Rt-1944-359
| Instans: | Agder lagmannsrett - dom |
|---|---|
| Dato: | 1943-11-16 |
| Publisert: | Rt-1944-359 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 43 1943 |
| Parter: | Knut Knutsen (advokat E. Feragen) mot Julius Roland (advokat Tore Herlofson.) |
| Forfatter: | Kst. lagdommer Einar Christensen, sorenskriverne Bredrup, Løvland |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821) §5, §1, Ægtefælleloven (1888) §14, Tvistemålsloven (1915) §180, Skjønnsprosessloven (1917) §68 |
Den 27 februar 1943 avsa Nedenes herredsrett - dommerfullmektigen med domsmenn - dom med sådan domsslutning:
«1. Julius Roland finnes odels- og løsingsberettiget til eiendommen gnr 5 bnr 176 av skyld mark 0,52 på Hisøy. Knut Knutsen dømmes til å utstede skjøte på denne eiendom til Julius Roland og til å fravike eiendommen innen april faredag 1943 mot å få utbetalt løsingssummen kr. 9400.
2. i saksomkostninger betaler Knut Knutsen til Julius Roland kr. 350. Oppfyllelsesfristen settes til 2 uker etter dommens forkynnelse».
Ved ankeerklæring, datert 8 april (foreløpig) og 5 mai 1943 har Knut Knutsen påanket dommen med sådan påstand: «Knut Knutsen frifinnes, og tilkjennes saksomkostninger for så vel herreds- som lagmannsretten hos Julius Roland».
Julius Roland har nedlagt påstand: «1) Julius Roland kjennes odels- og løsingsberettiget til eiendommen gnr 5, bnr 176 av skyld mark 0,52 på Hisøy. Knut Knutsen dømmes til å utstede skjøte på enne eiendom til Julius Roland og til å fravike eiendommen innen første faredag, 14 april 19«, mot å få utbetalt løsingssummen kr. 9400. 2) Knut Knutsen dømmes til å betale saksomkostninger til Julius Roland».
Om saksforholdet henvises til dommen.
Saken foreligger i samme skikkelse for lagmannsretten som for herredsretten.
Det anføres i ankeerklæringen:
«Herredsretten har i sin dom av 27 februar 1943 begrunnet motpartens odelsrett med at det i nærværende tilfelle var berettiget å legge den opprinnelige erververs besittelsestid sammen med den senere eiers besitteisestid selv om denne var svigersønn til den opprinnelige erverver, idet retten mener at det er betydningsløst at et er utstedt i svigersønnens navn all den tid denne var gift med, og levet i formuesfellesskap med den opprinnelige erververs datter.
Den ankende part mener at retten har tatt feil heri, idet hovedregelen i odelsloven er, at det kun er en descendent som har anledning til å legge sin ascendents besittelsestid sammen med sin egen for å fylle odelshevdstiden. Da Ole N. Roland - i hvis eiertid underretten mener at odelshevdstiden er fyllt - ikke er descendent
Side:360
til den opprinnelige eier, mener den ankende part at da Ole N. Roland ikke har besittet eiendommen i odelshevdstid, var eiendommen fri da den ble solgt til den ankende part.
Odelslovens §5 kan ikke fortolkes utvidende, og den ankende part mener at det er feil når underretten har gått ut fra at den ene ektefelle ikke alene har adgang til å legge sin besittelsestid sammen med sin ektefelles forutgående besittelsestid, men også med ektefellens ascendents besittelsestid for å fylle odelshevdstiden.
Den ankende part hevder også at herredsretten har tatt feil når den har funnet at en arving fortsetter odelshevden fra en arvelaters død og under et pågående skifte etter denne».
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som underretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse.
Utgangspunktet for odelshevden er tinglysingen av skjøtet til Julius Gustavsen 15 mai 1901. Ved hans død den 25 mai 1919 var odelshevdstiden således ikke utløpet. Inntil boet deretter ble skiftet mellom hans eneste arvinger Jenny Svendsen og Sally Roland fortsatte odelshevden inntil eiendommen ble delt ved skylddelingsforretning og de to halvdeler deretter ble utlagt gnr 5, bnr 48 til Jenny Svendsen og hennes mann Gustav Svendsen og gnr 5, bnr 176 til Sally Roland og hennes mann Ole N. Roland. De to siste fortsatte deretter odelshevden til de 20 år var utløpet 15 mai 1921.
