Rt-1958-254
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1958-03-05 |
| Publisert: | Rt-1958-254 |
| Stikkord: | Skadeserstatning, Omkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 33 B/1958 |
| Parter: | 1. Arne Benjaminsen v/verge Johan Benjaminsen (høyesterettsadvokat Haakon B. Berg) mot Kaspara Kristiansen (overrettssakfører Rolf Buøen). |
| Forfatter: | Wold, Skau, Hiorthøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Tvistemålsloven (1915) |
Etter en påkjørsel anla Kaspara Kristiansen sak mot Arne Benjaminsen og Forsikringsselskapet Norge A/S og fikk av Holmestrand herredsrett tilkjent erstatning på ca. kr. 18 000 med renter og kr. 800 i saksomkostninger. Etter anke fra de saksøkte ble erstatningen av Agder lagmannsrett satt til ca. kr. 10 000 med renter og saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett kr. 1800. De saksøkte hadde erkjent at de var erstatningsansvarlige, men mente at erstatningen ikke burde overstige kr. 5000.
De saksøkte påkjærte saksomkostningsavgjørelsen. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner enstemmig at kjæremålet må forkastes, idet utvalget ikke kan finne at lagmannsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet er i strid med loven. Lagmannsretten har begrunnet den slik:
«Etter sakens utfall i lagmannsretten er forholdet det at ingen av partene har vunnet eller tapt saken fullstendig. Lagmannsretten finner allikevel - med hjemmel i tl. §174 annet ledds 1. punktum - grunn til å pålgge de ankende parter å erstatte fru Kristiansen saksomkostninger i det hele. Fru Kristiansen har utvilsomt måttet gå til søksmål for å oppnå en rimelig erstatning for det tap som er påført henne ved påkjøringen. Herredsretten gir henne i det vesentlige medhold i hennes oppfatning i betraktning av at ansettelsen av erstatningsbeløpet under enhver omstendighet måtte skje skjønnsmessig. Lagmannsretten har intet å bemerke til herredsrettens omkostningsavgjørelse. Etter herredsrettens avgjørelse var det full grunn for fru Kristiansen til å ta til gjenmæle mot anken, og hennes påstand i ankesaken går ikke lenger enn herredsrettens dom. Lagmannsrettens skjønnsmessige ansettelse av tapet avviker fra herredsrettens, men retten vil allikevel anse det urimelig om fru Kristiansen etter dette skulle bære sine saksomkostninger selv når det utelukkende tvistes om størrelsen av et erstatningsbeløp som under enhver omstendighet må ansettes skjønnsmessig.»
Tvistemålslovens §180 første ledd gir bare regler for det tilfelle at det forgjeves har vært anvendt anke eller kjæremål.
Side:255
I andre tilfelle er det tvistemålslovens øvrige regler som kommer til anvendelse - og lagmannsretten har anvendt bestemmelsen i §174 annet ledds 1. punktum. Etter §174 første ledd er riktignok hovedregelen den at hver av partene skal bære sine omkostninger når en sak dels vinnes, dels tapes. Men denne regel kan retten etter bestemmelsene i annet ledd fravike, også om det ikke foreligger noen av de særlige tilfelle som er nevnt i 2. punktum av annet ledd - jfr. kjæremålsutvalgets avgjørelse referert i Rt-1939-917 og utvalgets kjennelse av 31. august 1957 i kjæremålssak l.nr. 190 B/1957. Og utvalget kan ikke finne at de betraktninger som lagmannsretten har bygget sin avgjørelse på ligger utenfor det som retten etter §174 annet ledd, 1. punktum kan ta hensyn til. Utvalget må forstå lagmannsrettens begrunnelse slik at den har foretatt en konkret vurdering av de faktiske tvil og vanskeligheter som fastsettelsen av tapet i den foreliggende sak var forbundet med, og at dette sammenholdt med partenes stilling til kravets størrelse, gjorde det rimelig å avgjøre omkostningsspørsmålet som gjort, og ikke gi uttrykk for noen generell regel i saker av denne art, jfr. den tidligere nevnte avgjørelse i Rt-1939-917.
Etter dette må lagmannsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet stadfestes, og de kjærende parter må erstatte fru Kristiansen saksomkostninger for kjæremålsutvalget.»