Rettspraksis-saken

I vår kamp for å frigjøre rettsavgjørelser ble vi saksøkt av Lovdata. Siden dette er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bare legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta kampen for å gi alle tilgang til rettsavgjørelser. Her kan du lese om striden mellom Lovdata og Rettspraksis.no.

Rettspraksis.no ble lansert den 17. mai (grunnlovsdagen) for å markere at tilgang til rettskilder handler om frihet, uavhengighet og demokrati. Den 31. mai ble vi kontaktet av nettavisen Rett24 som lurte på hvordan vi stilte oss til begjæringen fra Lovdata. På det tidspunktet hadde vi ikke mottatt noen begjæring og kunne ikke si annet enn at "Dette har vi ingen kommentar til, utover at begjæringen var grunnløs".

Kort om opphavsrett

Med opphavsrett menes den tidsbegrensede retten opphavsmannen har til å råde over sine verk. Vernet av opphavsmannens interesser kan sies å være forankret i alminnelige rettferdighetsbetraktninger: Den som har skapt et verk, bør også høste fruktene av sitt arbeid.

I Norge er det hovedsaklig Åndsverkloven som beskytter disse rettighetene.

Samtidig skal Åndsverkloven også sikre samfunnets behov for å få tilgang til de verk som blir skapt. Dette er viktig av hensyn til bl.a. forskning, offentlig debatt, kunnskap og demokrati. Opphavsmannens rettigheter må derfor balanseres mot samfunnsmessige hensyn. Denne interesseavveiningen gjøres ved at Åndsverklovens bestemmelser om allmennhetens tilgang er likeverdig med opphavsmannens rettigheter, selv om de er begrunnet ut fra forskjellige hensyn.

Særlig om Åndsverkloven § 14

Det fremgår av Åndsverkloven § 14 at lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter Åndsverkloven.

Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at slike offentlige dokumenter fritt skal kunne spres blant allmennheten, uten noen opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne følge med på hva staten driver med og ha grunnlag for å kritisere myndighetsutøvelsen. Offentlige dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger og det er da rimelig at de skal kunne bruke dem fritt og gratis.

Offentlige dokumenter som er uten vern etter Åndsverkloven § 14 kan fritt kopieres og tilgjengeliggjøres for allmennheten, uten samtykke fra opphavsmannen.

Særlig om Åndsverkloven § 24

Bestemmelsen består av en rekke regler, men det mest sentrale i vår sak er at den gir vern ved uttrekk av hele eller vesentlige deler av en database når innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering. Dette vernet varer dessuten i 15 år etter utløpet av det året databasen første gang ble offentliggjort.

Bestemmelsen fremstår som et tohodet troll, som prøver å gjøre flere ting samtidig, uten helt å bli fullkommen i noen retning. Dette skyldes flere forhold, bl.a. ordlyden, forarbeidene, begrenset rettspraksis og EU-direktivet den delvis er basert på. Den er derfor krevende å få helt taket på og lett å konstruere problemstillinger rundt.

I vår sak har vi forenklet dette ved at partene er enig om å tolke bestemmelsen til å være fullt ut i overensstemmelse med EUs databasedirektiv (direktivkonform fortolkning).

Les hele Åndsverkloven § 24 her.

Begjæringen 31.05.2018

Lovdata begjærte såkalt midlertidig forføyning, som vil si en midlertidig avgjørelse om å stenge Rettspraksis.no frem til saken får en ordinær domstolsbehandling. Den som ber om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn. Reglene om midlertidig forføyning går frem av Tvisteloven kapittel 34.

Hovedkrav

I begjæringen den 31. mai 2018 gjorde Lovdata det klart at Rettspraksis.no hadde lastet ned store mengder rettsavgjørelser fra Lovdata.no. Siden dette ikke hadde blitt oppdaget av Lovdata sine sikkerhetssystemer måtte dette ha blitt gjort over mange år, med nettroboter/crawlere. Mer konkret mente Lovdata Rettspraksis.no hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse, tilsammen over 40.000.

Lovdata mente dermed Rettspraksis.no hadde stjålet rettsavgjørelser fra nettsiden til Lovdata, selv om de ikke klarte å legge frem bevis for at dette var den faktiske fremgangsmåten.

Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering og metadata (lenking til lover, sammendrag og andre fakta fra innholdet i avgjørelsene). Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern etter Åndsverkloven.

Det fremgår av Åndsverkloven § 9 (nå § 14) at "Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven.". Det innebærer at ingen kan knytte særlige rettigheter til rettsavgjørelser.

Likevel mente Lovdata at en stor sammenstilling av rettsavgjørelser var beskyttet av databasevernet i Åndsverkloven § 43 (nå § 24) på grunnlag av investeringsvernet. Det innebærer at selv om noen data i seg selv ikke har verkshøyde til å være beskyttet av Åndsverkloven (f.eks. offentlige dokumenter), kan en slik sammenstilling få beskyttelse etter databasevernet som da strekker seg 15 år bakover i tid, forutsatt at det krevde en vesentlig investering å foreta sammenstillingen. Dette fremgår ikke direkte av ordlyden i Åndsverkloven § 43 (nå § 24), men av rettspraksis fra EU-domstolen om hvordan regelen skal forstås.

Sikringsgrunn

Lovdata hevdet det forelå sikringsgrunn fordi tilgjengeliggjøring på Rettspraksis.no kunne føre til at kommersielle tredjeparter kunne massenedlaste og bruke rettsavgjørelsene i sin virksomhet, slik at skaden ved å ikke stenge Rettspraksis.no ville være uopprettelig. I forarbeidene går det frem at kravet til at en skade er uopprettelig er at skaden ikke kan kompenseres økonomisk i ettertid. Det står også at stort sett alle skader kan kompenseres økonomisk i ettertid.

Les hele begjæringen fra Lovdata her.

Kjennelsen 01.06.2018

Vi forstod at vi måtte handle raskt for å unngå at Oslo byfogdembete avsa en kjennelse uten at vår side av saken først ble hørt. Vi ringte derfor Oslo byfogdembete 31. mai og ba om å få snakke med dommeren som var tildelt saken. Siden ingen dommer var tildelt saken enda fikk vi beskjed om å sende en e-post, noe vi gjorde noen minutter senere. Samtidig kontaktet vi advokat Halvor Manshaus i advokatfirmaet Schjødt for å høre om han ville representere oss, noe han straks bekreftet.

Den påfølgende dag (1. juni) sendte adv. Manshaus e-post til Oslo byfogdembete, hvor han bekreftet at han representerte oss og ba om muntlig forhandling før avgjørelse.

Uten å svare på våre e-poster og uten å høre vår side av saken avgjorde Oslo byfogdembete at Rettspraksis.no måtte stenge (og slette alle filer) den 1. juni.

Les hele kjennelsen fra Oslo byfogdembete her.

Krav om muntlige forhandlinger 06.06.2018

Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete valgte å avgi kjennelse om å stenge Rettspraksis.no uten å høre vår side av saken.

Det viste seg også at dommeren hadde glemt å gjøre en konkret vurdering av om stenging innebar krenkelse av ytringsfriheten. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum og feil i saksbehandlingen.

Vi startet så arbeidet med å kreve muntlige forhandlinger (anken) og sendte denne til Oslo byfogdembete den 6. juni.

Her ble det påpekt at vi ikke hadde brutt oss inn på serveren til Lovdata og heller ikke hadde lastet ned rettsavgjørelser fra Lovdata sin nettside. Vi hadde derimot lånt en CD/DVD på Nasjonalbiblioteket, eksportert alle høyesterettsavgjørelsene, bearbeidet dataene og importert dem i vårt eget system.

Videre gjorde vi det klart at databasevernet i Åndsverkloven § 43 (nå § 24) måtte tolkes innskrenkende fordi rettsavgjørelser er offentlige dokumenter og er unntatt loven, jf. Åndsverkloven § 9 (nå § 14).

Les hele prosesskrivet med krav om muntlige forhandlinger (anken) her.

Muntlige forhandlinger 30-31.08.2018

Det viste seg å ikke være like viktig for Oslo byfogdembete å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger.

Frem mot forhandlingene gjorde adv. Manshaus og hans kolleger i Schjødt er formidabel jobb med å bygge opp saken. Med dokumenter fra anonyme bidragsytere klarte vi bl.a. å dokumentere at Lovdata hadde monopol på rettsavgjørelser frem til 2008, noe som skulle vise seg å bli sentralt i vår rettslige argumentasjon.

Forhandlingene i retten var delt opp, slik at dag 1 var forbeholdt innledning fra partene og vitneforklaringer, mens dag 2 var partenes prosedyrer og avsluttende replikker.

Du kan høre lydopptak fra de muntlige forhandlingene i sin helhet her.

Dag 1

Allerede når forhandlingene startet ble det klart at Lovdata frafalt hoveddelen av kravet sitt. Dermed ble alle rettsavgjørelser fra før 2003 frigjort, som utgjør omlag 98 % av avgjørelsene. Bakgrunnen for dette er at databasevernet i Åndsverkloven § 43 (nå § 24) bare gjelder 15 år tilbake i tid.

Lovdata anerkjente også at rettsavgjørelsene for perioden 2008 - 2018 var hentet direkte fra Høyesterett.

Dermed ble forhandlingene spisset til å omhandle høyesterettsavgjørelser for perioden 2003-2007, hvor 2003-2005 kom fra Lovdata 2005 DVD (5009 avgjørelser) og 2006-2007 kom fra en privat samling (740 avgjørelser).

Lovdata kom også med en ny anførsel, hvor de hevdet enerett til sammendrag.

I løpet av første dag i retten kom følgende frem i dokumentbevis og vitneforklaringer:

• Lovdata hadde monopol
  • Lovdata var den eneste som mottok rettsavgjørelser elektronisk fra domstolene frem til 2008.
  • Gyldendal Rettsdata (og andre) som ønsket samme tilgang som Lovdata ble avvist av domstolene.
  • Domstolene henviste alle aktører som ønsket samme tilgang som Lovdata videre til Lovdata sin "videreformidlingstjeneste".
  • Når domstolene ble tvunget til å tilby andre aktører elektronisk tilgang fra 2008, jf. diskrimineringsdirektivet, ble aktørene møtt med krav om bl.a. konsesjon.

• Lovdata hadde ikke konsesjon
  • Lovdata hadde ikke konsesjon for å behandle personopplysninger, men fikk likevel uanonymiserte avgjørelser fra domstolene. Også avgjørelser unntatt offentlighet.
  • Lovdata hadde i kommunikasjon med Datatilsynet hevdet at de var unntatt krav om konsesjon, på lik linje med domstolene (offentlige organer).

• Gyldendal Rettsdata pirat-kopierte
  • Gyldendal Rettsdata hadde avtale med Lovdata om å få oversendt rettsavgjørelser via "videreformidlingstjenesten".
  • Lovdata sa opp avtalen med Gyldendal Rettsdata om "videreformidlingstjenesten" i 2004.
  • Når Lovdata sa opp "videreformidlingstjenesten" ble Gyldendal Rettsdata desperat og ba pent domstolene om tilgang, men fikk avslag.
  • Når domstolene ikke kunne tilby Gyldendal Rettsdata samme tilgang som Lovdata, hadde ikke Gyldendal Rettsdata annet valg enn å pirat-kopiere rettsavgjørelser fra Lovdata.
  • Lovdata oppdaget etterhvert pirat-kopieringen til Gyldendal Rettsdata og partene inngikk forlik.

• Lovdata har ikke enerett til sammendrag
  • Frem til 1999 hadde Lovdata pirat-kopiert sammendrag fra Retstidende (Advokatforeningen).
  • Retstidende og Lovdata inngikk forlik i 1999 hvor Lovdata måtte betale millionerstatning.
  • I 1999 inngikk Lovdata avtale med Retstidende om en ikke-eksklusiv rett til å bruke sammendrag mot løpende betaling.

• Private samlinger har ikke databasevern
  • Fra ca. 2005 har jussprofessor Olav Torvund bygget seg opp en privat samling på over 2.000 rettsavgjørelser fra Lovdata, som har hadde publisert på internett.
  • Lovdata hevdet de ikke hadde gitt Torvund tillatelse, men Torvund selv meldte på Twitter at det hadde skjedd i overensstemmelse med Lovdata.

Dag 2

Sakskostnadene (for begge parter) er så langt ca. 900.000 og begge parter krevde sakskostnadene dekket av motparten.

Ny kjennelse

Det dommeren nå skal ta stilling til er om rettsavgjørelser for perioden 2003-2007 har databasevern.

Det er mulig retten også vil ta stilling til om Lovdata har eksklusiv enerett til sammendrag.

Har Lovdata et hovedkrav?

- Er 2003-2007 omfattet av databasevernet?

- Kan de unntas fra databasevernet fordi Lovdata hadde monopol frem til 2008?

Foreligger det sikringsgrunn?

- Vil det føre til uopprettelig skade som ikke senere kan kompenseres økonomisk om Rettspraksis.no ikke holdes stengt?

- Vil det være brudd på ytringsfriheten og samfunnets informasjonsbehov å holde Rettspraksis.no stengt?

Lovens frist for å avgi kjennelse er 14 dager. Dommeren opplyste avslutningsvis at han antagelig trenger mer enn 14 dager på å avgi ny kjennelse.