Rt-1976-803

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1976-06-18
Publisert:	Rt-1976-803
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 91B/1976
Parter:	Statsadvokat Knut Hval, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman).
Forfatter:	Michelsen, Roll-Matthiesen, Schweigaard Selmer, Christiansen, Ryssdal
Lovhenvisninger:	Merverdiavgiftsloven (1969) §33, §34, §72, Straffeprosessloven (1887) §3, §449, Sjøloven (1893) §64

Dommer Michelsen: Nordre Sunnmøre herredsrett avsa den 20. januar 1976 dom med slik domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1927, Haramsøy, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift av 19.6.1969, §72 annet ledd, jfr. §34, jfr. §33 til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.

2. Han dømmes videre til å betale saksomkostninger til statskassen med kr. 300,- trehundrekroner -.»

Det fremgår av herredsrettens domsgrunner at den fant at

Side:804

det ikke var adgang etter loven til å ta under behandling og pådømmelse et krav om erstatning til statskassen med kr. 101.098,- som påtalemyndigheten fremmet, og som tilsvarte det beløp som i følge tiltalebeslutningen var unndradd i oppebåret merverdiavgift.

Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Domfelte er av yrke sjømann. Han er gift og forsørger hustru og 3 barn. Han oppgir sin formue til ca. kr. 25.000 og sin inntekt i 1975 til ca. kr. 50.000,-. Han er ikke tidligere straffedømt eller bøtlagt.

Over herredsrettens dom har så vel domfelte som statsadvokaten for Møre, Romsdal, Sogn og Fjordane erklært anke.

Domfeltes anke retter seg mot straffutmålingen, og han hevder at de mange formildende omstendigheter i saken burde ha ledet til at straffen ble gjort betinget.

Utenom anken har domfeltes forsvarer for Høyesterett gjort gjeldende at det ved herredsrettens dom hefter to feil som bør lede til at den oppheves. Da tiltalen utelukkende gjelder overtredelse av merverdiavgiftslovens §72 annet ledd, burde retten klart ha tatt standpunkt til størrelsen av det avgiftsbeløp domfelte pliktet å betale av mottatt vederlag. Og da avgiften for 2. termin 1974 forfalt til betaling først etter at domfeltes firma gikk konkurs, kan domfelte ikke felles for å ha unnlatt å innbetale dette beløpet. Denne siste feil bør etter forsvarerens oppfatning lede til at dommen i sin helhet oppheves, da det ikke av dommen fremgår hvor stort avgiftsbeløpet for denne terminen er.

Påtalemyndighetens anke retter seg mot herredsrettens avgjørelse om ikke å pådømme det borgerlige rettskrav. Statsadvokaten hevder at lovens vilkår foreligger for å forfølge dette krav i forbindelse med straffekravet.

Jeg er kommet til at forsvareren må gis medhold i de innvendinger han utenom anken har gjort gjeldende mot herredsrettens dom, og til at påtalemyndighetens anke må tas til følge.

Domfelte er blant annet dømt for å ha unnlatt å innbetale til statskassen oppebåret merverdiavgift for 2. termin 1974 som forfalt til betaling den 20. juni 1974. Da imidlertid domfelte innleverte oppbudserklæring på vegne av firmaet den 11. juni 1974, er det uriktig at han er gjort strafferettslig ansvarlig for ikke å ha innbetalt avgiftsbeløpet for denne terminen. Jeg finner at denne feil bør få den virkning at dommen i sin helhet oppheves, da det ikke foreligger materiale tilstrekkelig til å avgjøre hvordan det samlede avgiftsbeløp fordeler seg mellom 2. termin 1974 og de øvrige terminer som ikke omfattes av feilen.

Der hvor herredsretten behandler spørsmålet om størrelsen av det oppebårne avgiftsbeløp, uttaler den at domfeltes firma «i det alt vesentlige» har fått utbetalt de beløp som avstedkommer en avgift på ca. kr. 101.000. Jeg er enig med forsvareren i at retten skulle ha tatt standpunkt til hvor stort beløp overtredelsen av merverdiavgiftslovens §72 annet ledd refererer seg til.

