Rt-1949-120: Forskjell mellom sideversjoner
XML-importering |
XML-importering |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
I motsetning til byretten kom lagmannsretten til det resultat at vesentlig misligholdelse ikke forelå. Det hadde allerede før skraphandlerbevilgningen ble inndratt, vært meningen at sønnene med tiden skulle gå inn i forretningen. Og den omstendighet at sønnenes inntreden skjedde i form av overgang til et familieaksjeselskap, kunne ikke bli regnet for fremleie i forhold til husleiekontrakten, eller for øvrig bli tillagt noen betydning av gårdeieren. | I motsetning til byretten kom lagmannsretten til det resultat at vesentlig misligholdelse ikke forelå. Det hadde allerede før skraphandlerbevilgningen ble inndratt, vært meningen at sønnene med tiden skulle gå inn i forretningen. Og den omstendighet at sønnenes inntreden skjedde i form av overgang til et familieaksjeselskap, kunne ikke bli regnet for fremleie i forhold til husleiekontrakten, eller for øvrig bli tillagt noen betydning av gårdeieren. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lagmannsretter]] | ||
Siste sideversjon per 29. okt. 2018 kl. 15:21
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1948-07-10 |
| Publisert: | Rt-1949-120 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 66/1948 |
| Parter: | Thorvald Mohn jr. (overrettssakfører Aall) mot A/S Dagbladet Dagen v/styrets formann (overrettssakfører Grimelund). |
| Forfatter: | Lagmann E. T. Eftestøl, lagdommer Henrik Svensen, sorenskriver Tallag Andersen |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §38, §39 |
Thorvald Mohn jr. hadde siden 1927 leiet et forretningslokale i A/S Dagbladet «Dagen»s gård i Bergen, og der drevet auksjonsforretning og skraphandel. I 1946 ble han fratatt skraphandlerbevillingen, og skraphandlervirksomheten ble overtatt av det nystiftede selskap A/S Brødrene Mohn, hvis aksjonærer var Mohns
Side:121
hustru og to sønner som tidligere hadde arbeidet i forretningen. Den ene sønn utgjorde selskapets styre. Noen måneder senere ble selskapet utvidet til også å omfatte auksjonsvirksomheten. I forbindelse med utvidelsen ble Mohn aksjonær. Han fortsatte sitt arbeid i forretningen som drev i de samme lokaler, og hans arbeid ble antatt å være av vesentlig betydning på grunn av hans erfaring og fagkunnskap.
I 1946 sa gårdeieren opp leieforholdet. Under den etterfølgende husleiesak ble det blant annet anført at oppsigelsen ikke kunne kjennes ugyldig fordi fremleien til A/S Brødrene Mohn betegnet en vesentlig misligholdelse.
I motsetning til byretten kom lagmannsretten til det resultat at vesentlig misligholdelse ikke forelå. Det hadde allerede før skraphandlerbevilgningen ble inndratt, vært meningen at sønnene med tiden skulle gå inn i forretningen. Og den omstendighet at sønnenes inntreden skjedde i form av overgang til et familieaksjeselskap, kunne ikke bli regnet for fremleie i forhold til husleiekontrakten, eller for øvrig bli tillagt noen betydning av gårdeieren.