Hopp til innhold

Rt-1979-1357

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 07:52 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1979-09-13
Publisert: Rt-1979-1357
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 283K/1979
Parter: A (advokat Tor Eggesvik) mot B (advokat Kaj R. Bjørnstad).
Forfatter: Christiansen, Endresen, Aasland
Lovhenvisninger: Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §5, Lov om born i ekteskap (1956) §14, §14


Dommerne Christiansen, Endresen og Aasland.

A var ved byrettens dom pålagt å betale bidrag til to av sine barn etter lov om born i ekteskap. Etter lovens §14, siste ledd hadde dommen tvangskraft før den var rettskraftig medmindre noe annet var sagt i selve dommen, i tilleggsdom eller i kjennelse etter §5 i tvangsfullbyrdelsesloven.

A påanket dommen og begjærte lagmannsrettens kjennelse for at fullbyrdelsen midlertidig skulle utsettes. Lagmannsretten tok ikke begjæringen tilfølge, og mannen påkjærte denne avgjørelse.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:

«Kjæremålet gjelder en avgjørelse som lagmannsretten har truffet i henhold til tvangsfullbyrdelseslovens §5 første ledd. Av denne bestemmelse følger blant annet at når en dom som kan kreves fullbyrdet før den er rettskraftig blir påanket, kan ankeinstansen på begjæring beslutte at fullbyrdelsen midlertidig skal utsettes. Det heter i annet ledd at avgjørelsen treffes ved kjennelse som ikke kan angripes ved kjæremål eller anke.

I det foreliggende tilfelle har lagmannsretten avslått en begjæring om utsettelse av fullbyrdelsen. Tvangsfullbyrdelseslovens §5 annet ledd må imidlertid forstås slik at avgjørelsen er uangripelig uten hensyn til om den går ut på å imøtekomme begjæringen eller avslå den. En slik forståelse er naturlig på grunnlag av lovens ord, og den har også støtte i lovforarbeidene, jfr. uttalelsene om et parallelt spørsmål på side 98 annen spalte i Sivilprosesskommisjonens utkast til lov om tvangsfullbyrdelse og om foreløpig rettshjelp med motiver (1908), bilag til Ot.prp. nr. 16 (1911).

Av dette følger at lagmannsrettens avgjørelse om å avslå begjæringen om utsettelse av fullbyrdelsen ikke kan påkjæres. Kjæremålet må derfor avvises.

Kjennelsen er enstemmig.»

Side:1358