Slik kan du hjelpe oss å hjelpe: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 99: | Linje 99: | ||
* [[Medieomtale og sosiale medier]] | * [[Medieomtale og sosiale medier]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Guider]] | ||
Siste sideversjon per 24. sep. 2020 kl. 19:45
Takket være dugnadsinnsats har Rettspraksis.no klart å gjøre rettsavgjørelser tilgjengelig for det norske folk!
Denne nettsiden er en wiki, som vil si at alle kan bidra til å skape en felles ressurs, på samme måte som Wikipedia.
Det er enkelt å bidra
Straks du har opprettet en konto kan du begynne å redigere sider.
Å legge til informasjon er nesten som å skrive i Word eller et annet tekstbehandlingsprogram og det er ikke nødvendig å kunne kode for å bidra.
Ikke vær redd for at noe blir feil og husk at alle bidrag er viktig!
Opprett din konto her.
Skrive sammendrag
Et sammendrag inneholder en kort beskrivelse av hva saken handler om, samt begrunnelsen for resultatet.
Eksempel på sammendrag:
- Saken gjaldt spørsmålet om en utleier av obligasjonsleiligheter hadde rett til å løse inn leietakernes partialobligasjoner for innskudd. Høyesteretts flertall kom etter en konkret tolkning av kontrakten til at den ikke ga tilstrekkelig grunnlag for å gi utleieren rett til uten videre å si opp lånene. Dissens 4-1.
Vanligvis kan man bruke Høyesterett sin egen beskrivelse om hva saken handler om, som fremgår av første avsnitt "Saken gjelder...". Begrunnelsen for resultatet går frem av Høyesterett sin behandling av saken, som starter med "Mitt syn på saken" eller "Jeg har kommet til...".
Jo nyere en rettsavgjørelse er jo større betydning har den for innsikt i gjeldende rett. Begynn derfor gjerne med rettsavgjørelser som er nyere enn 2008.
Legge til saksinformasjon (metadata)
For å gjøre det lettere å få oversikt over hva en rettsavgjørelse handler om, har vi laget felter med saksinformasjon øverst i alle rettsavgjørelser (metadata).
Metadataene er fakta som fremgår i teksten i rettsavgjørelsene.
Vi er særlig interessert i å få lagt inn forfatter og lovhenvisninger.
Det er viktig at metadataene i hvert felt skilles med komma. Dette fordi metadataene skal bli behandlet hver for seg i drill-down søket.
Forfatter
Med forfatter menes dommerne som avgjorde saken og etternavnene fremgår i teksten til den enkelte rettsavgjørelse.
I en høyesterettsavgjørelse fremgår etternavnet til førstevoterende dommer helt øverst, mens etternavnene på resten av dommerne står nederst.
- Eksempel:
- Matningsdal, Flock, Gussgard, Tjomsland, Schei
Lovhenvisninger
Med lovhenvisninger menes de lovbestemmelsene som er grunnlaget for behandlingen og resultatet av saken. Ofte inneholder rettsavgjørelser flere lovbestemmelser og disse står gjerne spredt i teksten.
- Eksempel:
- Åndsverkloven (2018) §14, §24
- Slik ser koden ut:
[https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§14 Åndsverkloven (2018) §14], [https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§24 §24]
Legge til rettsavgjørelser
Ved å legge til rettsavgjørelser vi mangler, bidrar du til å opplyse det norske folk om gjeldende- og historisk rett. Rettsavgjørelser er offentlig informasjon og i en rettsstat er det ønskelig med åpenhet om domstolenes virksomhet. Det er derfor Domstolloven (1915) § 124 sier at rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig.
Høyesterettsavgjørelser er de viktigste, for de behandler som oftest viktige prinsipielle spørsmål og avklarer rettstilstanden (prejudikater).
Legg til nye rettsavgjørelser her.
Godkjente kilder
Kilden til alle rettsavgjørelser er domstolene. I Rettspraksis-saken avgjorde Borgarting lagmannsrett at rettsavgjørelser hentet fra Lovdata sin database er beskyttet av databasevern og derfor ikke kan kopieres fritt. Rettsavgjørelsene du skal legge inn på Rettspraksis.no må derfor komme fra domstolene og ikke fra Lovdata eller andre databaser.
Anonymisering
Noen typer rettsavgjørelser må anonymiseres før de kan publiseres. Dette gjelder bare straffe- og familiesaker. Det er viktig å anonymisere på en slik måte at ikke meningsinnholdet blir uforståelig.
Det som må anonymiseres i straffe- og familiesaker er:
Personnavn
Personnavn anonymiseres ved å bytte navnet med bokstaver fra begynnelsen av alfabetet (A, B, C, D osv.).
- Eksempel:
- "Peder Ås og Marte Kirkerud tok i 1997 initiativ til..." byttes til "A og B tok i 1997 initiativ til..."
Fødselsdato
Fødselsdato anonymiseres ved å bytte ut dag og måned med X.
- Eksempel:
- "Peder Ås, født 12.09.1982, er tiltalt for..." byttes til "A, født xx.xx.1982, er tiltalt for..."
Stedsnavn
Stedsnavn anonymiseres ved å bytte ut navnet med bokstaver fra slutten av alfabetet (X, Y, Z osv.).
- Eksempel:
- "Peder Ås hentet barna og tok dem med seg til Oslo..." byttes til "A hentet barna og tok dem med seg til Y..."
Gatenavn, bil-, konto- og telefonnummer
Denne typen informasjon holdes også skjult, ved at deler av navnet/nummeret byttes med bokstaven X.
- Eksempel:
- "Peder Ås gjorde innbrudd i Sinsenveien 12..." byttes til "A gjorde innbrudd i xxxveien 12..."
- "Peder Ås overførte 1 mill. til konto 2000 12 34567..." byttes til "A overførte 1 mill. til konto xxxx xx xxxxx..."
Firmanavn
Firmanavn anonymiseres ved å bytte navnet med bokstaver fra slutten av alfabetet (X, Y Z osv.).
- Eksempel:
- "Peder Ås opprettet selskapet Superprofitt AS..." byttes til "A opprettet selskapet X AS..."