TOSL-2021-184887: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Saken gjaldt begjæring om midlertidig forføyning mot vedtak om felling av ulv innenfor ulvesonen, som innebar at det kunne felles i alt 25 ulver. | Saken gjaldt begjæring om midlertidig forføyning mot vedtak om felling av ulv innenfor ulvesonen, som innebar at det kunne felles i alt 25 ulver. | ||
Ettersom Oslo tingrett kom til at vedtaket av 31. desember 2019 var ugyldig ([[TOSL-2020-64433]]), og saken fortsatt står til prøving for domstolene ([[LB- | Ettersom Oslo tingrett kom til at vedtaket av 31. desember 2019 var ugyldig ([[TOSL-2020-64433]]), og saken fortsatt står til prøving for domstolene ([[LB-2021-145082]]), gjaldt forføyningen krav om midlertidig stans i ulvejakt i fire revirer inntil rettskraftig avgjørelse om vedtakets gyldighet foreligger. | ||
Tingretten tok kravet til følge og avgjorde at ulvejakten skulle stanses inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse. Retten mente det ikke var mulig for domstolen å gjøre en forsvarlig vurdering av vedtakets gyldighet og vilkåret om sannsynliggjøring av hovedkravet var derfor ikke oppfylt. Vurderingen ble da om det forelå «fare ved opphold», jf. Tvisteloven (2005) §§ 32-7 annet ledd og 34-2 annet ledd. I denne interesseavveiningen la retten særlig vekt på risikoen for at felling av ulv representerer rettsstridig inngrep i artsmangfoldet som ikke uten videre enkelt lar seg reparere i ettertid, satt opp mot statens interesser ved forberedelser med sikte på å foreta snarlig desimering av den samme ulvebestand. | Tingretten tok kravet til følge og avgjorde at ulvejakten skulle stanses inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse. Retten mente det ikke var mulig for domstolen å gjøre en forsvarlig vurdering av vedtakets gyldighet og vilkåret om sannsynliggjøring av hovedkravet var derfor ikke oppfylt. Vurderingen ble da om det forelå «fare ved opphold», jf. Tvisteloven (2005) §§ 32-7 annet ledd og 34-2 annet ledd. I denne interesseavveiningen la retten særlig vekt på risikoen for at felling av ulv representerer rettsstridig inngrep i artsmangfoldet som ikke uten videre enkelt lar seg reparere i ettertid, satt opp mot statens interesser ved forberedelser med sikte på å foreta snarlig desimering av den samme ulvebestand. | ||