Oscar Christian Gundersen: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 17:34

Oscar Christian Gundersen (født 17. mars 1908 i Oslo, død 21. februar 1991), mest kjent som O.C. Gundersen, var en norsk jurist og politiker som representerte Arbeiderpartiet.

Familie

O.C. Gundersen var morfar til den kjente advokaten John Christian Elden.

Karriere

Gundersen tok examen artium i 1927 og studerte deretter jus ved Universitetet i Oslo. I 1931, samme år som han tok juridisk embetseksamen, ble han sendt til Trondheim for å overta ledelsen av Mot Dags avdeling der. Han startet straks sakførerpraksis, ble en meget aktiv deltaker i Studentersamfundet (høstsemesteret 1934 og høstsemesteret 1936 ble han valgt til formann) og en fryktet debattant. Etter at Mot Dag var oppløst 1936, åpnet det seg muligheter til å komme med i lokalpolitikken. 1937 gikk han over i kommunens tjeneste som kontorsjef i ligningsvesenet. 1939 ble han utnevnt til rådmann, og samme år fikk han bevilling som høyesterettsadvokat. I perioden 1953–57 og 1967–77 var han høyesterettsdommer. I mellomtiden hadde han blant annet vært Norges ambassadør i Moskva (1958–1961).

Før Gundersen kom med i rikspolitikken, var han aktiv i student- og lokalpolitikken i Trondheim. Mellom 1936 og 1938 satt han i formannskapet i byen. I 1939 ble han rådmann i Trondheim.

Andre verdenskrig og etterspill

Da Nasjonal Samling høsten 1940 avsatte ordføreren og innsatte sin egen, var Gundersen en av de tre rådmenn som trakk seg fra sine stillinger.

Gundersen flyktet til Sverige, og arbeidet ved den norske legasjon i Stockholm frem til han reiste videre til London. Fra 1942 til 1945 var Gundersen direktør ved Statens trygdekontor i London.

Etter frigjøringen i 1945 gikk Gundersen tilbake i jobben som rådmann i Trondheim. Senere på året ble han imidlertid utnevnt til justisminister i Einar Gerhardsens andre regjering i 1945 (deretter i Oscar Torps regjering). Han fikk særlig ansvar for gjennomføringen av landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig samt utarbeidelse av beredskapslovgivningen, som skulle forebygge et nytt fremmed angrep på Norge. Han gikk av som justisminister i 1952.

Han hadde flere verv i FN-systemet, og ledet blant annet utvalget som reviderte FN-pakten. I 1958 ble han utnevnt til Norges ambassadør i Moskva. Denne stillingen hadde han til 1961. Gundersen ledet dessuten den norske delegasjonen til FNs folkerettskonferanser i Genève 1958 og 1960.

Etter ti års fravær fra politikken kom han tilbake som handels- og skipsfartsminister i Gerhardsens tredje regjering i 1962 for å lede forhandlingene om medlemskap i EEC (EU), et verv han hadde frem til John Lyngs borgerlige regjering overtok i 1963, og Kåre Willoch ble ny handelsminister. Da Einar Gerhardsens fjerde regjering ble dannet tre uker senere, ble Gundersen igjen justisminister. Han gikk av da Per Borten overtok som statsminister for en borgerlig koalisjonsregjering i 1965.

Kuriosa

Jus-professor Carl August Fleischer hevdet i en bok at O.C. Gundersen er brukt som modell for sakfører Jespersen i romanen Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Som justisminister i de første etterkrigsårene inspirerte han til revyvisen «Det holder det, sa Gundersen», som flere norske revyskuespillere hadde suksess med.

Se også

Høyesterettsdommere

Eksterne lenker

Stortinget: Oscar Christian Gundersen biografi (Stortinget.no)
Wikipedia: Oscar Christian Gundersen (Wikipedia.no)