Side:805

Når det gjelder påtalemyndighetens anke, peker jeg innledningsvis på at den grunner seg på saksbehandlingen i relasjon til det borgerlige rettskrav, og at straffeprosesslovens §449 annet ledd derfor ikke er til hinder for at anken prøves av Høyesterett i straffeprosessuelle former. Jeg viser til avgjørelser i Rt-1955-426 og 1964 572.

Anken må etter min oppfatning gis medhold. Jeg viser igjen til avgjørelsen i Rt-1955-426. Domfelte har her for øvrig opptrådt på vegne av aksjeselskapet som er den avgiftspliktige. Hans eget ansvar er oppstått ved at han har unnlatt å innbetale oppkrevet avgift til statskassen.

Ut fra en samlet bedømmelse av de feil som her foreligger, er jeg kommet til at herredsrettens dom med hovedforhandling bør oppheves.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.

Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Schweigaard Selmer, Christiansen og justitiarius Ryssdal:Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Karsten Solberg med domsmenn):

Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, utferdiget den 15. juli 1975 slik tiltalebeslutning:

«A, født xx.xx.1927, bopel X, settes under tiltale ved Nordre Sunnmøre herredsrett til fellelse etter

lov om merverdiavgift av 19.6. 1969 §72 annet ledd,

for å ha unnlatt å betale til statskassen avgift som pliktet av mottatt vederlag, eller medvirket hertil, jfr.

§34 - hvoretter avgift forfaller til betaling ved utløpet av oppgavefristen, jfr.

§33 - hvoretter oppgave må være kommet frem til avgiftsmyndigheten innen 1 måned og 20 dager etter utløpet av hver termin,

ved at han som styreformann og daglig leder i firmaet A A/S på X unnlot å betale til statskassen merverdiavgift for 2.-6. termin 1973 samt 1. og 2. termin 1974 med tilsammen kr. 101.098,-, som han hadde oppebåret i forbindelse med avgiftspliktig omsetning.» - - -

Retten har, i samsvar med tiltaltes og de avhørte vitners utsagn, sammenholdt med de fremlagte dokumentasjoner, lagt følgende faktiske forhold til grunn:

Tiltalte kjøpte fraktefartøyet M/S «A», 1. januar 1969 for kr. 927.000,-. En måned forut for kjøpet hadde han seilt som skipper ombord. Den 15. januar 1969 ble aksjeselskapet A stiftet. Dette var et familieaksjeselskap - - -. Det første store tapet oppsto ved årsskiftet 1969/1970, da båten skulle skifte motor på - - -Slipp A/S i Y. - - -

På en tur fra Finland til Skottland, sannsynligvis i 1970, fikk båten storm i Nordsjøen. Forpiken sprakk. - - -

I det tidsrom tiltalebeslutningen refererer seg til, var det - - -

Side:806

skipping i Trondheim som var megler for A A/S. Fram til 16.10.1973 ble reisene sluttet enkeltvis. Den 16.10.1973 ble båten bortchartret til disponenten for - - -shipping, i hans kones, fru B's navn. I avtalen med fru B var raten kr. 1.600,- pr. dag + moms. Av de løpende utgifter til driften av båten var det bare grunnhyren og smøringsolje som skulle betales av A A/S.

Den 19. februar 1974 forulykket føreren på M/S «A», under lossing på Z, - - -. Etter dette seilte båten 4 måneder før tiltalte begjærte selskapet konkurs ved å gjøre oppbud den 11. juni 1974.

Når det gjelder de uhell som ovenfor er beskrevet er det på det rene at de ingenlunde økonomisk er blitt dekket ved de utbetalte forsikringsbeløp.

I hele den tiden som den unnlatte innbetalingen av merverdiavgift refererer seg til, er oppgaver over oppebåret avgiftspliktig omsetning blitt innlevert til avgiftsmyndigheten. Oppgaven er utarbeidet og innlevert av vitne nr. 2, C, som også forøvrig har ført regnskapene for A A/S i den tiden firmaet eksisterte. Den formelle siden av oppgaven finnes i det alt vesentlige å være i orden.

Den 20. juni 1973 forfalt 2. termin for 1973. Fra nå av er det overhodet ikke betalt merverdiavgift.

