LH-1997-588

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-05-22
Publisert:	LH-1997-00588
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nord-Troms herredsrett nr. 96-1158 - Hålogaland lagmannsrett LH-1997-00588. Anken nektes fremmet til Høyesterett, se HR-1998-00554K .
Parter:	Ankende part: Margoth Kristiansen (Prosessfullmektig: Amanuensis Inge Unneberg). Ankemotpart: Nr. 1: Eva-Liss Bjørnhaug, Nr. 2: Rolf Hansen (Prosessfullmektig: Advokat Jørn Bjørnhaug).
Forfatter:	Lagdommer Synnøve Nordnes. Kst. lagdommer Roald Engeness. Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist
Lovhenvisninger:	Arveloven (1972) §19, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §49

Saken gjelder hvorvidt overskjøting av en fast eiendom foretatt av enkemann i uskiftet bo, er i strid med gaveforbudet i arveloven §19 annet ledd, eventuelt om skjøtet i tilfelle kan opprettholdes som gyldig testament.

Karl Wilhelm Næss født xx.xx.1909 døde 18. september 1995. Hustruen Kathinka Antonie Næss døde 30. august 1976. Karl Næss overtok fellesboet uskiftet i henhold til uskifteattest 20. oktober 1976.

Den 31. januar 1987 utferdiget Karl Næss skjøte til den ankende part, Margoth Kristiansen, på sin eiendom Solborg, Kokkveien 6, gnr. 116, bnr. 21 i Tromsø.

Overdragelsen fant sted uten at det ble betalt noe kontant vederlag. I forbindelse med tinglysingen ble det oppgitt at det dreide seg om en "gave", og grunnlaget for dokumentavgift ble satt til kr. 216.000, det vil si tre ganger eiendommens skattetakst.

Kathinka og Karl Næss var barnløse. Deres nærmeste arvinger etter loven var for begge barn etter søsken.

Karl Næss fikk skjøte på eiendommen Solborg i 1952, og han fikk straks ført opp en tomannsbolig på tomten. Eiendommen har en grunnflate på omlag 7x8 meter. Leilighetene i hver etasje består av kjøkken, stue og soverom. I kjelleretasjen er det felles bad og toalett samt en del boder. I loftsetasjen har det vært innredet rom for beboelse, og disse har vært anvendt til hybel/hybelleilighet. Boligens standard bærer preg av at den ble bygget tidlig i 1950-årene.

Kathinka og Karl Næss bodde i annen etasje. Kathinkas søster Hildur og hennes mann leide første etasje. Disse var også barnløse. Etter at Kathinka døde, var Hildur i realiteten Karl Næss nærmest pårørende. Hun døde i 1983. Karl Næss flyttet da ned i første etasje.

Margoth Kristiansen som tidligere har vært gift med Karl Næss nevø, har siden 1968 bodd i Stuertveien 11. Tomten grenser til Kokkveien 6, og Margoth Kristiansen må anses som Karl Næss nærmeste nabo. Margoth Kristiansens nærmeste nabo i Stuertveien 11A er Jan Kristiansen, bror av hennes tidligere mann.

Eva-Liss Bjørnhaug og Rolf Hansen er niese og nevø av Kathinka Næss.

Eva-Liss Bjørnhaug bodde i huset til Karl Næssi omlag halvannet år i 1966, og i ca ett år i 1985. Hennes tidligere samboer bodde der noen måneder lenger enn henne i 1985/1986.

Det foreligger ikke testament etter Kathinka Næss.

Karl Næss opprettet 21. oktober 1983 testament med slik ordlyd:

"Undertegnede Karl Wilhelm Næss, født xx.xx.09 38399, erklærer herved at alt hva jeg etterlater meg ved min død skal tilfalle Eva-Liss Bjørnhaug, født xx.xx.46, 9220 Moen."

Dette testament ble oppbevart i skifteretten.

Etter Karl Næss død oppstod det tvist mellom Eva-Liss Bjørnhaug og Rolf Hansen på den ene side og Margoth Kristiansen på den annen side om gyldigheten av overdragelsen av eiendommen Solborg til Margoth Kristiansen.

