Rettspraksis.no:Ofte stilte spørsmål: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 2: | Linje 2: | ||
=== Hvem står bak Rettspraksis.no? === | === Hvem står bak Rettspraksis.no? === | ||
Fredrik Ljone er initiativstaker og redaktør. Sammen med ham jobber en dugnadsgjeng som har muliggjort prosjektet. Håkon Wium Lie, som ledet arbeidet med [[Norske loWWWer]] i 1994, er en av de frivillige. | Fredrik Ljone er initiativstaker og redaktør. Sammen med ham jobber en dugnadsgjeng som har muliggjort prosjektet. Håkon Wium Lie, som ledet arbeidet med [[Norske loWWWer]] i 1994, er en av de frivillige. Rettspraksis.no er et privat idéellt initiativ og det står ingen kommersielle interesser bak. | ||
=== Er rettsavgjørelser beskyttet av opphavsrett? === | === Er rettsavgjørelser beskyttet av opphavsrett? === | ||
Sideversjonen fra 17. mai 2018 kl. 23:09
Her finner du svar på ofte stilte spørsmål.
Hvem står bak Rettspraksis.no?
Fredrik Ljone er initiativstaker og redaktør. Sammen med ham jobber en dugnadsgjeng som har muliggjort prosjektet. Håkon Wium Lie, som ledet arbeidet med Norske loWWWer i 1994, er en av de frivillige. Rettspraksis.no er et privat idéellt initiativ og det står ingen kommersielle interesser bak.
Er rettsavgjørelser beskyttet av opphavsrett?
Rettsavgjørelser er offentlige dokumenter og kan aldri oppnå opphavsrettslig vern, jf. Åndsverkloven § 9.
Er det lov å publisere rettsavgjørelser?
Det korte svaret er ja, men det er flere momenter å ta i betraktning og juridisk må man derfor vurdere det konkrete tilfellet før svaret er helt klart. Formålet med publiseringen er et viktig vurderingstema. I vårt tilfelle gjør vi det for å opplyse borgerne om gjeldende rett og det er innenfor, men hadde vi gjort det for å løfte dyner eller henge ut folk, kunne det vært ulovlig.
Må man ha konsesjon for å publisere rettsavgjørelser?
Noen rettsavgjørelser inneholder personopplysninger som kan identifisere enkeltpersoner. Publisering av personopplysninger er i utgangspunktet konsesjonspliktig etter Personopplysningsloven. Samme lov har imidlertid et unntak i § 7, som angir at man er unntatt fra konsesjon når formålet er journalistisk. Nesten all publisering er å anse som journalistisk virksomhet, men man må ha en redaktør, slik vi har.
Har dere lov til å publisere rettsavgjørelser som inneholder personopplysninger?
Dette er et vanskelig tema og som det foreløpig ikke er tilstrekkelig rettspraksis som har behandlet. På den ene siden har man den enkeltes rett til privatliv, som er hjemlet i Grunnloven § 102 og EMK art. 8, og på den andre siden ytrings- og informasjonsfrihet, hjemlet i [Grunnloven § 100 og EMK art. 10.
På den ene siden har derfor enkeltpersoner rett til ikke å bli identifisert i en offentliggjort rettsavgjørelse og på den andre siden har vi både en ytringsfrihet knyttet til å publisere, samt at borgerne har et informasjonsbehov om å bli opplyst om gjeldende rett. Da blir det gjerne et spørsmål om hva som veier tyngst. Vi mener samfunnets informasjonsbehov veier tyngre enn enkeltpersoners rett til privatliv. Unntaket vil nok være rettsavgjørelser som kan identifisere barn, familiesaker og enkelte straffesaker.
Vi er også åpen for å motta henvendelser der det er ønske om å få anonymisert en rettsavgjørelse vi har publisert og vil normalt etterkomme slike henvendelser.
Hvem er kilden deres?
Kilden til alle rettsavgjørelser er domstolene. Det er dommerne i hver enkelt sak som skriver rettsavgjørelsene og som vi oppgir som forfatter.
Før Rettspraksis.no ble lansert 17. mai 2018, var det bare to steder man kunne få tak i rettsavgjørelser; Fra den enkelte domstol som avgjorde saken og Lovdata. Det er derfor rimelig å legge til grunn at også våre rettsavgjørelser kommer fra én av dem eller begge.
Vi lover alle som bidrar med rettsavgjørelser anonymitet og all kontakt vil om ønskelig skje konfidensielt, iht. Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Hvorfor er det viktig å publisere rettsavgjørelser?
Tilgang til rettsavgjørelser er viktig fordi domstolene i avgjørelsene sine både tolker rett og skaper rett. Mens Norges lover gir generelle regler, avklarer domstolene hvordan meningsinnholdet skal tolkes i et konkret tilfelle, dermed får man en tydeligere forståelse for lovens/regelens innhold og rekkevidde. Et annet moment er at ikke alle regler er lovbestemte og rettsavgjørelser gir viktig innsikt i slik ulovfestet rett. Domstolene benytter seg også av en bredde av rettskilder, ikke bare norsk regeltekst, og mange av disse rettskildene er enten ikke tilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig for folk flest.
Hvorfor gjør dere dette?
Vi synes åpenheten i domstolene er kritikkverdig, både i forhold til allmennhetens manglende tilgang til rettsavgjørelser som avklarer gjeldende rett og pressens manglende tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter, slik at de kan utføre sitt samfunnsansvar med kontroll av domstolene.
Arbeidet vårt er todelt: På den ene siden jobber vi for å publisere flest mulig rettsavgjørelser og på den andre siden ønsker vi å påvirke myndighetene til å finansiere en offentlig løsning.
Vi er i mål den dagen myndighetene enten lanserer en god løsning i samarbeid med Domstoladministrasjonen eller sørger for finansiere Lovdata slik at de kan åpne opp betalingsmuren sin.
Har du flere spørsmål eller ønsker å bidra?
Ta kontakt med oss her.
Presse/medier bes kontakte: Håkon Wium Lie, haakon@wiumlie.no, Tlf. 901 92 217