Rettspraksis.no:Ofte stilte spørsmål

Her finner du svar på ofte stilte spørsmål.

Hvem står bak Rettspraksis.no?

Fredrik Ljone er initiativtaker og redaktør. Sammen med ham jobber en dugnadsgjeng som har muliggjort prosjektet. Håkon Wium Lie, som ledet arbeidet med Norges loWWWer i 1994, og Arthur Cideron er blant de frivillige. Rettspraksis.no er et privat idéellt initiativ og det står ingen kommersielle interesser bak.

Er rettsavgjørelser beskyttet av opphavsrett?

Rettsavgjørelser er offentlige dokumenter og kan aldri oppnå opphavsrettslig vern, jf. Åndsverkloven § 14.

Er det lov å publisere rettsavgjørelser?

Utgangspunktet er at rettsavgjørelser kan gjengis offentlig, jf. Domstolloven § 124.

Det korte svaret er derfor ja, men det er flere momenter å ta i betraktning og juridisk må man derfor vurdere det konkrete tilfellet før svaret er helt klart. Formålet med publiseringen er et viktig vurderingstema. I vårt tilfelle gjør vi det for å opplyse borgerne om gjeldende rett og det er innenfor, men hadde vi gjort det for å løfte dyner eller henge ut folk, kunne det vært ulovlig.

Må man ha konsesjon for å publisere rettsavgjørelser?

Noen rettsavgjørelser inneholder personopplysninger som kan identifisere enkeltpersoner. Behandling av personopplysninger er i utgangspunktet konsesjonspliktig etter Personopplysningsloven. Samme lov har imidlertid et unntak i § 7, som angir at man er unntatt fra konsesjon når formålet er journalistisk. Nesten all publisering er å anse som journalistisk virksomhet, men man må ha en redaktør, slik vi har.

Har dere lov til å publisere rettsavgjørelser som inneholder personopplysninger?

Utgangspunktet er at rettsavgjørelser kan gjengis offentlig, jf. Domstolloven § 124. Det er likevel vanlig å anonymisere rettsavgjørelser i familiesaker og straffesaker. Da byttes personnavn og stedsnavn ut med bokstaver (A, B, C osv.) og fødselsdato erstattes med stjernetegnet (*).

Rettsavgjørelsene (familie- og straffesaker) på Rettspraksis.no er anonymisert.

Dette er likevel et vanskelig tema og som det foreløpig ikke er tilstrekkelig rettspraksis om. På den ene siden har man den enkeltes rett til privatliv, som er hjemlet i Grunnloven § 102 og EMK art. 8, og på den andre siden ytrings- og informasjonsfrihet, hjemlet i Grunnloven § 100 og EMK art. 10.

På den ene siden har derfor enkeltpersoner rett til ikke å bli identifisert i en offentliggjort rettsavgjørelse og på den andre siden har vi både en ytringsfrihet knyttet til å publisere, samt at borgerne har en informasjonsrett til å bli opplyst om gjeldende rett. Da blir det gjerne et spørsmål om hvilken rettighet som veier tyngst. Vi mener samfunnets informasjonsrett om gjeldende rett veier tyngre enn enkeltpersoners rett til privatliv. Unntaket vil nok være rettsavgjørelser som kan identifisere barn, familiesaker og enkelte straffesaker.

Selv om rettsavgjørelsene vi har publisert er anonymisert iht. loven, fremgår det i enkelte sivile rettsavgjørelser informasjon som kan identifisere enkeltpersoner. Det kan også ha skjedd utilsiktede feil. Vi er derfor åpen for å motta henvendelser der det er ønske om å få anonymisert en rettsavgjørelse vi har publisert og vil normalt etterkomme slike henvendelser.

Hvem er kilden deres?

Kilden til alle rettsavgjørelser er domstolene. Det er dommerne i hver enkelt sak som skriver rettsavgjørelsene og som vi omtaler som forfatter.

Før Rettspraksis.no ble lansert den 17. mai 2018, var det reelt sett bare tre steder man kunne få tak i rettsavgjørelser; Fra den enkelte domstol som avgjorde saken, Lovdata og Gyldendal Rettsdata. Det er derfor rimelig å legge til grunn at også våre rettsavgjørelser kommer fra én av dem eller alle.

Vi følger en fast linje om at vi aldri oppgir hvem som har bidratt med rettsavgjørelser og vi spør heller ikke bidragsytere om hvor rettsavgjørelsene kommer fra. Vi fokuserer på å verifisere at rettsavgjørelsene er autentiske (kildekontroll) og publisere dem. All kontakt med bidragsytere vil om ønskelig skje konfidensielt, iht. Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hvorfor er det viktig å publisere rettsavgjørelser?

