Rt-2003-833: Forskjell mellom sideversjoner

(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)

Linje 30:

(5) Namsretten la til grunn at SRØ, som måtte betraktes som en ad hoc-organisasjon etablert med det ene formålet å forhindre regionfeltet, ikke var bærer av slike generelle ideelle interesser som er nødvendige for å ha rettslig interesse.

(6) SRØ påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 6. februar 2003 avsa kjennelse ( LE-2002-995) med slik slutning:

(6) SRØ påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 6. februar 2003 avsa kjennelse ([[LE-2002-995]]) med slik slutning:

<span id="rp-innrykk">«1. Namsrettens kjennelse stadfestes.</span>

Linje 97:

(31) SRØ gjør gjeldende at den må betraktes som en miljø- og naturvernorganisasjon med den nødvendige representativitet som bærer av naturverninteressene til å kunne angripe vedtakene på dette grunnlag. Staten bestrider dette, særlig under henvisning til SRØs formålsbestemmelse og at organisasjonen er opprettet for denne ene saken.

(32) Det er etter rettspraksis ikke tvilsomt at miljø- og naturvernorganisasjoner kan ha rettslig interesse i utbyggings- og reguleringssaker så langt det gjelder et søksmål for å ivareta miljø- og naturvern, og organisasjonen kan ses som en naturlig representant for de interesser som søkes ivaretatt. I Rt-1980-569 - Alta-kjennelsen - ble det således åpnet for at Norges Naturvernforbund kunne reise søksmål om gyldigheten av utbyggingsvedtaket for Altavassdraget. Det ble presisert at dette bare gjaldt anførsler som hadde tilknytning til naturvernet. I sak om Borregaard i Rt-1992-1618 kom Høyesterett til at bevegelsen Fremtiden i Våre Hender hadde et formål og en virksomhet som sto i så nær sammenheng med vern av natur at den måtte ha den tilstrekkelige rettslige interesse i å gå til søksmål.

(32) Det er etter rettspraksis ikke tvilsomt at miljø- og naturvernorganisasjoner kan ha rettslig interesse i utbyggings- og reguleringssaker så langt det gjelder et søksmål for å ivareta miljø- og naturvern, og organisasjonen kan ses som en naturlig representant for de interesser som søkes ivaretatt. I [[Rt-1980-569]] - Alta-kjennelsen - ble det således åpnet for at Norges Naturvernforbund kunne reise søksmål om gyldigheten av utbyggingsvedtaket for Altavassdraget. Det ble presisert at dette bare gjaldt anførsler som hadde tilknytning til naturvernet. I sak om Borregaard i [[Rt-1992-1618]] kom Høyesterett til at bevegelsen Fremtiden i Våre Hender hadde et formål og en virksomhet som sto i så nær sammenheng med vern av natur at den måtte ha den tilstrekkelige rettslige interesse i å gå til søksmål.

(33) Ved den nærmere konkrete vurdering i den foreliggende sak er det naturlig å ta utgangspunkt i vedtektene. SRØ er en ideell organisasjon med formål fastsatt i vedtektene punkt 2:

Linje 107:

(34) Det står således intet uttrykkelig i formålsbestemmelsen om miljø- og naturvernhensyn; det uttrykte formål er å hindre etablering av et skyte- og øvingsfelt på Østlandet. Formålet åpner etter sin ordlyd for tilslutning til organisasjonen på ulike grunnlag. I formålsbestemmelsen ligger videre en begrensning til den konkrete sak; når målet om å stanse etablering av et skyte- og øvingsfelt eventuelt er nådd, skal organisasjonen legges ned. Begge disse sider, som henger sammen, ved organisasjonen og dens formål taler i utgangspunktet mot å akseptere organisasjonen som søksmålsberettiget.

(35) Etter flertallets syn vil det imidlertid i den helhetsvurdering som skal foretas, være en noe for snever betraktningsmåte å la formålet slik det er formulert i vedtektene, alene være avgjørende. At også organisasjonens virksomhet har betydning, er dessuten lagt til grunn i saken om Borregaard i Rt-1992-1618.

(35) Etter flertallets syn vil det imidlertid i den helhetsvurdering som skal foretas, være en noe for snever betraktningsmåte å la formålet slik det er formulert i vedtektene, alene være avgjørende. At også organisasjonens virksomhet har betydning, er dessuten lagt til grunn i saken om Borregaard i [[Rt-1992-1618]].

(36) Flertallet viser til at allerede i forbindelse med invitasjonen til etableringsmøtet da SRØ ble stiftet, ble det presisert at det man ønsket var å «sette en stopper for Forsvarets naturødeleggelser». I vedtektene punkt 11 heter det dessuten at penger som måtte bli til overs når organisasjonen nedlegges, skal gå til «tilsvarende ideell forening eller annet naturvernformål». Etter det som foreligger, må det legges til grunn at miljø- og naturvernhensyn har vært det gjennomgående og bærende argument i organisasjonens aktiviteter gjennom årene. Det planlagte skyte- og øvingsfelt omtales i SRØs informasjonsmateriell som Norgeshistoriens største planlagte naturinngrep. Som et representativt eksempel på de interesser organisasjonen har ivaretatt, vises til informasjonsbrosjyre fra 1995:

