Rettspraksis.no:Ofte stilte spørsmål

Her finner du svar på ofte stilte spørsmål.

Hvem står bak Rettspraksis.no?

Fredrik Ljone er initiativtaker og redaktør. Sammen med ham jobber en dugnadsgjeng som har muliggjort prosjektet. Håkon Wium Lie, som ledet arbeidet med Norges loWWWer i 1994, og Arthur Cideron er blant de frivillige. Rettspraksis.no er et privat idéellt initiativ og det står ingen kommersielle interesser bak.

Er rettsavgjørelser beskyttet av opphavsrett?

Rettsavgjørelser er offentlige dokumenter. Det er derfor Åndsverkloven § 14 uttrykkelig sier at "...rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven.".

Er det lov å publisere rettsavgjørelser?

Hovedregelen er at alle rettsavgjørelser kan gjengis offentlig hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov, jf. Domstolloven § 124. Det er derfor rettslige kjennelser, som i mange tilfeller omtaler ellers private ting, er merket med "Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse".

Det er likevel vanlig praksis å anonymisere noen typer rettsavgjørelser før publisering, som straffe- og familiesaker.

Retten til publisering er dessuten beskyttet av ytringsfriheten i Grunnloven § 100.

Må man ha konsesjon for å publisere rettsavgjørelser?

Noen rettsavgjørelser inneholder personopplysninger som kan identifisere enkeltpersoner. Behandling av personopplysninger er i utgangspunktet konsesjonspliktig etter Personopplysningsloven. Samme lov har imidlertid et unntak i § 3, som angir at man er unntatt fra konsesjon når formålet er journalistisk. Nesten all publisering er å anse som journalistisk virksomhet, men man må ha en redaktør, slik vi har.

Unntaksregelen er begrunnet i ytringsfrihet og kan således knyttes til Grunnloven § 100 og EMK art. 10, men også Domstolloven § 124 er sentral, som sier at "rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig".

Har dere lov til å publisere rettsavgjørelser som inneholder personopplysninger?

Utgangspunktet er at rettsavgjørelser kan gjengis offentlig, jf. Domstolloven § 124. Det er likevel vanlig praksis å anonymisere rettsavgjørelser i familie- og straffesaker, en praksis vi også søker å følge.

Selv om rettsavgjørelsene vi har publisert er anonymisert iht. loven, fremgår det i enkelte sivile rettsavgjørelser informasjon som kan identifisere enkeltpersoner. Det kan også ha skjedd utilsiktede feil. Vi er derfor åpen for å motta henvendelser der det er ønske om å få anonymisert en rettsavgjørelse vi har publisert og vil normalt etterkomme slike henvendelser.

Hvem er kilden deres?

Kilden til alle rettsavgjørelser er domstolene. Det er dommerne i hver enkelt sak som skriver rettsavgjørelsene og som vi omtaler som forfatter.

Vi får våre rettsavgjørelser fra ulike kilder. Det meste har dugnadsgjengen bak Rettspraksis.no skaffe tilveie, men vi har laget en wiki slik at alle kan bidra.

Frem til 2008 hadde Lovdata en eksklusiv avtale med domstolene om å få oversendt rettsavgjørelser. Alle andre aktører som spurte om samme tilgang ble avvist og Lovdata hadde derfor monopol frem til 2008. Det er derfor å anta at alle rettsavgjørelser før 2008 kommer fra Lovdata.

Fra 2008 fikk også Gyldendal Rettsdata avtale med domstolene om å få oversendt rettsavgjørelser og dermed ble monopolet til Lovdata brutt. I tillegg begynte Høyesterett å publisere et utvalg av rettsavgjørelser på Domstol.no. Vår kilde fra 2008 er i hovedsak domstolene.

Hvordan kan jeg bidra med rettsavgjørelser?

Vi er avhengig av at bidragsytere legger inn og/eller sender oss rettsavgjørelser for å kunne tilby allmennheten en mest mulig komplett tjeneste.

Enten du har én eller flere rettsavgjørelser, setter vi stor pris på om du vil legge dem inn. Du kan også sende rettsavgjørelser til rettspraksis@gmail.com.

Husk at det er viktig folkeopplysning å publisere rettsavgjørelser, i samfunnets interesse og at det ikke er ulovlig!

Hvorfor er det viktig å publisere rettsavgjørelser?

Tilgang til rettsavgjørelser er viktig fordi domstolene i avgjørelsene sine både tolker rett og skaper rett. Mens Norges lover gir generelle regler, avklarer domstolene hvordan meningsinnholdet skal tolkes i et konkret tilfelle og dermed får man en tydeligere forståelse av lovens/regelens innhold og rekkevidde. Et annet moment er at ikke alle regler er lovbestemte og rettsavgjørelser gir viktig innsikt i slik ulovfestet rett. Domstolene benytter seg også av en bredde av rettskilder, ikke bare norsk regeltekst, og mange av disse rettskildene er enten ikke tilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig for folk flest. En rettsavgjørelse, særlig høyesterettsavgjørelser, gir derfor utfyllende og konkret informasjon om hva som var gjeldende rett på tidspunktet for avgjørelsen.

Rettsavgjørelser gir også viktig historisk innsikt, som hva rettstilstanden var på et gitt tidspunkt og hvordan rettsutviklingen har vært.

Hvorfor gjør dere dette?

Vi er en gruppe privatpersoner som synes åpenheten i domstolene er kritikkverdig, både i forhold til allmennhetens manglende tilgang til rettsavgjørelser og pressens manglende tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter. Maktfordelingsprinsippet gjør at domstolene drives uavhengig av myndighetenes innflytelse og derfor er det opp til pressen å drive kontroll med domstolene, men uten tilstrekkelig tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter, blir kontrollen deretter.

Det er et rettssikkerhetsproblem at informasjon om gjeldende rett ikke er åpent og fritt tilgjengelig for alle. Når verken myndighetene eller domstolene har tatt dette samfunnsansvaret, var det nødvendig å gjøre noe med det. Rettspraksis.no ble derfor opprettet som en aksjon for å frigjøre rettsavgjørelser for allmennheten og drives av en fantastisk dugnadsgjeng på deres fritid.

Hva ønsker dere å oppnå med aksjonen?

Vi ønsker at myndighetene tar ansvar for å opplyse borgerne om gjeldende rett. Målet med aksjonen er å påvirke våre folkevalgte på Stortinget til å vedta at alle, uavhengig av personlig økonomi, bosted eller fysisk mobilitet, skal få tilgang til offentlig rettskilder.

Har du flere spørsmål eller ønsker å bidra?

Ta kontakt med oss her.

Presse/medier kan kontakte: Håkon Wium Lie, haakon@wiumlie.no, Tlf. 901 92 217

Se også

• Om oss
• Personvern
• Opphavsrett