Tilgang til rettsavgjørelser er viktig fordi domstolene i avgjørelsene sine både tolker rett og skaper rett. Mens Norges lover gir generelle regler, avklarer domstolene hvordan meningsinnholdet skal tolkes i et konkret tilfelle og dermed får man en tydeligere forståelse av lovens/regelens innhold og rekkevidde. Et annet moment er at ikke alle regler er lovbestemte og rettsavgjørelser gir viktig innsikt i slik ulovfestet rett. Domstolene benytter seg også av en bredde av rettskilder, ikke bare norsk regeltekst, og mange av disse rettskildene er enten ikke tilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig for folk flest. En rettsavgjørelse, særlig høyesterettsavgjørelser, gir derfor utfyllende og konkret informasjon om hva som var gjeldende rett på tidspunktet for avgjørelsen.

Hvorfor gjør dere dette?

Vi synes åpenheten i domstolene er kritikkverdig, både i forhold til allmennhetens manglende tilgang til rettsavgjørelser som avklarer gjeldende rett og pressens manglende tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter. Maktfordelingsprinsippet gjør at domstolene drives uavhengig av myndighetenes innflytelse og derfor er det opp til pressen å drive kontroll med domstolene, men uten tilstrekkelig tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter, blir kontrollen deretter.

Det er et rettssikkerhetsproblem at informasjon om gjeldende rett ikke er åpent og fritt tilgjengelig for alle. Når verken myndighetene eller domstolene har tatt dette samfunnsansvaret, var det nødvendig å gjøre noe med det. Rettspraksis.no ble derfor opprettet som en aksjon for å frigjøre rettsavgjørelser for allmennheten og drives av en fantastisk dugnadsgjeng på deres fritid.

Hva ønsker dere å oppnå med aksjonen?

Vi ønsker at myndighetene tar ansvar for å opplyse borgerne om gjeldende rett. Målet med aksjonen er å påvirke våre folkevalgte på Stortinget til å vedta at alle, uavhengig av personlig økonomi, bosted eller fysisk mobilitet, skal ha mulighet til å sette seg inn i egen rettsstilling/gjeldende rett.

Myndighetene har tre alternativer for å gjøre dette:

1. Lovdata

Siden Lovdata både må kunne regnes som en offentlig virksomhet (etablert av Justisdepartementet og UiO) og allerede sitter på systemer og en database over rettsavgjørelser, vil det raskeste være å pålegge Lovdata til å åpne opp for fri tilgang til databasen med rettsavgjørelser.

Dette alternativet vil dessuten ikke koste den norske stat noe og det er ikke nødvendig å vente på tildeling av midler i den årlige budsjettildelingen. Årsaken til at det ikke er nødvendig med tildeling av midler er at Lovdata med enkle midler kan åpne databasen over rettsavgjørelser og at Lovdata allerede har nærmere 40 mill. som kan brukes for bedre tilrettelegging av rettslig informasjon. Inntektene fra de profesjonelle aktørene som betaler for tilgang til Lovdata Pro kan også i fremtiden finansiere driften av de åpne systemene, som offentlig tilgang til Norges lover og rettsavgjørelser.

2. Domstoladministrasjonen (DA)

Det er DA som organiserer domstolene våre og det er domstolene som er kilden til alle rettsavgjørelser. Det kanskje mest naturlige ville derfor vært om myndighetene påla DA å publisere rettsavgjørelser.

Dette alternativet har imidlertid noen utfordringer:

2-1. DA har ikke en database over alle rettsavgjørelser og må derfor gjøre en betydelig jobb for å innhente rettsavgjørelser fra den enkelte domstol, samt digitalisere og anonymisere dem. Alternativt vil det være en kostnad å kjøpe API-tilgang til rettsavgjørelsene fra Lovdata (kr 22 pr. 1000 tegn pr. år!).

2-2. DA har ikke systemer for å jobbe med anonymisering eller publisering av rettsavgjørelser på internett. Alle vet at når det offentlige skal lage systemer, koster det fort millioner av skattekroner.

2-3.. DA vil kreve at myndighetene tildeler midler for arbeidet med å innhente, digitalisere, anonymisere og publisere. Dette alternativet blir således en kostnad for myndighetene og er avhengig av økt tildeling på statsbudsjettet.

3. Gyldendal Rettsdata (GR)

For folk flest er GR ukjent, men for profesjonelle aktører er GR kjent for tjenesten Norsk Lovkommentar. I tillegg har de en tilnærmet lik database over rettsavgjørelser som Lovdata. GR er imidlertid en privat kommersiell virksomhet og myndighetene vil måtte sette av midler i statsbudsjettet for å kjøpe tilgang til databasen med rettsavgjørelser. Dette er derfor ikke et reelt alternativ.

Har du flere spørsmål eller ønsker å bidra?

Ta kontakt med oss her.

Presse/medier kan kontakte: Håkon Wium Lie, haakon@wiumlie.no, Tlf. 901 92 217

Se også

• Om oss
• Personvern
• Opphavsrett