@@ Linje 30: / Linje 30: @@
 (5) Namsretten la til grunn at SRØ, som måtte betraktes som en ad hoc-organisasjon etablert med det ene formålet å forhindre regionfeltet, ikke var bærer av slike generelle ideelle interesser som er nødvendige for å ha rettslig interesse.
-(6) SRØ påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 6. februar 2003 avsa kjennelse ( LE-2002-995) med slik slutning:
+(6) SRØ påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 6. februar 2003 avsa kjennelse ([[LE-2002-995]]) med slik slutning:
 <span id="rp-innrykk">«1. Namsrettens kjennelse stadfestes.</span>
@@ Linje 97: / Linje 97: @@
 (31) SRØ gjør gjeldende at den må betraktes som en miljø- og naturvernorganisasjon med den nødvendige representativitet som bærer av naturverninteressene til å kunne angripe vedtakene på dette grunnlag. Staten bestrider dette, særlig under henvisning til SRØs formålsbestemmelse og at organisasjonen er opprettet for denne ene saken.
-(32) Det er etter rettspraksis ikke tvilsomt at miljø- og naturvernorganisasjoner kan ha rettslig interesse i utbyggings- og reguleringssaker så langt det gjelder et søksmål for å ivareta miljø- og naturvern, og organisasjonen kan ses som en naturlig representant for de interesser som søkes ivaretatt. I Rt-1980-569 - Alta-kjennelsen - ble det således åpnet for at Norges Naturvernforbund kunne reise søksmål om gyldigheten av utbyggingsvedtaket for Altavassdraget. Det ble presisert at dette bare gjaldt anførsler som hadde tilknytning til naturvernet. I sak om Borregaard i Rt-1992-1618 kom Høyesterett til at bevegelsen Fremtiden i Våre Hender hadde et formål og en virksomhet som sto i så nær sammenheng med vern av natur at den måtte ha den tilstrekkelige rettslige interesse i å gå til søksmål.
+(32) Det er etter rettspraksis ikke tvilsomt at miljø- og naturvernorganisasjoner kan ha rettslig interesse i utbyggings- og reguleringssaker så langt det gjelder et søksmål for å ivareta miljø- og naturvern, og organisasjonen kan ses som en naturlig representant for de interesser som søkes ivaretatt. I [[Rt-1980-569]] - Alta-kjennelsen - ble det således åpnet for at Norges Naturvernforbund kunne reise søksmål om gyldigheten av utbyggingsvedtaket for Altavassdraget. Det ble presisert at dette bare gjaldt anførsler som hadde tilknytning til naturvernet. I sak om Borregaard i [[Rt-1992-1618]] kom Høyesterett til at bevegelsen Fremtiden i Våre Hender hadde et formål og en virksomhet som sto i så nær sammenheng med vern av natur at den måtte ha den tilstrekkelige rettslige interesse i å gå til søksmål.
 (33) Ved den nærmere konkrete vurdering i den foreliggende sak er det naturlig å ta utgangspunkt i vedtektene. SRØ er en ideell organisasjon med formål fastsatt i vedtektene punkt 2:
@@ Linje 107: / Linje 107: @@
 (34) Det står således intet uttrykkelig i formålsbestemmelsen om miljø- og naturvernhensyn; det uttrykte formål er å hindre etablering av et skyte- og øvingsfelt på Østlandet. Formålet åpner etter sin ordlyd for tilslutning til organisasjonen på ulike grunnlag. I formålsbestemmelsen ligger videre en begrensning til den konkrete sak; når målet om å stanse etablering av et skyte- og øvingsfelt eventuelt er nådd, skal organisasjonen legges ned. Begge disse sider, som henger sammen, ved organisasjonen og dens formål taler i utgangspunktet mot å akseptere organisasjonen som søksmålsberettiget.
-(35) Etter flertallets syn vil det imidlertid i den helhetsvurdering som skal foretas, være en noe for snever betraktningsmåte å la formålet slik det er formulert i vedtektene, alene være avgjørende. At også organisasjonens virksomhet har betydning, er dessuten lagt til grunn i saken om Borregaard i Rt-1992-1618.
+(35) Etter flertallets syn vil det imidlertid i den helhetsvurdering som skal foretas, være en noe for snever betraktningsmåte å la formålet slik det er formulert i vedtektene, alene være avgjørende. At også organisasjonens virksomhet har betydning, er dessuten lagt til grunn i saken om Borregaard i [[Rt-1992-1618]].
 (36) Flertallet viser til at allerede i forbindelse med invitasjonen til etableringsmøtet da SRØ ble stiftet, ble det presisert at det man ønsket var å «sette en stopper for Forsvarets naturødeleggelser». I vedtektene punkt 11 heter det dessuten at penger som måtte bli til overs når organisasjonen nedlegges, skal gå til «tilsvarende ideell forening eller annet naturvernformål». Etter det som foreligger, må det legges til grunn at miljø- og naturvernhensyn har vært det gjennomgående og bærende argument i organisasjonens aktiviteter gjennom årene. Det planlagte skyte- og øvingsfelt omtales i SRØs informasjonsmateriell som Norgeshistoriens største planlagte naturinngrep. Som et representativt eksempel på de interesser organisasjonen har ivaretatt, vises til informasjonsbrosjyre fra 1995: