LB-2001-791
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-13 |
| Publisert: | LB-2001-00791 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-08609 A/74 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00791 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Ottar Hovind, Oslo). Kjæremotpart: B v/verge C (Prosessfullmektig: Advokat Knut Aaby, Sandefjord). |
| Forfatter: | Lagdommer Hjalmar Austbø. Lagdommer Sissel Rydman Langseth. Lagdommer Thore Rønning |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §396, §179, §355, §37, §39, §93, Vergemålsloven (1927) §15 |
Saken gjelder spørsmål om på grunnlag av kjæremål å avvise søksmål for byretten etter avsagt dom.
B v/daværende hjelpeverge, hennes datter C, reiste ved stevning datert 14. september 1999 søksmål mot A ved Oslo byrett med krav om dom for at en tidligere overdragelse av leilighet til ham ble kjent ugyldig.
B er 87 år gammel. Hun ble ved Oslo vergemålsretts kjennelse av 11. mai 2000 satt under vergemål, og hennes datter, C, ble oppnevnt som verge. Saken fortsatte deretter for byretten med datteren som Strands representant, jf. tvistemålsloven §37.
Kjærende part gjorde under hovedforhandlingen for byretten prinsipalt gjeldende at søksmålet måtte bli å avvise og anførte at C, som Bs datter og livsarving, var inhabil til å opptre som morens verge i anledning saken, jf. vergemålsloven §15, tvistemålsloven §37, §39 og §93. Kjæremotparten krevet saken fremmet til realitetsbehandling.
Oslo byrett besluttet å ta stilling til spørsmålet i dommen og fant at det ikke var grunnlag for å anse C inhabil. Oslo byrett avsa den 30. november 2000 dom med slik domsslutning:
1. Overdragelsen av gnr. ..., bnr. ..., seksjon nr. 9, i Oslo fra B til A, tinglyst 21.05.99, kjennes ugyldig.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 74.380,- - kronersyttifiretusentohundreogåtti 00/100 -.
Det bemerkes at det i domsslutningen er en skrivefeil idet saksomkostningsbeløpet skrevet med bokstaver skulle ha vært kronersyttifiretusentrehundreogåtti.
A har erklært anke og kjæremål datert 28. desember 2000 over byrettens dom. Påstanden var mangelfull og ble supplert med prosesskriv datert 6. januar 2001.
A har i kjæremålet i korthet gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten. Saken påstås avvist på grunn av vergens inhabilitet, jf vergemålsloven §15. C har som Bs livsarving egne interesser i saken som strider mot den umyndiggjortes interesser, jf bl.a. Rt-1966-232.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1.Prinsipalt: Saken avvises.
Subsidiært: A frifinnes.
2. A tilkjennes saksomkostninger med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.
Kjæremotparten, B v/C, har i korthet gjort gjeldende:
Kjæremotparten slutter seg til rettens bemerkninger i dommen på side 5-6. Det er i dette tilfellet ingen konflikt mellom vergens og den umyndiges interesser, og henvisningen til Rt-1969-232 er derfor ikke relevant.
Kjæremotparten har i kombinert tilsvar til anke og kjæremål lagt ned slik påstand:
1. Prinsipalt
Saken avvises ikke.
2. Subsidiært
Overdragelsen av gnr. ..., bnr. .., seksjon nr. 9 i Oslo fra B til A, tinglyst 21.05.99, kjennes ugyldig.
I begge tilfeller:
B, eventuelt det offentlige, tilkjennes saksomkostninger med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer.
Lagmannsretten finner at kjæremålet må avvises og skal bemerke:
Tvistemålsloven §396 fastsetter at en kjennelse eller beslutning kan påkjæres av enhver som avgjørelsen rammer, med mindre den kan påankes eller vedkommende kan bruke den som ankegrunn. Oslo byrett har ikke funnet grunnlag for at saken skal avvises og har fremmet saken til realitetsavgjørelse ved dom. Kjærende part kan i dette tilfelle påanke dommen etter tvistemålsloven §355 med tilsvarende ankegrunn som i kjæremålet er fremmet som kjæremålsgrunnlag. Lagmannsretten finner det klart at det da ikke er adgang til særskilt kjæremål, hvoretter kjæremålet blir å avvise.
Lagmannsretten tilføyer at det synes hensiktsmessig for den kjærende part etter denne kjennelse eventuelt å utvide anken til også å omfatte krav om avvisning på grunn av saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten må så ta stilling til spørsmålet som et ledd i ankebehandlingen.
Avgjørelse i spørsmålet om saksomkostninger blir etter dette å utsette til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremål i sak nr 01-00791 K04 avvises.
2. Avgjørelse i spørsmålet om saksomkostninger utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.