LA-1998-312

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-08-21
Publisert:	LA-1998-00312
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Kristiansand byrett nr: 97-01880 - Agder lagmannsrett LA-1998-00312 M
Parter:	Ankende part nr 1: B Ankende part nr 2: A (Forsvarer: Advokat Jørgen Bugge). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Dennis Danielsen)
Forfatter:	Lagmann Ola Rygg, Ekstraord. lagdommer Odvar Rye, Ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen. Med fire meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §127, Veitrafikkloven (1965) §31, §326, §52, §63, §5, §8, Straffeprosessloven (1981) §35

Statsadvokatene i Agder har den 22. juli 1997 satt B under tiltale ved Kristiansand byrett, for overtredelse av

"I. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §5 første ledd, hvoretter enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking, og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte, jf skiltforskriftenes §8, jf skilt nr. 362, "Fartsgrense", hvoretter det er forbudt å kjøre med større fart i km/t enn det som er angitt på skiltet.

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag den 8. mars 1997 ca kl. 15.15 på RV - - - v/- - - og - - -, kjørte han motorvogn med kjennetegn PC - - - i en hastighet av minst 118 km/t, til tross for at høyeste tillatte hastighet på ovennevnte steder er 60 km/t, angitt med offentlig trafikkskilt.

II. Straffeloven §326, for å ha hindret eller søkt å hindre en offentlig tjenestemann i den lovlige utførelse av tjenesten eller vegret seg med å gi ham adgang til steder, hvor han var berettiget til dette, eller forulempet ham under hans utførelse av tjenesten ved skjellsord eller annen fornærmelig atferd, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Lørdag den 8. mars 1997 ca kl. 15.30 utenfor bopel til C på - - - i X kommune, da politibetjent Bjørn A. Grongstad skulle skaffe bistand i forbindelse med at A ikke ville gi fra seg førerkortet etter kjøringen som omhandlet i post I, hindret han dette ved å stå foran Grongstad slik at han ikke kom inn i bilen for å ringe etter bistand."

Ved tiltalebeslutning fra samme av 17. oktober 1997 er Bs far A satt under tiltale ved samme domstol, for overtredelse av "Straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ, for ved vold å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Lørdag 8. mars 1997 ca kl. 15.30 utenfor bopel til C på - - - i X - etterat politibetjent Bjørn A. Grongstad som en tjenestehandling hadde beslaglagt førerkort til B - dyttet han Grongstad i skulderen og forlangte at han skulle levere tilbake førerkortet. Da politibetjent Grongstad forsøkte å gå inn i personbilen sin for å tilkalle bistand, hindret han Grongstad i å gjøre dette ved at han stilte seg foran bilen, tok tak i skjorta hans og holdt ham tilbake."

Etter hovedforhandling 7. og 8. januar 1998, avsa Kristiansand byrett 13. januar 1998 dom i saken med slik domsslutning:

"Tiltalte nr. 1, B, født xx.xx.71- - - -, dømmes for: 1 overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §5, første ledd, jf skiltforskriftenes §8 jf skilt nr. 362 "fartsgrense", 1 overtredelse av straffeloven §326.

Gjerningstidspunkt: 08.03.97.

Straffen settes til: Fengsel i 21 dager.

Strl. §63 annet ledd er gitt anvendelse.

B dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom å betale saksomkostninger til det offentlige med 2.000 - totusen - kroner.

Tiltalte nr. 2, A, født xx.xx.43- - -, dømmes for: 1 overtredelse av straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ

Gjerningstidspunkt: 08.03.97.

Straffen settes til: Fengsel i 21 dager.

A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom, å betale saksomkostninger til det offentlige med 5.000 - femtusen - kroner."

Byrettens dom var enstemmig i forhold til begge tiltalte.

Både B og A påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Begge ankene gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet. Lagmannsretten har henvist begge ankene til ankeforhandling - for Bs vedkommende ved beslutning av 24. februar 1998, for As vedkommende ved beslutning av 24. mars 1998 etter at hans anke i første omgang ble nektet fremmet.

B er født i Y xx.xx.1971 og bosatt i Z. Han er selvstendig næringsdrivende, oppgir sin inntekt til kr 70-80.000,- pr. år, har ingen formue, er ugift og har ingen å forsørge.

A er født i Kristiansand xx.xx.1943 og bosatt i Z. Han er selvstendig næringsdrivende, oppgir sin inntekt til mindre enn kr 100.000,- pr. år, har ingen formue, er gift og forsørger ektefellen.

Ankeforhandling i saken ble holdt i Tinghuset i Kristiansand onsdag 19. og torsdag 20. august 1998. Begge tiltalte møtte og forklarte seg. 6 vitner ble avhørt. 5 av vitnene forklarte seg også for byretten. Begge tiltalte erklærte seg på forespørsel ikke straffskyldige etter tiltalebeslutningene. Saken står for begge tiltaltes vedkommende på alle vesentlige punkter i samme bevismessige stilling for lagmannsretten som for byretten.

Grunnlaget for tiltalebeslutningene og for domfellelsene av B og A er en anmeldelse fra politibetjent Bjørn Grongstad av 10. mars 1997. Byretten har i det alt vesentlige lagt til grunn det som fremgår av politibetjentens anmeldelse, og som ble bekreftet av Grongstad som vitne i byrettssaken.