Når tiltalte hevder at han ikke er straffeskyldig, begrunner han dette med at han hadde vanskelig med å få inn betaling fra - - - shipping og fru B. Han hevder at han hele tiden i alle fall inntil 19.2. 1974, hadde tilgode like meget hos - - -shipping og fru B som det han skyldte avgiftsmyndigheten i merverdiavgift.

C, som var selskapets regnskapsfører, har fortalt at den ovenfor anførte versjon er riktig. Stort sett hadde selskapet like meget tilgode av forfalte fordringer på - - -shipping og fru B som selskapet til en hver tid skyldte i merverdiavgift.

Den bokettersynsrapporten som bedriftsrevisor D har utarbeidet gir imidlertid et annet bilde. Den konkluderer med at Ieien fra fru B ble betalt noenlunde regelmessig. Pr. 31.5.1974 har A A/S til gode enten kr. 45.146,96 eller kr. 19.200,-. Differansen skyldes uoverenstemmelsen mellom A A/S' konkursbo og fru B om hvorvidt nevnte fordring er oppgjort ved kontant betaling og mellomregning.

En av årsakene til differansen mellom C og D's beregninger er at G også har medtatt kr. 15.000,- som fru B angivelig skyldte A A/S for 25.000 liter bunkers som hun etter avtalen skulle betale for. Sammen med andre krav på fru B i forbindelse med verkstedoppholdet i Trondheim etter ulykken ved Z, hevder C at A A/S på konkurstidspunktet hadde tilgode ca. 120.000,- kroner.

Slik denne saken står finner retten det unødvendig å gå inn på en nærmere analyse av regnskapene. Størrelsesordenen på den skyldige merverdiavgift er ikke bestridt av tiltalte, hans regnskapsfører, eller advokat. Den omsetning som avstedkommer en merverdiavgift på ca. 101.000,- kroner utgjør ca. 606.000,- kroner inkludert avgift. Tiltaltes firma har i det alt vesentlig fått utbetalt de beløp som avstedkommer en slik avgift.

Dette gjelder selv om regnskapsførerens versjon av hendelsesforløpet legges til grunn. - - -

Side:807

Retten har heller ikke funnet noen grunn til å legge noen avgjørende vekt på det forhold at en god del av tilgodehavendene hos - - - shipping og fru B ble disponert av M/S «A»s skipper, iflg. den fullmakt han etter sjølovens §64 har til å heve forskudd hos megleren til fortsettelse av reisen.

Den rent tekniske fremgangsmåten hvorved mellomværendet mellom A A/S og - - -shipping og fru B ble disponert på, kan ikke anses å ha noen betydning i relasjon til uttrykket «mottatt vederlag» i merverdiavgiftslovens §72 annet ledd.

Selv om betalingen bare ble fakturert, og ikke direkte utbetalt til rederiets styreformann og daglige leder, kan ikke dette medføre at vederlaget skal anses som ikke mottatt i relasjon til merverdiavgiftslovens §72 annet ledd.

For øvrig er det på det rene at en del av mellomværendet også er utbetalt til rederiet direkte uten skipperfullmakten.

Hvor meget dette utgjør har retten ikke kunnet bringe på det rene.

Retten anser det bevist at tiltalte var klar over at fortalt merverdiavgift for terminene 2.-6. i 1973 og 1. og 2. i 1974, med tilsammen kr. 101.098,- ikke ble betalt.

Ettersom såvel de subjektive som objektive straffbarhetsvilkår er oppfylt må tiltalte bli å domfelle etter tiltalebeslutningen.

Det er også lagt ned påstand om at tiltalte tilpliktes å erstatte staten det forvoldte tap med kr. 101.098,-. Lovhjemmelen for å ta med dette borgerlige rettskravet i straffesaken må være strpl. §3. Retten kan imidlertid ikke se at vilkårene er tilstede. Statskassens krav på merverdiavgift er ikke en følge av den straffbare handling. Skattekravet følger direkte av merverdiavgiftslovens regler sammenholdt med tiltaltes firmas omsetning i det angjeldende tidsrom. Dette borgerlige rettskrav kan således ikke pådømmes i forbindelse med straffesaken.