Hopp til innhold

Rt-1925-686

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 21. okt. 2018 kl. 12:49 av FredrikL (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1925-09-15
Publisert: Rt-1925-686
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 16/2 A s.a.
Parter: Høiesteretsadvokat J. M. Lund, aktor mot Karl Karlsen Tuv.
Forfatter: Brock, Breien, Christiansen, Bonnevie, Dahl, Castberg, Justitiarius Scheel
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §69, Skatteloven (1911) §118, §67


Ekstraordinær assessor Brock: Den 8 december 1922 indgav Bodin formandskap anmeldelse til politimesteren i Bodø over Karl Karlsen Tuv for at ha undlatt at indgi selvangivelse for skatteaaret 1922/23. Den 30 oktober 1923 blev forelæg utfærdiget, hvorved Karlsen blev forelagt en bot paa 20 kroner til Bodin herredskasse. Forelægget blev forkyndt og vedtat 22 november næstefter. Den 25 mai 1925 har politimesteren efter statsadvokatens henstilling paaanket forelægget til gunst for bøtelagte paa det grundlag, at forseelsen ved forelæggets utfærdigelse var forældet.

Jeg antar, at anken bør tages tilfølge. Forældelsesfristen er i det foreliggende tilfælde efter straffelovens §67 et aar. Jeg anser det ufornødent at ta standpunkt til det spørsmaal, om det strafbare forhold ved undlatelse av at indgi selvangivelse efter landsskattelovens §118, 1ste led, maa ansees uttømt i og med oversittelse av indleveringsfristen, eller om skatteyderen ogsaa efter fristens utløp har plikt til under strafansvar at indgi selvangivelse uten speciel opfordring. Spørsmaalet staar for mig som adskillig tvilsomt, idet jeg lægger vekt paa, at en saadan selvangivelse efter lovens system ikke gir skatyderen den samme retsstilling som en rettidig indgit selvangivelse.

Hvorom alting er, maa jeg gaa ut fra som sikkert, at ved det tidspunkt da aarets ligningsarbeide helt er tilendebragt kan ialfald ikke pligten til efter eget initiativ at indsende selvangivelse bestaa.

Regner man 1 aar tilbake fra forelæggets utfærdigelse kommer man til 30 oktober 1922. I mangel av nærmere oplysninger maa jeg gaa ut fra, at forældelse var indtraadt.

Konklusion:

Den paaankede mulktvedtagelse ophæves. Salæret til aktor, høiesteretsadvokat I. M. Lund, fastsættes til kr. 120.

Assessor Breien: Jeg er i det væsentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Assessor Christiansen: Likesaa.

Assessor Bonnevie: Jeg er enig med førstvoterende i resultatet, men bygger for mit vedkommende paa den forstaaelse av loven, at forældelsens utgangspunkt maa være lovens frist for indgivelsen av selvangivelsen. Jeg henviser til ekspeditionschef Thomles utgave av 1921 av landsskatteloven, note 1 til §118, hvorav vil sees at ogsaa han uten videre gaar ut fra at loven er saaledes at forstaa.

Assessor Dahl: I det væsentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Ekstraordinær assessor sorenskriver Castberg: Likesaa.

Justitiarius Scheel: Likesaa.