Hovedgrunnlaget for ankene fra B og A er at Grongstad ikke er troverdig, at domfellelsene bygger på feil faktum og at Grongstad opptrådte så provoserende og uprofesjonelt da han oppsøkte Cs bolig for å ta førerkortet fra B at de domfelte straffritt måtte kunne forholde seg slik de gjorde. B vedgår at han hindret Grongstad i å komme inn i bilen på førersiden. Han bestrider å ha kjørt vesentlig fortere enn tillatt på den angitte strekning av RV - - -, og i hvert fall at farten kan ha vært minst 118 km pr. time slik det fremgår av tiltalen. Grongstads fartsmåling ble ikke foretatt på formelt korrekt måte og kan derfor ikke tjene som bevis for at B er straffskyldig etter tiltalens post I.

A benekter å ha utøvd vold mot Grongstad. Han kan nok ha vært høyrøstet ved anledningen, men dette skyldes måten Grongstad opptrådte på. Det riktige er at A overhodet ikke var i berøring med Grongstad under opptrinnet på gårdsplassen.

Statsadvokaten har påstått byrettens dom opprettholdt for begge tiltalte.

Lagmannsretten er enstemmig kommet til at B er skyldig etter begge tiltalepostene som gjelder ham. Lagmannsretten er videre under dissens kommet til at A må bli å frifinne.

Lagmannsretten skal bemerke:

I. Det anses ikke tvilsomt at B både kjørte vesentlig for fort og selv var klar over at han kjørte vesentlig for fort etter at han passerte Grongstads bil i 50 km-sonen i Kilen. Det er ikke troverdig når B i ettertid har forklart at han ikke vet om han kjørte for fort fordi han ikke så på speedometeret under kjøringen, og at han derfor ikke forsto hvorfor Grongstad oppsøkte ham og ba om å få se førerkortet hans. Lagmannsretten kan ikke se at måten fartsmålingen ble foretatt på gir grunnlag for å reise tvil om at farten var minst 118 km pr time. B blir følgelig å domfelle i samsvar med tiltalens post I - overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §5 første ledd.

B har som nevnt erkjent at han hindret Grongstad i å komme inn i sin bil ved å stille seg foran døren på bilens førerside. Dette er etter lagmannsrettens mening tilstrekkelig for domfellelse etter straffeloven §326, selv om Grongstad som påpekt kunne ha kommet seg inn i bilen fra den andre siden og selv om det skulle være så at B ikke forsøkte å hindre ham i dette. Lagmannsretten anser det klart at handlingen ikke kan anses straffri selv om Grongstad skulle ha opptrådt slik de tiltalte påstår. Da denne tiltalepost bare anses som en straffskjerpende omstendighet ved utmåling av straffen for fartsoverskridelsen, jfr. straffeloven §63 annet ledd, finner lagmannsretten ikke grunn til å gå nærmere inn på Bs anførsler vedrørende måten Grongstad utførte sin tjenestehandling på, hvor påstand står mot påstand. Det har liten betydning for straffutmålingen for fartsoverskridelsen.

B er to ganger tidligere - i 1993 og 1996 - bøtelagt for fartsoverskridelser i trafikken. Han er også bøtelagt for diverse andre trafikkforseelser. Den fartsovertredelsen han nå domfelles for, er så vidt grov at den etter rettspraksis skulle ha medført ubetinget fengselsstraff. Lagmannsretten er likevel, under atskillig tvil, blitt stående ved at det i dette tilfelle er forsvarlig å anvende betinget fengselsstraff. Årsaken er utelukkende opplysninger som er fremkommet om Bs yrkesmessige og sosiale situasjon, og de følger en ubetinget fengselsstraff vil kunne få for hans muligheter til å klare seg selv i fremtiden.

Straffen for B fastsettes etter dette til fengsel i 30 dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. I tillegg bør han betale en bot som fastsettes til kr 5000,-, subsidiært fengsel i 15 dager.

B bør betale de saksomkostningene han er idømt av byretten, men ilegges etter omstendighetene ikke saksomkostninger i ankesaken.

II. Når det gjelder A, har rådslagningen og avstemningen gitt følgende resultat:

Dommerne D, E og F kan ikke se at det er ført tilstrekkelig bevis for at A har gjort noe straffbart, og stemmer således for at han frifinnes.

Dommerne G og H anser det ikke tvilsomt at A forholdt seg som beskrevet i tiltalen mot ham, og stemmer for at han dømmes for overtredelse av straffeloven §127 i samsvar med tiltalen. Byrettens dom er dekkende for deres syn.

Dommerne I og J anser det klart at A i hvert fall må dømmes for medvirkning til Bs overtredelse av straffeloven §326, men er etter en helhetsvurdering kommet til at faktum etter bevisførselen fremstår som så vidt uklart at det er riktig å frifinne ham for overtredelse av straffeloven §127.

A blir etter dette å frifinne, jfr. straffeprosessloven §35 første ledd.

Dommen er avsagt under slik dissens for As vedkommende som det foran er redegjort for. For Bs vedkommende er dommen enstemmig.

Domsslutning:

1. B, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §5 første ledd, og for overtredelse av straffeloven §326, jfr. straffeloven §63 annet ledd, til fengsel i 30 - tretti - dager, som i medhold av straffeloven §52 flg. gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år.

I tillegg dømmes B til å betale kr 5000,- - femtusen - i bot til statskassen, subsidiært til fengsel i 15 - femten - dager.

I saksomkostninger for byretten skal B betale kr 2000,- - totusen - innen 2 - to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. Saksomkostninger for lagmannsretten ilegges ikke.

2. A, født xx.xx.1943, frifinnes.