Rettspraksis.no:Ofte stilte spørsmål: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 2:

=== Hvem står bak Rettspraksis.no? ===

Fredrik Ljone er initiativstaker og redaktør. Sammen med ham jobber en dugnadsgjeng som har muliggjort prosjektet. Håkon Wium Lie, som ledet arbeidet med [[Norske loWWWer]] i 1994, er en av de frivillige. Rettspraksis.no er et privat idéellt initiativ og det står ingen kommersielle interesser bak.

Fredrik Ljone er initiativstaker og redaktør. Sammen med ham jobber en dugnadsgjeng som har muliggjort prosjektet. Håkon Wium Lie, som ledet arbeidet med [https://www.w3.org/People/howcome/NorgesLoWWWer.html Norske loWWWer] i 1994, er en av de frivillige. Rettspraksis.no er et privat idéellt initiativ og det står ingen kommersielle interesser bak.

=== Er rettsavgjørelser beskyttet av opphavsrett? ===

Linje 14:

=== Har dere lov til å publisere rettsavgjørelser som inneholder personopplysninger? ===

Dette er et vanskelig tema og som det foreløpig ikke er tilstrekkelig rettspraksis ~~som har behandlet~~. På den ene siden har man den enkeltes rett til privatliv, som er hjemlet i [https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§102 Grunnloven § 102] og [https://lovdata.no/NL/lov/1999-05-21-30/emkn/a8 EMK art. 8], og på den andre siden ytrings- og informasjonsfrihet, hjemlet i [[https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] og [https://lovdata.no/NL/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10].

Dette er et vanskelig tema og som det foreløpig ikke er tilstrekkelig rettspraksis om. På den ene siden har man den enkeltes rett til privatliv, som er hjemlet i [https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§102 Grunnloven § 102] og [https://lovdata.no/NL/lov/1999-05-21-30/emkn/a8 EMK art. 8], og på den andre siden ytrings- og informasjonsfrihet, hjemlet i [https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] og [https://lovdata.no/NL/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10].

På den ene siden har derfor enkeltpersoner rett til ikke å bli identifisert i en offentliggjort rettsavgjørelse og på den andre siden har vi både en ytringsfrihet knyttet til å publisere, samt at borgerne har ~~et informasjonsbehov om~~ å bli opplyst om gjeldende rett. Da blir det gjerne et spørsmål om hva som veier tyngst. Vi mener samfunnets ~~informasjonsbehov~~ veier tyngre enn enkeltpersoners rett til privatliv. Unntaket vil nok være rettsavgjørelser som kan identifisere barn, familiesaker og enkelte straffesaker.

På den ene siden har derfor enkeltpersoner rett til ikke å bli identifisert i en offentliggjort rettsavgjørelse og på den andre siden har vi både en ytringsfrihet knyttet til å publisere, samt at borgerne har en informasjonsrett til å bli opplyst om gjeldende rett. Da blir det gjerne et spørsmål om hva som veier tyngst. Vi mener samfunnets informasjonsrett veier tyngre enn enkeltpersoners rett til privatliv. Unntaket vil nok være rettsavgjørelser som kan identifisere barn, familiesaker og enkelte straffesaker.

Vi er også åpen for å motta henvendelser der det er ønske om å få anonymisert en rettsavgjørelse vi har publisert og vil normalt etterkomme slike henvendelser.

=== Hvem er kilden deres? ===

Kilden til alle rettsavgjørelser er domstolene. Det er dommerne i hver enkelt sak som skriver rettsavgjørelsene og som vi ~~oppgir~~ som forfatter.

Kilden til alle rettsavgjørelser er domstolene. Det er dommerne i hver enkelt sak som skriver rettsavgjørelsene og som vi omtaler som forfatter.

Før Rettspraksis.no ble lansert 17. mai 2018, var det bare to steder man kunne få tak i rettsavgjørelser; Fra den enkelte domstol som avgjorde saken og Lovdata. Det er derfor rimelig å legge til grunn at også våre rettsavgjørelser kommer fra én av dem eller begge.

Før Rettspraksis.no ble lansert den 17. mai 2018, var det bare to steder man kunne få tak i rettsavgjørelser; Fra den enkelte domstol som avgjorde saken og Lovdata. Det er derfor rimelig å legge til grunn at også våre rettsavgjørelser kommer fra én av dem eller begge.

Vi lover alle som bidrar med rettsavgjørelser anonymitet og all kontakt vil om ønskelig skje konfidensielt, iht. [http://presse.no/pfu/etiske-regler/redaktorplakaten/ Redaktørplakaten] og [http://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/ Vær Varsom-plakaten].

=== Hvorfor er det viktig å publisere rettsavgjørelser? ===

Tilgang til rettsavgjørelser er viktig fordi domstolene i avgjørelsene sine både tolker rett og skaper rett. Mens Norges lover gir generelle regler, avklarer domstolene hvordan meningsinnholdet skal tolkes i et konkret tilfelle, dermed får man en tydeligere forståelse for lovens/regelens innhold og rekkevidde. Et annet moment er at ikke alle regler er lovbestemte og rettsavgjørelser gir viktig innsikt i slik ulovfestet rett. Domstolene benytter seg også av en bredde av rettskilder, ikke bare norsk regeltekst, og mange av disse rettskildene er enten ikke tilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig for folk flest.

Tilgang til rettsavgjørelser er viktig fordi domstolene i avgjørelsene sine både tolker rett og skaper rett. Mens Norges lover gir generelle regler, avklarer domstolene hvordan meningsinnholdet skal tolkes i et konkret tilfelle, dermed får man en tydeligere forståelse for lovens/regelens innhold og rekkevidde. Et annet moment er at ikke alle regler er lovbestemte og rettsavgjørelser gir viktig innsikt i slik ulovfestet rett. Domstolene benytter seg også av en bredde av rettskilder, ikke bare norsk regeltekst, og mange av disse rettskildene er enten ikke tilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig for folk flest. En rettsavgjørelse, særlig høyesterettsavgjørelser, gir derfor utfyllende og konkret informasjon om hva som er gjeldende rett.

=== Hvorfor gjør dere dette? ===

Vi synes åpenheten i domstolene er kritikkverdig, både i forhold til allmennhetens manglende tilgang til rettsavgjørelser som avklarer gjeldende rett og pressens manglende tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter~~, slik~~ at ~~de kan utføre sitt samfunnsansvar~~ med ~~kontroll av~~ domstolene.

Vi synes åpenheten i domstolene er kritikkverdig, både i forhold til allmennhetens manglende tilgang til rettsavgjørelser som avklarer gjeldende rett og pressens manglende tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter. Maktfordelingsprinsippet gjør at domstolene drives uavhengig av myndighetenes innflytelse og derfor er det opp til pressen å drive kontroll med domstolene, men uten tilstrekkelig tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter, blir kontrollen deretter.

Arbeidet vårt er todelt: På den ene siden jobber vi for å publisere flest mulig rettsavgjørelser og på den andre siden ønsker vi å påvirke myndighetene til å finansiere en offentlig løsning.