Under skiftet fortsatte etter lagmannsrettens oppfatning de arvinger Jenny Svendsen og Sally Roland odelshevden for den samlede eiendom og deres hevdsbesittelse for sine andeler går således tilbake helt til arvelaterens død.
Når det fra appelantens side er gjort gjeldende at det ved odelslovens §5 er utelukket at en ektefelle kan tillegge ikke blott sin egen odelshevdstid, men også sin ascendents odelshevdstid, kan lagmannsretten ikke slutte seg til denne oppfatning. Adgangen til sammenlegging må her være den samme som ellers, idet loven hverken i §5 eller §1 inneholder antydning om noe annet. Noen forskjell kan heller ikke gjøre at Sally Rolands mann Ole N. Roland ble den formelle eier av eiendommen qu., hvilket også fremgår av dom i Rt-1920-474 og flg., særlig side 481.
Det blir etter det anførte lagmannsrettens resultat at herredsrettsdommen må stadfestes, dog således at fravikelsen må skje første faredag 14 april 1944.
I saksomkostninger for lagmannsretten betaler den ankende part i medhold av tvml §180 første ledd til ankemotparten kr. 300.
Domsslutning:
Herredsrettens dom stadfestes, dog således at fristen for fravikelse av eiendommen settes til faredag 14 april 1944.
I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Knut Knutsen innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse til Julius Roland 300 - tre hundre - kroner.
Av herredsrettens dom (dfm. Thv. W. Strøm med domsmenn):
Ved skjøte tinglyst 7 februar 1940 solgte ektefellene Sally og Ole N. Roland sin eiendom, gnr 5, bnr 176, Solheim av skyld mark 0,52
Side:361
på His til Knut Knutsen His. 30 mai uttok selgerens sønn, Julius Roland, odelsklage mot Knut Knutsen. Odelsklagen ble behandlet av Hisøy forliksråd 8 juli 1942. Ved begjæring av 17 juli s.å. forlangte Julius Roland odelstakst over ovennevnte eiendom. Odelstakst ble holdt 17. august og overodelstakst den 22. oktober nestetter. Den 29 oktober 1942 uttok så Julius Roland, saksøkeren, stevning i løsingssak og foreviste og tilbød Knut Knutsen, saksøkte, løsingssummen kr. 9.400 i rettsmøte 25. november samme år og krevde at odelsskjøte ble utstedt til ham i samsvar med skjønnsprosesslovens §68. Saksøkte bestred saksøkerens løsingsrett og nektet å ta imot løsingssummen og å utstede odelsskjøte.
Sakens faktiske sammenheng, hvorom partene er enige er i det vesentlige følgende:
Ved skjøte datert 7 august 1900, tinglyst 15 mai 1901 kjøpte Julius Gustavsen eiendommen gnr 5, bnr 48 av His. Gustavsen døde 25 mai 1919 og etterlot seg som eneste arvinger de to døtrene Jenny Svendsen pg Sally Roland som skiftet Gustavsens bo privat. Boets faste eiendom gnr 5, bnr 48 ble ved skyldsetningsforretning av 2 juni 1920 tinglyst 17 juni 1920 delt i to like store deler og den ene del ble utskilt av ovennnevnte eiendom som gnr 5, bnr 176 Solheim av skyld mark 0,58 av His. Ved hjemmelsdokument av 24 desember 1920 tinglyst 11 januar 1921 ble denne eiendom hjemlet Ole N. Roland som levde i formuesfelleskap med Sally Roland. Ved skjøte tinglyst 7 februar 1940 ble så eiendommen som nevnt solgt til saksøkte. - - -
