Rettspraksis-saken

I vår kamp for å frigjøre rettsavgjørelser ble vi saksøkt av Lovdata. Siden dette er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bare legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta kampen for å gi alle tilgang til rettsavgjørelser. Her kan du lese om striden mellom Lovdata og Rettspraksis.no.

Rettspraksis.no ble lansert den 17. mai (grunnlovsdagen) for å markere at tilgang til rettskilder handler om frihet, uavhengighet og demokrati. Den 31. mai ble vi kontaktet av nettavisen Rett24 som lurte på hvordan vi stilte oss til begjæringen fra Lovdata. På det tidspunktet hadde vi ikke mottatt noen begjæring og kunne ikke si annet enn at "Dette har vi ingen kommentar til, utover at begjæringen var grunnløs".

Begjæringen 31.05.2018

Lovdata begjærte såkalt midlertidig forføyning, som vil si en midlertidig avgjørelse om å stenge Rettspraksis.no frem til saken får en ordinær domstolsbehandling. Den som ber om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn. Reglene om midlertidig forføyning går frem av Tvisteloven kapittel 34.

Hovedkrav

I begjæringen den 31. mai 2018 gjorde Lovdata det klart at Rettspraksis.no hadde lastet ned store mengder rettsavgjørelser fra Lovdata.no. Siden dette ikke hadde blitt oppdaget av Lovdata sine sikkerhetssystemer måtte dette ha blitt gjort over mange år, med nettroboter. Mer konkret mente Lovdata at Rettspraksis.no hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse, tilsammen over 40.000.

Lovdata mente dermed Rettspraksis.no hadde stjålet rettsavgjørelser fra nettsiden til Lovdata, selv om de ikke klarte å legge frem bevis for at dette var den faktiske fremgangsmåten.

Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering, lenking til lover og at de hadde skrevet sammendrag. Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern etter Åndsverkloven.

Det fremgår av Åndsverkloven § 9 (nå § 14) at "Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven.". Det innebærer at ingen kan knytte særlige rettigheter til rettsavgjørelser.

Likevel mente Lovdata at en stor sammenstilling av rettsavgjørelser var beskyttet av databasevernet i Åndsverkloven § 43 (nå § 24) på grunnlag av investeringsvernet.

Sikringsgrunn

Les hele begjæringen fra Lovdata her.

Kjennelsen 01.06.2018

Vi forstod at vi måtte handle raskt for å unngå at Oslo byfogdembete avsa en kjennelse uten at vår side av saken først ble hørt. Vi ringte derfor Oslo byfogdembete 31. mai og ba om å få snakke med dommeren som var tildelt saken. Siden ingen dommer var tildelt saken enda fikk vi beskjed om å sende en e-post, noe vi gjorde noen minutter senere. Samtidig kontaktet vi advokat Halvor Manshaus i advokatfirmaet Schjødt for å høre om han ville representere oss, noe han straks bekreftet.

Den påfølgende dag (1. juni) sendte adv. Manshaus e-post til Oslo byfogdembete, hvor han bekreftet at han representerte oss og ba om muntlig forhandling før avgjørelse.

Uten å svare på våre e-poster og uten å høre vår side av saken avgjorde Oslo byfogdembete at Rettspraksis.no måtte stenge (og slette alle filer) den 1. juni.

Les hele kjennelsen fra Oslo byfogdembete her.

Krav om muntlig forhandling 06.06.2018

Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete valgte å avgi kjennelse om å stenge Rettspraksis.no uten å høre vår side av saken.

Det viste seg også at dommeren hadde glemt å gjøre en konkret vurdering av om stenging innebar krenkelse av ytringsfriheten. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum og feil i saksbehandlingen.

Vi startet så arbeidet med å kreve muntlige forhandlinger (anken) og sendte denne til Oslo byfogdembete den 6. juni.

Her påpekte vi at vi ikke hadde brutt oss inn på serveren til Lovdata og heller ikke hadde lastet ned rettsavgjørelser fra Lovdata sin nettside. Vi hadde derimot lånt en CD/DVD på Nasjonalbiblioteket, eksportert alle høyesterettsavgjørelsene, bearbeidet dataene og importert dem i vårt eget system.

Videre gjorde vi det klart at databasevernet i Åndsverkloven § 43 (nå § 24) måtte tolkes innskrenkende fordi rettsavgjørelser er offentlige dokumenter og er unntatt loven, jf. Åndsverkloven § 9 (nå § 14).

Les hele kravet om muntlige forhandlinger (anken) her.