Da partene ikke kom til enighet, uttok Eva-Liss Bjørnhaug og Rolf Hansen den 28. august 1996 stevning til Nord-Troms herredsrett som den 16. mai 1997 avsa dom med slik slutning:

"1. Eiendomsoverføringen av gnr. 116, bnr. 21 i Tromsø fra Karl Næss til Margoth Kristiansen kjennes ugyldig.

2. Margoth Kristiansen dømmes til, innen to uker fra dommens forkyn- nelse, å tilbakeføre til Kathinka og Karl Næss dødsbo verdien av eiendommen med kr. 500.000 - femhundretusenkroner.

3. Margoth Kristiansen dømmes til, innen to uker fra dommens forkyn- nelse, å erstatte Eva-Liss Bjørnhaug og Rolf Hansen saksomkostninger med kr. 46.927,00 - førtisekstusennihundreogtjuesyvkroner."

Partene var for herredsretten, og også for lagmannsretten, enige om at det i tilfelle er verdien som skal tilbakeføres. Herredsretten la til grunn at overdragelsen av eiendommen fra Næss til Margoth Kristiansen innebar en betydelig gave for henne, skjønnsmessig anslått til kr. 500.000. Det ble videre lagt til grunn at Margoth Kristiansen burde ha skjønt at Næss ikke hadde rett til å gi henne en så betydelig gave som eiendomsoverdragelsen innebar. Om saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for herredsretten, vises til dommen.

Margoth Kristiansen har i rett tid påanket dommen. Anken gjelder både bevisvurderingen og rettsanvendelsen. Eva-Liss Bjørnhaug og Rolf Hansen har tatt til gjenmæle.

Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 13. og 14. mai 1998. Partene møtte og forklarte seg. Det ble avhørt ni vitner, hvorav fire er nye for lagmannsretten. Det ble ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Lagmannsretten var på befaring på eiendommen Kokkveien 6, og man foretok både utvendig og innvendig besiktigelse. Herredsretten var ikke på befaring.

Margoth Kristiansen har for lagmannsretten frafalt anførselen om at søksmålet er reist for sent i henhold til ettårs-fristen i arveloven §19 annet ledd. For øvrig er saken forenklet noe. Når det gjelder hovedspørsmålene, står saken i samme skikkelse som for herredsretten.

Margoth Kristiansen har i det vesentlige anført:

Overskjøtingen av den faste eiendom til Margoth Kristiansen i 1987 representerer ikke noe gavesalg. Man står i realiteten ovenfor en pleiekontrakt. Karl Næss sikret sin egen interesse. Han betalte med huset. Han var på overdragelsestiden 77 1/2 år. Karl Næss hadde behov for hjelp. Hans helse var dårlig. Han bodde alene etter svigerinnens død i 1983. Margoth Kristiansen var den som så etter han.

Hun hjalp han med husstellet. Hun vasket hans klær, hun gjorde rent og hun handlet. Margoth Kristiansen var hans eneste sosiale forankring. Julaften var Karl Næss hos henne til tross for at hun var ønsket hos sin sønn med familie.

Karl Næss var en mann av ære. Han ville gjøre gjengjeld. Han slapp å føle at han lå noen til byrde.

Når man skal vurdere avtaleforholdet mellom Karl Næss og Margoth Kristiansen må man se på hva som er realiteten. Margoth Kristiansen ønsket at det i skjøtet skulle inntas en bestemmelse om borett for Karl Næss, men det ville han ikke. Det var imidlertid en klar forutsetning fra Karl Næss side at han skulle bo der til sin død idet han ikke ville på institusjon. Selv om Margoth Kristiansens forpliktelser ikke var nedskrevet, foreligger det en klar avtalerettslig ordning. Det kreves ikke samme presisjon ved avtaler innenfor familieretten som i forretningsmessige forhold. I denne sammenheng vises det til dommer inntatt i RG-1991-1257 og RG-1987-1054.

Det mangler gavehensikt i vanlig forstand.

For herredsretten ble det lagt til grunn at eiendommen hadde en omsetningsverdi på 700-800.000 nå. I 1987 var eiendommen i langt dårligere stand. En nabo som var interessert i eiendommen, vurderte denne til maksimalt kr. 400.000, men da først og fremst på grunn av tomten. Det må ellers gjøres fradrag for boretten. Det må beregnes husleie ut fra beregnet levealder. Denne viste seg å bli omtrent den samme som den tid Karl Næss bodde på eiendommen før han gikk bort.

Det kan også foretas forskjellige beregninger for verdien av Margoth Kristiansens arbeid med stell og pleie.

Karl Næss nektet å ta imot offentlig hjemmehjelp. Ut fra dette er det grunn til å reise spørsmål om hvor han ellers kunne få ytelsene fra.

Både Karl Næss og huset var i dårlig forfatning. Selv kunne han ikke gjøre noe med det. Han var minstepensjonist, og han ble tidlig uføretrygdet. Margoth Kristiansen skulle sørge for vedlikeholdet, og etter hvert skiftet hun både tak og vinduer samt pusset opp fasaden.

Margoth Kristiansen gav Karl Næss trygghet. Når hun var fraværende, ble han urolig. Imidlertid på den tid hun oppholdt seg i Bodø, sørget hun for at andre så etter Karl Næss og bistod han.

Ved verdivurderingen må man ellers ikke bare se på den kapitaliserte verdien av boretten for Karl Næss, men hvilken betydning som denne vil ha for eiendommens salgsverdi på det åpne marked.

Ved avgjørelsen må det foretas en totalvurdering, og det er spesielt vist til høyesterettsdom i Rt-1982-1165.

Margoth Kristiansen gjør i alle tilfelle gjeldende at hun ut fra situasjonen som den forelå, verken skjønte eller burde ha skjønt at Karl Næss ikke hadde rett til å gi noen gave. Hun viste ikke at Karl Næss satt i uskiftet bo. Hun viste ikke hva uskiftet bo var for noe idet hun var ukjent med denne ordningen. Hun tror heller ikke at Karl Næss mente at uskiftet satte noen begrensninger for hans råderett. Han hadde opprettet testament der han disponerte over hele boet. Det var Karl Næss som selv ønsket denne ordningen. Margoth Kristiansen lovet å ta seg av Karl Næss og huset. Det kan ikke legges vekt på at det ble kalt "gave" i forbindelse med tinglysing av skjøtet. Dette spørsmål hadde forsåvidt bare betydning i forbindelse med beregning av dokumentavgiften. Både Margoth Kristiansen og Karl Næss ville si at han ga henne huset, men det betyr bare at det ikke ble betalt noen penger. Den gode tro refererer seg til hvorvidt det forelå en gavedisposisjon, men dette er ikke tilfellet.

Subsidiært gjøres det gjeldende at skjøtet i tilfelle må godkjennes som et gyldig testament. Reelt sett innebar dette en disponering av de verdier som Karl Næss etterlot seg. Dette var skjøtevitnene klar over, og de var til stede samtidig. Både materielt og formelt forelå det en testamentarisk disposisjon.

Margoth Kristiansen mener at søksmålet fra Eva-Liss Bjørnhaug og Rolf Hansen var ubegrunnet, og at hun derfor bør tilkjennes fulle saksomkostninger.

Margoth Kristiansen har nedlagt slik påstand:

1. Margoth Kristiansen frifinnes.

2. Eva-Liss Bjørnhaug og Rolf Hansen tilpliktes å betale saksomkostninger for Margoth Kristiansen for herredsrett og lagmannsrett.

Eva-Liss Bjørnhaug og Rolf Hansen har i det vesentligste anført:

Eiendommen er formelt sett gitt som gave. Det er ikke betalt noe vederlag. Den skulle tjene som vederlag dels for utførte tjenester og dels for fremtidige tjenester. Det er ikke dokumentert noen avtale om slike tjenester.

Karl Næss satt i uskiftet bo. Han hadde opprettet testament som var deponert i skifteretten. Det er derfor naturlig at han hadde nedfelt noe skriftlig. Det var ikke engang tatt forbehold om borett. Det gjelder her en eiendom til en verdi på 700-800.000 kroner. Herredsretten vurderte verdien av boretten til 200-300.000 kroner. Imidlertid er det høyst tvilsomt om noen ville betale kr. 3.000 pr. måned for å leie en leilighet som den Karl Næss hadde.

Det bestrides at Margoth Kristiansen har ytet tjenester i det omfang som påstått. Flere av vitnene som har vært hos Karl Næss, har ikke observert Margoth Kristiansen der. En av vitnene har påpekt en viss irritasjon fra Karl Næss side over Margoth Kristiansen.

Margoth Kristiansens sønn tok han med på fotballkamp, men dette er så langt tilbake som i 1985/1986.

Karl Næss greide seg selv. Langt på vei stelte han seg også selv i det daglige.

Det er riktig at Margoth Kristiansen har ytet en viss hjelp til klesvask. Her snakker vi om det som herredsretten betegner som vanlig nabohjelp.

Når vi skal vurdere verdiene, må vi ta i betraktning at levealderen for Karl Næss ville være kortere enn syv år.

Det forelå ingen avtale mellom partene. Det var helt opp til Margoth Kristiansen hva hun ville gjøre, og i tilfelle når. Det er forsåvidt prisverdig at hun så til han.

De reparasjonene hun har foretatt på eiendommen, var nødvendige for å ivareta og sikre at huset ikke ble forringet for henne. Lekkasjene på taket måtte stoppes. Bad og toalett lå i kjelleren. Adkomsten var en bratt trapp. Hun har ikke prioritert utbedringene ut fra det som kunne bedre forholdene for Karl Næss. Derimot installerte hun sentralstøvsuger. Ny varmtvannsbereder kom først i 1996. Det burde ellers være en sentral oppgave å modernisere kjøkkenet så det kunne lette tilværelsen for en eldre mann.

Det er lagt frem en liste som viser at det er foretatt påkostninger og vedlikehold for i alt kr. 180.000 uten at det er dokumentert hvordan dette er finansiert. Dette er meget påfallende. Arbeidet for kr. 60.000 må anses for udokumentert. Dertil kommer at kr. 26.300 er omkostninger etter Karl Næss død. For de bilagene som finnes, mangler det referanse eller adresse til eiendommen.

Utgiftene har betydning som vederlag for eiendommen, og ved eventuell omstøtelse for hvilket beløp som skal refunderes. Det er sannsynlig at Karl Næss har betalt noe. Han hadde trygd. Han betalte bare kr. 1.000 pr. år i renter og avdrag på et mindre lån. Margoth Kristiansen studerte og levde på studielån. Hun var en periode uten arbeid samtidig som hun holdt eget hus. Det er hun som må ha bevisbyrden for hva som er gjort, når det er gjort og at det er hun som har bekostet det.

På grunnlag av den verdi som eiendommen har, foreligger det derfor klart et gavesalg i strid med arveloven §19 annet ledd. Dette tilsier at transaksjonen må omstøtes.

Det bestrides at Margoth Kristiansen har vært i aktsom god tro.

Det måtte fremstå som sannsynlig at Karl Næss satt i uskiftet bo, og at han ikke hadde rett til å gi en slik gave. Her var gavens verdi være av betydning. Det var avmerket på eiendommens grunnboksblad at Karl Næss satt i uskiftet bo. Ved overtakelsen er det grunn til å anta at dette ble undersøkt. Blant annet er det trolig at man undersøkte panteheftelsene.

Ordningen med uskiftet bo er allment kjent. Margoth Kristiansens mor satt i uskiftet bo. Hun kjente også Kathinka Næss.

Ved vurderingen må man også ta i betrakning verdien. Når man mottar en fast eiendom i et attraktivt strøk i byen, er det grunn til å undersøke om dette er i orden. Det ble ikke betalt noe kontant vederlag. Tjenestene som Margoth Kristiansen skulle yte hadde ikke noe stort omfang, og det var ikke håp om at det kunne bli store påkostninger i Karl Næss levetid. Det kan ikke aksepteres at man ingenting viste, ingenting forstod og ingenting undersøkte.

I realiteten foreligger det en dødsdisposisjon som skulle oppfylles etter Karl Næss død. Denne hadde ingen realitet for han i levende live. Noe vedlikehold av betydning skjedde ikke før etter fem år. Margoth Kristiansens utgifter var tinglysing av skjøtet og kommunale utgifter. Forsikringen av huset dekket hun først fra 1991, og gjelden først fra 1996.

Arveloven §49 forutsetter at arvelateren setter opp et dokument, og at vitnene har forstått at det gjelder vedkommendes siste vilje. Vitnene hadde imidlertid ingen klar forståelse av at det gjaldt et testament. Dertil kommer at et skjøte ikke kan tilbakekalles i motsetning til et testament.

Når det hevdes alternativt at skjøtet kan anses som testament, kreves det imidlertid bevissthet om dette også fra Karl Næss side. Dette harmonerer ikke med synspunktet om at han ville gjøre opp for seg.

Konsekvensen av det som er anført foran, innebærer at disposisjonen gjennom skjøtet 31. januar 1987 må omstøtes.

Utgangspunktet er at det overdratte skal tilbakeføres "in naturalia". Tilbakeføring innebærer at boet skal bli eier av en eiendom.

Det er eiendommens verdi som skal tilbakeføres til boet. Dette er partene enige om. Det er imidlertid ikke riktig å gjøre fradrag for verdien av boretten. Hvis gaven er omstøtelig, gjelder det hele disposisjonen, ikke bare verdien av eiendommen ved eventuelt salg.

Det er heller ikke grunnlag for å gjøre fradrag for tjenester og hjelp. Margoth Kristiansen har ikke noe rettskrav på å trekke dette fra.

Når det gjelder verdiøkning, er det bare den som Margoth Kristiansen beviselig har tilført eiendommen som skal telle med.

Margoth Kristiansen bør heller ikke tilskrives den verdi som skyldes generell prisoppgang.

Herredsretten har i det vesentlige kommet til et riktig resultat bortsett fra når det gjelder fradraget for boretten.

Eva-Liss Bjørnhaug og Rolf Hansen har nedlagt slik påstand:

1. Eiendomsoverføringen av gnr. 116, bnr. 21 i Tromsø fra Karl Næss til Margoth Kristiansen kjennes ugyldig.

2. Margoth Kristiansen dømmes til å tilbakeføre til Kathinka og Karl Næss dødsbo verdien av eiendommen fastsatt etter rettens skjønn.

3. Margoth Kristiansen tilpliktes å betale sakens omkostninger for herreds- og lagmannsrett med tillegg av 12% rente fra forfall.

Lagmannsretten er under noen tvil kommet til et annet resultat enn herreds- retten, og det leder til at Margoth Kristiansen må frifinnes for kravet om omstøtelse med tilbakeføring av eiendommens verdi.

Ved vurdering av denne sak må man ta utgangspunkt i at det ikke foreligger noen holdepunkter for at Karl Næss manglet rettslig handleevne da han overførte eiendommen Solborg, Kokkveien 6, i Tromsø, til Margoth Kristiansen ved skjøte 31. januar 1987. Det foreligger heller ingen holdepunkter for at overdragelsen har skjedd på grunnlag av påtrykk fra mottakeren.

Etter arveloven §19 første ledd må en gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, ikke uten samtykke fra arvingene gi bort fast eiendom. Etter sikker rettsoppfatning gjelder gaveforbudet også gavesalg, det vil si at det foreligger gavehensikt og at det av denne grunn et misforhold mellom eiendommens verdi og motytelsen. Ved overtredelse av dette forbud, kan berørte arvinger kreve transaksjonen omstøtt innen et år etter at de fikk kunnskap om gaven. Dette er en rett som hver enkelt arving i tilfelle kan gjøre gjeldende på individuelt grunnlag.

Eva-Liss Bjørnhaug og Rolf Hansen er nevø og niese av Kathinka Næss, mens Margoth Kristiansen har vært gift med Karl Næss nevø. Opp gjennom årene har det vært liten kontakt mellom de parter som står mot hverandre i denne sak.

Margoth Kristiansen har forklart at Karl Næss flere ganger snakket om at han ville skjøte over eiendommen til henne. Til dette skal hun ha sagt at han i tilfelle måtte tenke seg godt om før det skjedde. Lagmannsretten legger til grunn at dette er en meget bevisst handling fra Karl Næss side, og den skjedde like etter at Eva-Liss Bjørnhaug og hennes tidligere samboer hadde flyttet fra eiendommen i Kokkveien 6. Etter dette synes kontakten mellom Eva-Liss Bjørnhaug og Karl Næss å ha vært beskjeden. Siste gang hun besøkte han var i 1990. Det er i det hele lagmannsrettens oppfatning at det har vært svært lite kontakt mellom Karl Næss og slektningene etter hans avdøde hustru. Hun døde i 1976, og svigerinnen Hildur døde i 1983. Ut fra de opplysningene som foreligger, synes det særlig å være Hildur som trakk slektninger til huset.

Når lagmannsretten skal vurdere saken, må man se hen til Karl Næss sosiale og økonomiske situasjon på den tid da overdragelsen fant sted.

Som nytt dokument for lagmannsretten foreligger en markedsvurdering av eiendommen foretatt 26. april 1998 av Nord-Eiendom AS. Det konkluderes her med at eiendommen bør være relativt lett omsettelig på grunn av sin attraktive beliggenhet, og av denne grunn er dagens markedsverdi satt til kr. 850.000. Verdivurderingen er gjort på grunnlag av verdibesiktigelse som er foretatt 23. april d.å. Det fremgår at boligen er i en gjennomgående dårlig stand, men noen arbeider er påbegynt. De arbeider som er gjort så langt, bør tillegges verdi idet det er skiftet både tak og vinduer.

Etter lagmannsrettens oppfatning sier denne vurderingen lite om hva denne eiendommen kunne vært omsatt for i 1987. På grunnlag av det inntrykk som lagmannsretten fikk under befaringen, må det antas at boligen var i dårlig forfatning. Det var en enkel standard slik det var vanlig fra først på 1950-tallet, og modernisering og vedlikehold var forsømt. Det var lekkasje i taket, herunder spesielt ved pipa, og det var også lekkasje ved vinduene. I forbindelse med takarbeidene er innredningen på loftet fjernet. Det er foretatt en del isolering, spesielt på kjøkkenet i første og i andre etasje.

En nabo som møtte som vitne, sa at han hadde tenkt seg muligheten av å kjøpe eiendommen av Karl Næss for å få tomt til bolig for sine barn. Han mente at en pris på kr. 400.000 ville være en god pris, men da først og fremst for tomten. Ut fra det inntrykk lagmannsretten har etter befaringen, synes dette å være en fornuftig vurdering.

Det er forsåvidt betegnende at det ikke har vært foretatt utleie av leiligheten i andre etasje eller på loftet etter av Eva-Liss Bjørnhaug og hennes tidligere samboer fraflyttet eiendommen.

Ved verdivurderingen i forbindelse med overdragelsen i 1987, må det ellers gjøres fradrag for boretten. Etter lagmannsrettens oppfatning var eiendommen neppe salgbar med påhefte av borett og forpliktelse til utbedring.

For Karl Næss var situasjonen den at han var alene med skrantende helse. Det er opplyst at han hadde dårlige lunger og dårlige ben, såkalte "røykben". Med sviktende helse vil nødvendigvis det daglige arbeid med matlaging, rengjøring og handling, være vanskelig.

Han hadde ellers behov for å foreta reparasjoner på boligen, dels for å ta igjen forsømt vedlikehold, og dels behov for forbedringer av standarden på egen leilighet. Bad og WC lå i kjelleren som var sterkt preget av fuktighet. Dette var felles for hele huset.

Det er lagmannsrettens oppfatning at Karl Næss verken hadde økonomi eller på grunn av sin alder mulighet til å foreta forbedringer av sin bolig. I 1988 hadde han en skattepliktig inntekt før særfradrag på kr. 42.100. I 1994 utgjorde hans alminnelige inntekt kr. 48.978. I følge ligningen for 1994 hadde han bankinnskudd med kr. 185, og en gjeld på kr. 4.339 som gjaldt boligen.

Med de beskjedne inntekter som Karl Næss hadde, var det forsåvidt bare gjennom anvendelse av boligens verdi at han hadde muligheter for å forbedre sin livsstandard.

Lagmannsretten legger til grunn at Margoth Kristiansen regelmessig har bistått Karl Næss med klesvask som hun tok hjemme hos seg, vask og stell av huset og innkjøp av matvarer m.v. Noen ganger skjedde det at hun lånte bil og tok han med ut for å handle.

Karl Næss ønsket ikke å komme på institusjon, og han ønsket heller ikke bistand av hjemmehjelp. Ut fra hans helsetilstand, måtte han derfor bli mer og mer avhengig av den hjelp som Margoth Kristiansen kunne gi.

Det sentrale for Karl Næss synes å ha vært gjennom overskjøtning av eiendommen til Margoth Kristiansen å sikre at det ble mulig for han å bo på Solborg i Kokkveien 6 så lenge han levde. Det var dette som gjorde tilværelsen meningsfull for han, og for han var det verdt å bruke eiendommen som middel til å oppnå dette.

Tiden etter 1987 viser at Margoth Kristiansen anså seg forpliktet overfor Karl Næss, i det hun fortsatte med sin hjelp som forutsatt.

Når det gjelder betydningen av den hjelp som Margoth Kristiansen ga, ligger den ikke først og fremst i omfanget. Man må ta i betraktning at hun tidligere var i fullt arbeid på kontor, men at hun i denne periode var undergitt attføring og senere fullførte embetsstudiet i psykologi i 1995. Det avgjørende var at Margoth Kristiansen representerte en trygghetsfaktor for Karl Næss i hverdagen. Således så hun etter han og fikk tak i lege når han var dårlig. Hun var med han på sykehus flere ganger. Likeledes feiret hun julaften sammen med Karl Næss fremfor å prioritere sin egen familie.

En periode Margoth Kristiansen oppholdt seg i Bodø, sørget hun for at andre bistod Karl Næss, og ellers var hun innom han hver gang hun var i Tromsø.

Når det gjelder de utbedringene som Margoth Kristiansen har foretatt av bolig- eiendommen, er det i og for seg vanskelig å vurdere disse nærmere. Det er imidlertid grunn til å understreke at det er skiftet tak og vinduer. Likeledes er det foretatt oppussing av eiendommen utvendig slik at huset har et tilfredsstillende utseende. Det er skiftet trapp. Innvendig er det foretatt isolering av kjøkkenet, noe som var av stor betydning for Karl Næss de siste vintrene. Når det ikke er foretatt mer omfattende forbedringer og på et tidligere tidspunkt, må man ellers ta i betraktning at Margoth Kristiansen ikke hadde noen inntekter av eiendommen. Dertil kommer at hennes egne inntekter var beskjedne mens hun gikk på attføring og var student før hun kom i arbeid som psykolog.

Ut fra dette kan lagmannsretten vanskelig se at Karl Næss har gitt Margoth Kristiansen noen gave. Han har brukt sin eiendom for å skaffe seg trygghet i sine siste leveår. I en situasjon som denne kan man derfor ikke uten videre søke å prissette Margoth Kristiansen ytelse i kroner og ører. Det blir i økonomisk henseende inkommensurable størrelser.

Det har fra ankemotparten vært fremhevet at det ikke forelå noen avtale mellom Margoth Kristiansen og Karl Næss om hva hun skulle gjøre. Som påpekt foran, mener lagmannsretten at Margoth Kristiansen klart anså seg som forpliktet, og det må i denne sammenheng legges vekt på at det avtalemessige moment får et annet innhold på arve- og familierettens område enn innenfor formueretten. Det vises i denne sammenheng til dommer i RG-1991-1257 og RG-1987-1094.

Det sentrale i denne sak, er Karl Næss disponering av eiendommen for å ivareta sitt behov for en trygg alderdom. I en slik situasjon skal det atskillig til før det er grunnlag for å tilsidesette disposisjonen til fordel for arvingenes interesser.

Det vises i denne sammenheng til høyesterettsdom i Rt-1982-1165. Konklusjonen blir etter dette at Margoth Kristiansen må frifinnes.

Den ankende part har krevd seg tilkjent saksomkostninger.

Eva-Liss Bjørnhaug og Rolf Hansen har tapt saken fullstendig. Under henvisning til tvistemålsloven §180 annet ledd og §172 første ledd, skal de som utgangspunkt erstatte Margoth Kristiansens saksomkostninger. Etter §172 annet ledd kan unntakelse dog gjøres hvis saken var så tvilsom at det var fyldesgjørende grunn for den tapende part til å la den komme for retten. Lagmannsretten finner at avgjørelsen har bydd på slik tvil at Eva-Liss Bjørnhaug og Rolf Hansen hadde rimelig grunn til å se rettens avgjørelse. Ut fra dette finner man at partene hver bør bære sine omkostninger for herredsretten og for lagmannsretten.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Margoth Kristiansen frifinnes.

2. Hver av partene bærer sine omkostninger for herredsretten og for lagmannsretten.