket skaden. Videre legger jeg til grunn at da fabrikken i sin virksomhet behandler særlig ildsfarlige stoffer, må man kunne forlange at den treffer adekvate forholdsregler for å motvirke denne særlige fare. Jeg tar imidlertid også hensyn til at det her dreier seg om en forholdsvis ny virksomhetsart hvor man ikke har lang tids erfaringer om hvordan man skal motvirke de spesielle faremomenter, og hvor man mangler spesielle bestemmelser og i noen grad må forsøke seg frem. Det må være situasjonen på branntiden, altså mars 1958, som er avgjørende.  


Jeg er kommet til at det ikke er grunnlag for å fastslå hva som var årsaken til den her omhandlede brann; og jeg legger da  
<span id="premiss"><strong>Jeg er kommet til</strong> at det ikke er grunnlag for å fastslå hva som var årsaken til den her omhandlede brann; og jeg legger da</span>


Side:134  
Side:134  
Linje 75: Linje 71:
Jeg stemmer for denne  
Jeg stemmer for denne  


dom:  
 
<span id="slutning"><center><strong>D O M :</strong></center></span>
 


Steinar Larsen frifinnes.  
Steinar Larsen frifinnes.  
Linje 83: Linje 81:
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.   
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.   


Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.  
Dommer <strong>Gaarder</strong>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
 
Dommerne <strong>Stabel</strong>, <strong>Nygaard</strong> og justitiarius Terje <strong>Wold</strong>: Likeså.  


Dommerne Stabel, Nygaard og justitiarius Terje Wold: Likeså.


Av herredsrettens dom (sorenskriver Erling Rost):  
<strong>Av herredsrettens dom (sorenskriver Erling Rost):</strong>


Den 25 mars 1958 ca. kl. 2230 oppsto det brann i Steinar Larsens plastfabrikk på Jessnes i Furnes. Brannen ble oppdaget ca. kl. 2245 av folk i nabolaget. Brumunddal brannvesen som ble varslet kl. 2254, kom til stede få minutter senere. Fabrikkbygningen var på det tidspunkt omspent av flammer. Resultatet var at hele bygningen, som hadde yttervegger av jernbetong, ble gjennombrent og så å si alt brennbart strøk med.  
Den 25 mars 1958 ca. kl. 2230 oppsto det brann i Steinar Larsens plastfabrikk på Jessnes i Furnes. Brannen ble oppdaget ca. kl. 2245 av folk i nabolaget. Brumunddal brannvesen som ble varslet kl. 2254, kom til stede få minutter senere. Fabrikkbygningen var på det tidspunkt omspent av flammer. Resultatet var at hele bygningen, som hadde yttervegger av jernbetong, ble gjennombrent og så å si alt brennbart strøk med.  
Linje 123: Linje 122:
Ledelsens forsømmelse av å gi og sikre seg gjennomførelsen av direktiver på dette område antas å ha ført til at det den 25. mars 1958 oppsto brann ved selvantennelse i en tvistdott som var glemt igjen. På dette grunnlag finner retten at saksøkte må være ansvarlig for det tap staten har lidt ved brannen. Det antas ikke nødvendig å avgjøre om selve forglemmelsen eller unnlatelsen av å oppdage tvistdotten ved inspeksjon etter arbeidets slutt, må betegnes som uaktsomhet eller som et hendelig uhell. Den erstatningsbetingende uaktsomhet er bruken av tvistdotter på en måte som skaper fare for selvantennelse. At en tvistdott kan bli gjenglemt eller ha unngått den etterfølgende inspeksjon, selv om det skjer ved et hendelig uhell, er noe man må regne med. - - -  
Ledelsens forsømmelse av å gi og sikre seg gjennomførelsen av direktiver på dette område antas å ha ført til at det den 25. mars 1958 oppsto brann ved selvantennelse i en tvistdott som var glemt igjen. På dette grunnlag finner retten at saksøkte må være ansvarlig for det tap staten har lidt ved brannen. Det antas ikke nødvendig å avgjøre om selve forglemmelsen eller unnlatelsen av å oppdage tvistdotten ved inspeksjon etter arbeidets slutt, må betegnes som uaktsomhet eller som et hendelig uhell. Den erstatningsbetingende uaktsomhet er bruken av tvistdotter på en måte som skaper fare for selvantennelse. At en tvistdott kan bli gjenglemt eller ha unngått den etterfølgende inspeksjon, selv om det skjer ved et hendelig uhell, er noe man må regne med. - - -  


Av lagmannsrettens dom (lagmann Kristian Lunde, lagdommer Otter Boberg og tilkalt dommer, byrettsdommer G. Wiers-Jenssen):


- - -
<strong>Av lagmannsrettens dom (lagmann Kristian Lunde, lagdommer Otter Boberg og tilkalt dommer, byrettsdommer G. Wiers-Jenssen):</strong>


Lagmannsretten er hva ansvarsspørsmålet angår kommet til samme resultat som herredsretten og bemerker:  
Lagmannsretten er hva ansvarsspørsmålet angår kommet til samme resultat som herredsretten og bemerker: