LG-1999-531
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-05-11 |
| Publisert: | LG-1999-00531 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Fremleggelse av dokumentbevis |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett Nr. 98-02683 - Gulating lagmannsrett LG-1999-00531. Påkjært til Høyesterett, kjennelsen opphevet, se HR-1999-00353 K. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Olaf Kr. Saggau Holm, Bergen). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Amund K. Bjørnsen, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Truyen. Lagdommer Njøsen. Lagdommer Drevland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §250, §172, §180, §204, §205, §253 |
Saken gjelder spørsmålet om saksøkte i en barnefordelingssak har plikt til å fremlegge epikrise/journal fra egen behandling hos psykolog og psykiater.
A har reist søksmål mot B for Bergen byrett med krav om å få overta den daglige omsorgen for partenes tre felles barn. Han hevder at barnas mor har psykiske problemer av et omfang som klart svekker hennes omsorgsevne, og at hun ikke kan gi barna en nødvendig forutsigbar og stabil hverdag. For å underbygge denne anførsel har A krevet fremlagt følgende dokumenter:
- Epikrise/journal i perioden høsten 1994 til våren 1997 da B var pasient på Haukeland sykehus, psykiatrisk avdeling v/psykolog Karen Ebbesen.
- Journal fra juni 1997 da B var innlagt på Haukeland sykehus, psykiatrisk avdeling.
- Journal fra perioden høsten 1997 til februar 1998 da B var til behandling hos psykiater Njål Madland.
B har nektet å fremlegge dokumentene.
Bergen byrett avsa den 19.11.1998 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen fra A tas ikke til følge."
Kjennelsen ble påkjært. Gulating lagmannsrett avsa den 26.01.1999 kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B kr 3150,- -kronertretusenetthundreogfemti- innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Lagmannsretten la til grunn at B kunne påberope seg den taushetsplikt som følger av tvistemålsloven §205 som grunnlag for å nekte fremleggelse av journaler og epikriser. Hun hadde ikke ønsket å frita psykolog/psykiater for denne taushetsplikten.
Lagmannsrettens kjennelse ble påkjært. Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa den 12.03.1999 kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke."
Flertallet i Kjæremålsutvalget la til grunn at tvistemålsloven §250, jfr. §205 kun fritar fra edisjonsplikten dersom dokumentet inneholder noe som parten etter reglene i §204 flg. ikke har adgang til eller kan nekte å forklare seg om som vitne eller som part. En part har således ikke adgang til å nekte fremleggelse av et bevis som tredjemann har taushetsplikt om.
Etter at saken ble hjemvist til lagmannsretten, har partene fått anledning til å fremkomme med ytterligere merknader.
A har anført at de fremprovoserte dokumenter er i Bs besittelse, jfr. tvistemålsloven §250. Besittelseskriteriet omfatter også dokumenter parten har lett tilgang til. B kan når som helst få hånd om angjeldende dokumenter. Verken Haukeland sykehus eller nåværende lege har rettsgrunnlag for å nekte å utlevere dokumentene til B. A har fastholdt tidligere nedlagt påstand som er:
"1. B plikter å fremlegge følgende dokumenter:
- Epikrise/journal fra Haukeland sykehus i tidsrommet 01.01.1994 til i dag.
- Epikrise/journal fra psykiater Njål Madland.
2. A tilkjennes saksomkostninger for dette kjæremål på kr 3500,-."
B har i forbindelse med hjemvisning til lagmannsretten anført at de angjeldende dokumenter ikke er i hennes besittelse. Dokumentene beror på Haukeland sykehus. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. B tilkjennes saksomkostninger med kr 4900,-."
Lagmannsretten bemerker:
I den videre behandling er lagmannsretten bundet av den rettsforståelsen som fremgår av premissene til Kjæremålsutvalgs flertall. B har derfor fremleggelsesplikt for de angjeldende dokumenter, forutsatt at de øvrige vilkår etter tvistemålsloven §250 er oppfylt.
Lagmannsretten finner at de dokumenter provokasjonen gjelder er tilstrekkelig individualisert. Videre finner lagmannsretten at de angjeldende dokumenter er i Bs besittelse slik §250 er tolket i rettspraksis og teori. Det vises til Tore Schei, Tvistemålsloven, annen utgave, side 769 - 770. Besittelsen omfatter også dokumenter som parten når som helst kan få hånd om. Det vises videre til Rt-1997-1297. Denne kjennelsen bygger på en forutsetning om at legejournaler er dokumenter parten lett har tilgang til. Slike dokumenter regnes derfor for å være i partens besittelse selv om de rent faktisk beror hos tredjemann.
Etter dette blir kravet om dokumentfremleggelse tatt til følge. Det avsies kjennelse for at B plikter å fremlegge de angjeldende dokumenter, jfr. tvistemålsloven §253 annet ledd.
Kjæremålet har således ført frem. Lagmannsretten finner likevel at hver av partene bør bære egne saksomkostninger for lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 annet ledd. Saken har vært så tvilsom at det var fyldestgjørende grunn for B til å bestride kravet om dokumentfremleggelse. Det vises lagmannsrettens tidligere kjennelse og til at kjennelsen fra Høyesteretts kjæremålsutvalg ble avsagt med dissens.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. B plikter å fremlegge følgende dokumenter:
- Epikrise/journal fra Haukeland sykehus fra tidsrommet 01.01.1994 og frem til i dag.
- Epikrise/journal fra psykiater Njål Madland.
2. Hver av partene bærer egne saksomkostninger for lagmannsretten.