LB-1999-2268
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-09-28 |
| Publisert: | LB-1999-02268 |
| Stikkord: | Arbeidsrett, Sivilprosess, Avvisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett nr 99-02989 A/78 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-02268 K/04. Påkjært til Høyesterett, byrettens beslutning stadfestet, HR-1999-00665K. |
| Parter: | Kjærende part: Norges Eksportråd (Prosessfullmektig: Advokat Harald Arnkvern). Kjæremotpart: Bjørn Heltberg (Prosessfullmektig: Advokat Steingrim Wollan). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Hilde Wiesener Haga 2. Lagdommer Dag A. Minsaas 3. Lagdommer Ola Dahl |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §163, Arbeidsmiljøloven (1977) §62, §175, Skadeserstatningsloven (1969) §3-6 |
Saken gjelder om et søksmål skal avvises, idet kravet er rettskraftig avgjort.
Bjørn Heltberg ble den 8. mai 1996 oppsagt fra sin stilling som avdelingsdirektør i Norges Eksportråd (Eksportrådet). Ved stevning av 23. juli 1996 til Oslo byrett reiste han søksmål mot Eksportrådet, der han påstod oppsigelsen kjent ugyldig og krevet erstatning. Byretten avsa den 26. september 1997 dom med denne domsslutning:
1. Oppsigelsen av Bjørn Heltberg, datert 8. mai 1996 kjennes ugyldig.
2. Bjørn Heltbergs arbeidsforhold i Norges Eksportråd opphører 15. oktober 1997.
3. Norges Eksportråd v/styrets formann dømmes til å betale Bjørn Heltberg kr. 400.000,- - kroner firehundretusen 00/100 innen 2 to uker fra forkynnelsen av dommen.
4. Norges Eksportråd v/styrets formann dømmes til å erstatte Bjørn Heltberg saksomkostninger med kr. 97.000,- - kroner nittisjutusen 00/100 innen 2 to uker fra forkynnelsen av dommen.
Ved stevning av 19. mars 1999 til Oslo byrett har Heltberg reist et nytt søksmål mot Eksportrådet der han nedlegger følgende påstand:
1. Norges Eksportråd dømmes til å betale erstatning til Bjørn Heltberg fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr. 1.000.000,- en million kroner.
2. Norges Eksportråd dømmes til å betale erstatning for ikke-økonomisk skade fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr. 500.000,- femhundretusen kroner.
3. Norges Eksportråd dømmes til å erstatte Bjørn Heltbergs omkostninger.
Som hjemmel for erstatningskravet viser Heltberg til skadeserstatningsloven §3-6, og han anfører at diverse beskyldninger mot ham under oppsigelsesprosessen og visse sider ved selve prosessen er ærekrenkende overfor ham og har påført ham et tap utover den erstatningen som han ble tilkjent i byretten.
Eksportrådet påstod saken avvist under henvisning til at erstatnings- og oppreisningskravet er rettskraftig avgjort ved byrettsdommen av 26. september 1997.
Oslo byrett besluttet den 28. juni 1999 å fremme saken.
Norges Eksportråd har rettidig påkjært byrettens beslutning om å fremme saken til Borgarting lagmannsrett, og anfører sammenfatningsvis:
Nærværende sak er samme tvistegjenstand som allerede er rettskraftig avgjort. Det fremgår av stevningen at påstandens post 1 referer seg til «lidt tap og tap i fremtidig inntekt». Det fremgår imidlertid av byrettens begrunnelse at Heltberg allerede er blitt tilkjent erstatning for økonomisk tap og at den i tillegg har utmålt en billighetserstatning, grunnet i oppsigelsen og forholdene knyttet til denne. Dette samsvarer med arbeidsmiljøloven §62, som omfatter erstatning også for ikke-økonomisk tap. Det bestrides ikke at domstolene kan vektlegge at oppsigelsen er skjedd på en ærekrenkende måte. Dette ble imidlertid ikke påberopt i den første byrettsaken, selv om det påståtte faktum ligger foran dommen i tid. At Heltberg ønsker å tilføye flere argumenter, gir ikke grunnlag for ny rettslig prøvelse, jfr. Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer (2. utgave) bind I side 522.
Norges Eksportråd har nedlagt denne påstand:
Bjørn Heltbergs søksmål ved Oslo byrett i sak 99-2989 A/78 avvises.
Bjørn Heltberg anfører sammenfatningsvis:
Krav om erstatning og oppreisning for ærekrenkelser ble ikke fremmet i arbeidsrettssaken, og er foreløpig ikke avgjort av byretten. At injuriekravet kunne ha vært fremmet i byretten, og at byretten kunne ha avgjort det sammen med oppsigelsessaken, må være uten betydning. Byretten har heller ikke behandlet noe oppreisningskrav. Billighetserstatning er noe annet enn oppreisning, noe som viser seg blant annet ved at en billighetserstatning i motsetning til en oppreisning - er skattepliktig.
Bjørn Heltberg har nedlagt denne påstand:
Sak 99-2989 A/78 fremmes, og Norges Eksportråd dømmes til å erstatte Bjørn Heltbergs omkostninger for by og lagmannsrett, i anledning avvisningskravet med kr 4.000.
Lagmannsretten er kommet til at saken må avvises, idet erstatningskravet er avgjort ved byrettens rettskraftige dom, jfr. tvistemålsloven §163 første ledd.
Etter lagmannsrettens vurdering er kravene identiske, jfr. Jens Edvin A. Skoghøy: Tvistemål side 778. Begge kravene springer ut av den samme oppsigelsen og prosessen som ledet frem til denne. Arbeidsmiljøloven §62 annet ledd gir arbeidstakeren krav på erstatning ved usaklig oppsigelse. Erstatningen skal fastsettes til «det beløp som retten under hensyn det økonomiske tap, arbeidsgiverens og arbeidstakerens forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig». Denne formuleringen tyder på at det skal foretas et totalt oppgjør mellom partene, der alle sidene ved oppsigelsen skal tas i betraktning. Hvis oppsigelsen og oppsigelsesprosessen er ærekrenkende overfor den oppsagte, er det et forhold som må henføres under alternativet «arbeidsgiverens .. forhold og omstendighetene forøvrig». Erstatnings- og oppreisningskravet i anledning ærekrenkelsen blir derfor en del av det samlede erstatningskravet. Når det anlegges sak med påstand om at en oppsigelse er ugyldig, og det samtidig kreves erstatning etter §62 annet ledd, vil rettens avgjørelse av erstatningskravet være rettskraftig avgjort når dommen er rettskraftig. Det kan da ikke reise ny sak med krav om erstatning på det grunnlag at oppsigelsen innebærer en ærekrenkelse, jfr. Rt-1982-1093. Avgjørelsen gjaldt konkret et lønnskrav som ikke var tatt med i den første saken, men løsningen må bli den samme også for de andre delene av den samlede erstatningen.
Byrettens beslutning må etter dette oppheves og saken avvises.
Saken er endt med avvisning. For byretten har Eksportrådet nedlagt påstand om saksomkostninger. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd tilkjennes Eksportrådet saksomkostninger for byretten. I mangel av andre opplysninger settes disse skjønnsmessig til 5.000 kroner. Eksportrådet har imidlertid ikke nedlagt påstand om saksomkostninger for lagmannsretten, noe som er et vilkår for å bli tilkjent omkostninger, jfr. Schei side 547.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens beslutning oppheves og saken avvises.
2. Innen 2 to uker fra kjennelsens forkynnelse betaler Bjørn Heltberg 5.000 - femtusen - kroner til Norges Eksportråd i saksomkostninger for byretten.