Retten finner at saksøkeren må gis medhold i sin påstand om at han er odels- og løsingsberettiget til gnr 5, bnr 176 Solheim på His, og retten finner at odelshevden er fullbyrdet den 15 mai 1921, idet sammenlegging av flere besitteres besittelsestid kan legges sammen slik som av saksøkeren påstått. Da arv etter norsk rett ansees falt i og med arvelaterens død, fortsetter Sally Roland og Jenny Svendsen den av Gustavsen påbegynte odelshevd, i fellesskap fra og med Gustavsens død inntil i 1921 da det tinglyses hjemmelsdokument på gnr 5, bnr 176 til Ole N. Roland. I dette tidsrom fortsetter Sally Roland og Jenny Svendsen odelsretten som sameiere til gnr 5, bnr 48 for hver sin ideelle anpart av eiendommen. Da den faste eiendom gnr 5, bnr 48 var det eneste Gustavsen etterlot seg av arvemidler til fordeling mellom sine eneste arvinger Sally Roland og Jenny Svendsen som således var arvinger til hver sin halvdel av eiendommen, finnes ikke den etterfølgende deling av eiendommen i to like store deler, svarende til døtrenes arvelodder, å kunne hindre at Sally Roland og Jenny Svendsen har adgang til å legge sammen den tid dens ascendent, Gustavsen, satt med eiendommen, først med den tid de som grunneiere sitter med eiendommen i fellesskap og derpå med den tid de som eiere sitter med eiendommen i fellesskap og derpå med den tid de som eiere besitter hver sin halvdel av hovedbruket som særskilt skyldsatte bruk. Det er fra saksøktes side hevdet at med hensyn til gnr 5, bnr 176 stanser odelshevden sitt løp i og at Ole N. Roland ifølge hjemmelsdokument av 11 januar 1921 står som hjemmelsinnehaver av eiendommen. Retten finner at denne omstendighet ikke avbryter den odelshevd som Sally Roland og før henne Gustavsen har utøvd. Sally Roland har ikke odel til den eiendom hun som arvelodd bringer inn i ektefellenes felleseie og som en
Side:362
konsekvens av odelslovens §5, jfr. §1, må Ole N. Roland og Sally Roland kunne fortsette og fullbyrde en odelshevd som av Sally Rolands ascendent er begynt selv om hjemmelsdokumentet er utstedt til Ole N. Rolands navn. Etter lov om ektefellenes formuesforhold av 29 juni 1888 §14 var det mannen alene som bestyrte fellesboet, således også dettes faste eiendom, bare når det var spørsmål om å bortgi, avhende, pantsette eller bortleie faste eiendommer som hustruen brakte inn i fellesboet var det nødvendig å innhente hennes samtykke. Videre var det etter den gamle formuesordning alminnelig at med hensyn til faste eiendommer stod mannen som hjemmelsinnehaver uten hensyn til hvem av ektefellene det var som brakte eiendommen inn i felleseiet. Og da som i dette tilfelle retten finner at gnr 5, bnr 176 utgjør Sally Rolands arvelodd, finner retten at betingelsene for sammenlegging av besittelsestiden for å fullbyrde odelshevd er til stede. Retten finner videre at dette resultat styrkes av den påberopte høyesterettsdom i Rt-1920-474 fl. spesielt s. 481. Riktignok taler denne dom om en eiendom som det allerede var odel til, men det essensielle ved dommen er, slik retten skjønner den, at en eiendom som av en datter innbringes i et felleseie, ikke går ut av det ættlegg som denne datter representerer fordi skjøte utstedes til hennes mann. Retten finner etter dette at Ole N. Roland og Sally Roland i fellesskap for seg og sitt ættlegg herunder saksøkeren, fullbyrder odelshevden den 15 mai 1921.
Mot en slik løsning har saksøkte innvendt at den vilde kunne virke urimelig. Man kunde få den situasjon at om Sally og Ole N. Roland ikke hadde fellesbarn, mens Ole N. Roland hadde særkullbarn fra tidligere ekteskap, vilde i et tilfelle som det omhandlede, odel kunne erverves for en helt fremmed slekt etter bare noen få måneders besittelse, hvilket vilde være urimelig og i strid med odelsinstituttets vesen. Retten finner å måtte bortse fra denne innsigelse. Regelen for ektefellers odelserverv er at de enten erverver odel til den hele eiendom for seg og sitt ættlegg og da i første rekke for dens felles avkom, eller de erverver ingen odel, og der er ingen adgang til å fravike denne regel med den begrunnelse at det resultat den bevirker i et konkret tilfelle er urimelig. - - -