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Infoboks politiker
+'''Oscar Christian Gundersen''' (født 17. mars 1908 i Oslo, død 21. februar 1991), mest kjent som '''O.C. Gundersen''', var en norsk jurist og politiker som representerte Arbeiderpartiet.
-| navn = Oscar Christian Gundersen
-| bilde=Oscar Christian Gundersen (1908-1991).jpg
-| bildetekst=O.C. Gundersen ca 1940
-| byline = Schrøder/Trondheim byarkiv
-| født = {{Fødselsdato|1908|08|17}}
-| død = {{Dødsdato og alder|1991|2|21|1908|8|17}}
-| fsted = [[Oslo]]
-| beskjeftigelse = rådmann, høyesterettsadvokat, høyesterettsdommer
-| parti = [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]
-| verv = [[Liste over Norges justisministre|Norges justisminister]]
-| regjering = [[Einar Gerhardsens fjerde regjering|Gerhardsen IV]]
-| periode = [[25. september]] [[1963]] - [[12. oktober]] [[1965]]
-| forgjenger = [[Petter Mørch Koren]]
-| etterfølger = [[Elisabeth Schweigaard Selmer]]
-| verv2 = [[Liste over Norges handelsministre|Norges handelsminister]]
-| regjering2 = [[Einar Gerhardsens tredje regjering|Gerhardsen III]]
-| periode2 = [[13. januar]] [[1962]] – [[28. august]] [[1963]]
-| forgjenger2 = [[Arne Skaug]]
-| etterfølger2 = [[Kåre Willoch]]
-| verv3 = [[Liste over Norges justisministre|Norges justisminister]]
-| regjering3 = [[Einar Gerhardsens andre regjering|Gerhardsen II]], [[Oscar Torps regjering|Torp]]
-| periode3 = [[5. november]] [[1945]] - [[20. desember]] [[1952]]
-| forgjenger3 = [[Johan Cappelen]]
-| etterfølger3 = [[Kai Birger Knudsen]]
-}}
-'''Oscar Christian Gundersen''' (født [[17. mars]] [[1908]] i [[Oslo]], død [[21. februar]] [[1991]]), mest kjent som '''O.C. Gundersen''', var en norsk jurist og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]].
 == Familie ==
-O.C. Gundersen var morfar til juristen [[John Christian Elden]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.msn.com/nb-no/nyheter/other/john-christian-elden-rettssalen-er-som-standup-jeg-trives-med-det/ar-AAlQLSL|tittel=John Christian Elden: - Rettssalen er som standup. Jeg trives med det.|besøksdato=2017-07-25|forfattere=Erik Fossen|dato=2017-01-13|verk=www.msn.com|forlag=Aftenposten|sitat=Mens faren John Elden var privatpraktiserende advokat, tjente morfaren Oscar Christian Gundersen både som justisminister og høyesterettsdommer.}}{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
+O.C. Gundersen var morfar til den kjente advokaten John Christian Elden.
 == Karriere ==
-Gundersen tok examen artium i 1927 og studerte deretter jus ved Universitetet i Oslo. I 1931, samme år som han tok juridisk embetseksamen, ble han sendt til Trondheim for å overta ledelsen av [[Mot Dag|Mot Dags]] avdeling der. Han startet straks [[Sakfører|sakførerpraksis]], ble en meget aktiv deltaker i [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] (høstsemesteret 1934 og høstsemesteret 1936 ble han valgt til formann<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091408006|tittel=Vår egen lille verden: Studentersamfundet i Trondhjem 1910-85|etternavn=Lind|fornavn=Idar|etternavn2=Strøm|fornavn2=Gunnar|dato=|utgiver=Studentersamfundet i Trondhjem|år=1986|isbn=8299145805|utgivelsessted=Trondheim|side=167 og 168|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>) og en fryktet debattant. Etter at Mot Dag var oppløst 1936, åpnet det seg muligheter til å komme med i lokalpolitikken. 1937 gikk han over i kommunens tjeneste som kontorsjef i ligningsvesenet. 1939 ble han utnevnt til rådmann, og samme år fikk han bevilling som [[høyesterettsadvokat]]. I perioden 1953–57 og 1967–77 var han [[Norges Høyesterett|høyesterettsdommer]]. I mellomtiden hadde han blant annet vært Norges ambassadør i [[Moskva]] (1958–1961).
+Gundersen tok examen artium i 1927 og studerte deretter jus ved Universitetet i Oslo. I 1931, samme år som han tok juridisk embetseksamen, ble han sendt til Trondheim for å overta ledelsen av Mot Dags avdeling der. Han startet straks [[jusleksikon.no:Sakfører|sakførerpraksis]], ble en meget aktiv deltaker i Studentersamfundet (høstsemesteret 1934 og høstsemesteret 1936 ble han valgt til formann) og en fryktet debattant. Etter at Mot Dag var oppløst 1936, åpnet det seg muligheter til å komme med i lokalpolitikken. 1937 gikk han over i kommunens tjeneste som kontorsjef i ligningsvesenet. 1939 ble han utnevnt til rådmann, og samme år fikk han bevilling som [[jusleksikon.no:høyesterettsadvokat|høyesterettsadvokat]]. I perioden 1953–57 og 1967–77 var han [[jusleksikon.no:Høyesterettsdommer|høyesterettsdommer]]. I mellomtiden hadde han blant annet vært Norges ambassadør i Moskva (1958–1961).
-Før Gundersen kom med i rikspolitikken, var han aktiv i student- og lokalpolitikken i [[Trondheim]]. Mellom 1936 og 1938 satt han i formannskapet i byen. I 1939 ble han [[rådmann]] i Trondheim.
+Før Gundersen kom med i rikspolitikken, var han aktiv i student- og lokalpolitikken i Trondheim. Mellom 1936 og 1938 satt han i formannskapet i byen. I 1939 ble han rådmann i Trondheim.
 == Andre verdenskrig og etterspill ==
-Da Nasjonal Samling høsten 1940 avsatte ordføreren og innsatte sin egen, var Gundersen en av de tre rådmenn som trakk seg fra sine stillinger.<ref>{{Kilde avis|tittel=O C Gundersen – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/O_C_Gundersen|besøksdato=2017-01-30|språk=no}}</ref>
+Da Nasjonal Samling høsten 1940 avsatte ordføreren og innsatte sin egen, var Gundersen en av de tre rådmenn som trakk seg fra sine stillinger.
-Gundersen flyktet til Sverige, og arbeidet ved den norske legasjon i Stockholm frem til han reiste videre til London. Fra 1942 til 1945 var Gundersen direktør ved [[Statens trygdekontor]] i [[London]].
+Gundersen flyktet til Sverige, og arbeidet ved den norske legasjon i Stockholm frem til han reiste videre til London. Fra 1942 til 1945 var Gundersen direktør ved Statens trygdekontor i London.
-Etter frigjøringen i 1945 gikk Gundersen tilbake i jobben som rådmann i Trondheim. Senere på året ble han imidlertid utnevnt til [[justisminister]] i [[Einar Gerhardsens andre regjering]] i 1945 (deretter i [[Oscar Torps regjering]]). Han fikk særlig ansvar for gjennomføringen av [[landssvikoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]] samt utarbeidelse av beredskapslovgivningen, som skulle forebygge et nytt fremmed angrep på Norge. Han gikk av som justisminister i 1952.
+Etter frigjøringen i 1945 gikk Gundersen tilbake i jobben som rådmann i Trondheim. Senere på året ble han imidlertid utnevnt til [[jusleksikon.no:justisminister|justisminister]] i Einar Gerhardsens andre regjering i 1945 (deretter i Oscar Torps regjering). Han fikk særlig ansvar for gjennomføringen av [[jusleksikon.no:landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]] etter andre verdenskrig samt utarbeidelse av beredskapslovgivningen, som skulle forebygge et nytt fremmed angrep på Norge. Han gikk av som justisminister i 1952.
-Han hadde flere verv i FN-systemet, og ledet blant annet utvalget som reviderte FN-pakten. I 1958 ble han utnevnt til Norges ambassadør i Moskva.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062508034|tittel=Kald krig og internasjonalisering, 1949-1965|etternavn=Eriksen|fornavn=Knut Einar|etternavn2=Pharo|fornavn2=Helge|etternavn3=Jensen|fornavn3=Tom B.|etternavn4=Riste|fornavn4=Olav|etternavn5=Engdal|fornavn5=Odd G.|etternavn6=Jensen|fornavn6=Tom B.|dato=|utgiver=Universitetsforl.|år=1997|isbn=8200228940|utgivelsessted=Oslo|side=420|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Denne stillingen hadde han til 1961. Gundersen ledet dessuten den norske delegasjonen til FNs folkerettskonferanser i Genève 1958 og 1960.
+Han hadde flere verv i FN-systemet, og ledet blant annet utvalget som reviderte FN-pakten. I 1958 ble han utnevnt til Norges ambassadør i Moskva. Denne stillingen hadde han til 1961. Gundersen ledet dessuten den norske delegasjonen til FNs folkerettskonferanser i Genève 1958 og 1960.
-Etter ti års fravær fra politikken kom han tilbake som [[handels- og skipsfartsminister]] i [[Einar Gerhardsens tredje regjering|Gerhardsens tredje regjering]] i 1962<ref name=":0" /> for å lede forhandlingene om medlemskap i EEC (EU), et verv han hadde frem til [[John Lyngs regjering|John Lyngs borgerlige regjering]] overtok i 1963, og [[Kåre Willoch]] ble ny handelsminister.<ref name=":0" /> Da [[Einar Gerhardsens fjerde regjering]] ble dannet tre uker senere, ble Gundersen igjen justisminister. Han gikk av da Per Borten overtok som statsminister for en [[Per Bortens regjering|borgerlig koalisjonsregjering]] i 1965.
+Etter ti års fravær fra politikken kom han tilbake som handels- og skipsfartsminister i Gerhardsens tredje regjering i 1962 for å lede forhandlingene om medlemskap i EEC (EU), et verv han hadde frem til John Lyngs borgerlige regjering overtok i 1963, og Kåre Willoch ble ny handelsminister. Da Einar Gerhardsens fjerde regjering ble dannet tre uker senere, ble Gundersen igjen justisminister. Han gikk av da Per Borten overtok som statsminister for en borgerlig koalisjonsregjering i 1965.
 == Kuriosa ==
-Jus-professor Carl August Fleischer hevdet i en bok at O.C. Gundersen er brukt som modell for sakfører Jespersen i romanen [[Sangen om den røde rubin]] av [[Agnar Mykle]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208031|tittel=Miljø- og ressursforvaltning: grunnleggende forutsetninger|etternavn=Fleischer|fornavn=Carl August|dato=|utgiver=Universitetsforlaget|år=1999|isbn=8200452239|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=152-153 (fotnote)|kapittel=|sitat=Som omtalt i Agnaar Mykles "Sangen om den røde rubin" hadde Gundersen (i boken omtalt som sakfører Jespersen) i relativt ung alder fått en viktig stilling som rådmann i kommunen. (---) Jeg tillot meg en gang å spørre O.C. Gundersen personlig om hans rolle som levende modell for "sakfører Jespersen", og han bekreftet da riktigheten av Mykles historie.}}</ref> Som justisminister i de første etterkrigsårene inspirerte han til revyvisen «[[Det holder det, sa Gundersen]]», som flere norske revyskuespillere hadde suksess med.
+Jus-professor Carl August Fleischer hevdet i en bok at O.C. Gundersen er brukt som modell for sakfører Jespersen i romanen Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Som justisminister i de første etterkrigsårene inspirerte han til revyvisen «Det holder det, sa Gundersen», som flere norske revyskuespillere hadde suksess med.
-== Referanser ==
+== Se også ==
-<references />
+* [[Høyesterettsdommere]]
 == Eksterne lenker ==
-* [http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=OSGU Biografi – Stortinget.no]
+* [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=OSGU Stortinget: Oscar Christian Gundersen biografi] (Stortinget.no)
+* [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oscar_Christian_Gundersen Wikipedia: Oscar Christian Gundersen] (Wikipedia.no)
-{{Norges handels- og skipsfartsministre}}
-{{Norges justisministre}}
-{{Autoritetsdata}}
 {{STANDARDSORTERING:Gundersen, O.C.}}
-[[Kategori:Norske justisministre]]
+[[Kategori:Høyesterettsdommere]]
-[[Kategori:Norske handelsministre]]
-[[Kategori:Ap-statsråder]]
-[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen II]]
-[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Torp]]
-[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen III]]
-[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen IV]]
-[[Kategori:Norske statsråder etter 1945]]
-[[Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim]]
-[[Kategori:Ap-politikere i Sør-Trøndelag]]
-[[Kategori:Norske advokater]]
-[[Kategori:Norske høyesterettsdommere]]
-[[Kategori:Norges ambassadører til Sovjetunionen]]
-[[Kategori:Rådmenn]]
-[[Kategori:Medlemmer av Mot Dag]]
-[[Kategori:Fødsler i 1908]]
-[[Kategori:Dødsfall i 1991]]