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 === Hvem står bak Rettspraksis.no? ===
-Fredrik Ljone er initiativstaker og redaktør. Sammen med ham jobber en dugnadsgjeng som har muliggjort prosjektet. Håkon Wium Lie, som ledet arbeidet med [[Norske loWWWer]] i 1994, er en av de frivillige. Rettspraksis.no er et privat idéellt initiativ og det står ingen kommersielle interesser bak.
+Fredrik Ljone er initiativstaker og redaktør. Sammen med ham jobber en dugnadsgjeng som har muliggjort prosjektet. Håkon Wium Lie, som ledet arbeidet med [https://www.w3.org/People/howcome/NorgesLoWWWer.html Norske loWWWer] i 1994, er en av de frivillige. Rettspraksis.no er et privat idéellt initiativ og det står ingen kommersielle interesser bak.
 === Er rettsavgjørelser beskyttet av opphavsrett? ===
@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 === Har dere lov til å publisere rettsavgjørelser som inneholder personopplysninger? ===
-Dette er et vanskelig tema og som det foreløpig ikke er tilstrekkelig rettspraksis som har behandlet. På den ene siden har man den enkeltes rett til privatliv, som er hjemlet i [https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§102 Grunnloven § 102] og [https://lovdata.no/NL/lov/1999-05-21-30/emkn/a8 EMK art. 8], og på den andre siden ytrings- og informasjonsfrihet, hjemlet i [[https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] og [https://lovdata.no/NL/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10].
+Dette er et vanskelig tema og som det foreløpig ikke er tilstrekkelig rettspraksis om. På den ene siden har man den enkeltes rett til privatliv, som er hjemlet i [https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§102 Grunnloven § 102] og [https://lovdata.no/NL/lov/1999-05-21-30/emkn/a8 EMK art. 8], og på den andre siden ytrings- og informasjonsfrihet, hjemlet i [https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven § 100] og [https://lovdata.no/NL/lov/1999-05-21-30/emkn/a10 EMK art. 10].
-På den ene siden har derfor enkeltpersoner rett til ikke å bli identifisert i en offentliggjort rettsavgjørelse og på den andre siden har vi både en ytringsfrihet knyttet til å publisere, samt at borgerne har et informasjonsbehov om å bli opplyst om gjeldende rett. Da blir det gjerne et spørsmål om hva som veier tyngst. Vi mener samfunnets informasjonsbehov veier tyngre enn enkeltpersoners rett til privatliv. Unntaket vil nok være rettsavgjørelser som kan identifisere barn, familiesaker og enkelte straffesaker.
+På den ene siden har derfor enkeltpersoner rett til ikke å bli identifisert i en offentliggjort rettsavgjørelse og på den andre siden har vi både en ytringsfrihet knyttet til å publisere, samt at borgerne har en informasjonsrett til å bli opplyst om gjeldende rett. Da blir det gjerne et spørsmål om hva som veier tyngst. Vi mener samfunnets informasjonsrett veier tyngre enn enkeltpersoners rett til privatliv. Unntaket vil nok være rettsavgjørelser som kan identifisere barn, familiesaker og enkelte straffesaker.
 Vi er også åpen for å motta henvendelser der det er ønske om å få anonymisert en rettsavgjørelse vi har publisert og vil normalt etterkomme slike henvendelser.
 === Hvem er kilden deres? ===
-Kilden til alle rettsavgjørelser er domstolene. Det er dommerne i hver enkelt sak som skriver rettsavgjørelsene og som vi oppgir som forfatter.
+Kilden til alle rettsavgjørelser er domstolene. Det er dommerne i hver enkelt sak som skriver rettsavgjørelsene og som vi omtaler som forfatter.
-Før Rettspraksis.no ble lansert 17. mai 2018, var det bare to steder man kunne få tak i rettsavgjørelser; Fra den enkelte domstol som avgjorde saken og Lovdata. Det er derfor rimelig å legge til grunn at også våre rettsavgjørelser kommer fra én av dem eller begge.
+Før Rettspraksis.no ble lansert den 17. mai 2018, var det bare to steder man kunne få tak i rettsavgjørelser; Fra den enkelte domstol som avgjorde saken og Lovdata. Det er derfor rimelig å legge til grunn at også våre rettsavgjørelser kommer fra én av dem eller begge.
 Vi lover alle som bidrar med rettsavgjørelser anonymitet og all kontakt vil om ønskelig skje konfidensielt, iht. [http://presse.no/pfu/etiske-regler/redaktorplakaten/ Redaktørplakaten] og [http://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/ Vær Varsom-plakaten].
 === Hvorfor er det viktig å publisere rettsavgjørelser? ===
-Tilgang til rettsavgjørelser er viktig fordi domstolene i avgjørelsene sine både tolker rett og skaper rett. Mens Norges lover gir generelle regler, avklarer domstolene hvordan meningsinnholdet skal tolkes i et konkret tilfelle, dermed får man en tydeligere forståelse for lovens/regelens innhold og rekkevidde. Et annet moment er at ikke alle regler er lovbestemte og rettsavgjørelser gir viktig innsikt i slik ulovfestet rett. Domstolene benytter seg også av en bredde av rettskilder, ikke bare norsk regeltekst, og mange av disse rettskildene er enten ikke tilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig for folk flest.
+Tilgang til rettsavgjørelser er viktig fordi domstolene i avgjørelsene sine både tolker rett og skaper rett. Mens Norges lover gir generelle regler, avklarer domstolene hvordan meningsinnholdet skal tolkes i et konkret tilfelle, dermed får man en tydeligere forståelse for lovens/regelens innhold og rekkevidde. Et annet moment er at ikke alle regler er lovbestemte og rettsavgjørelser gir viktig innsikt i slik ulovfestet rett. Domstolene benytter seg også av en bredde av rettskilder, ikke bare norsk regeltekst, og mange av disse rettskildene er enten ikke tilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig for folk flest. En rettsavgjørelse, særlig høyesterettsavgjørelser, gir derfor utfyllende og konkret informasjon om hva som er gjeldende rett.
 === Hvorfor gjør dere dette? ===
-Vi synes åpenheten i domstolene er kritikkverdig, både i forhold til allmennhetens manglende tilgang til rettsavgjørelser som avklarer gjeldende rett og pressens manglende tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter, slik at de kan utføre sitt samfunnsansvar med kontroll av domstolene.
+Vi synes åpenheten i domstolene er kritikkverdig, både i forhold til allmennhetens manglende tilgang til rettsavgjørelser som avklarer gjeldende rett og pressens manglende tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter. Maktfordelingsprinsippet gjør at domstolene drives uavhengig av myndighetenes innflytelse og derfor er det opp til pressen å drive kontroll med domstolene, men uten tilstrekkelig tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter, blir kontrollen deretter.
 Arbeidet vårt er todelt: På den ene siden jobber vi for å publisere flest mulig rettsavgjørelser og på den andre siden ønsker vi å påvirke myndighetene til å finansiere en offentlig løsning.