Hopp til innhold

Rt-1979-29

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 07:55 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1979-01-19
Publisert: Rt-1979-29
Stikkord: Ankefristen for påtalemyndigheten
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 9B/1979
Parter: Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae).
Forfatter: Skåre, Holmøy, Lorentzen, Røstad, Tønseth
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887) §384, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §3, §6


Dommer Skåre: Nedenes herredsrett avsa 16. november 1978 dom med slik domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1951, frifinnes for overtredelse av Vegtrafikklovens §31, 1. og annet ledd jfr. §22 første ledd og §22 annet ledd.

2. A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, 1. ledd jfr. §3 jfr. §6 første ledd til en bot til statskassen stor kr. 500- - kronerfemhundre -, subsidiært 10 dagers fengsel dersom boten ikke betales.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.»

Side:30


Politimesteren i Arendal har påanket dommen for så vidt tiltalte ble frifunnet for overtredelse av vegtrafikklovens §22 annet ledd.

Jeg er kommet til at anken må avvises som fremsatt for sent.

I tilfeller hvor en dom dels er frifinnende, dels er fellende, skal ankefristen for påtalemyndighetens vedkommende beregnes hver for seg i forhold til den fellende og den frifinnende del, se blant annet avgjørelse i Rt-1951-83. Etter de foreliggende opplysninger innkom saksdokumentene til politikammeret den 17. november 1978, og fristen for å anke den frifinnende del av dommen begynte å løpe samme dag. Anken ble forkynt for tiltalte først 9. desember 1978.

Aktor har under prosedyren for Høyesterett bedt om at anken blir tatt under behandling etter regelen i straffeprosesslovens §384.

Jeg kan ikke se at det foreligger omstendigheter som gjør det berettiget å anvende denne bestemmelse. Forsinkelsen skyldes etter de foreliggende opplysninger at politiadjutanten, som hadde vært sakens aktor, var i ferd med å avslutte sitt arbeid ved Arendal politikammer da saken kom tilbake til politikammeret. Dette førte til at saksdokumentene ikke ble lagt inn til politimesteren før den 30. november. Samme dag ble dommen sendt tiltalte til forkynnelse med anmodning om at stevnevitnet gjorde ham oppmerksom på at påtalemyndigheten overveiet å anvende rettsmidler mot dommen - en opplysning som også ble gitt da dommen ble forkynt den 5. desember. Samtidig, dvs. den 30. november, ble saken sendt den fratrådte politiadjutant til uttalese. På grunn av et uhell fikk politimesteren ikke dokumentene tilbake før den 10. desember, men da var anken allerede uttatt og forkynt.

Jeg kan forstå at politimesteren gjerne ville konferere med politiadjutanten om bruk av rettsmidler, men tidsfaktoren tatt i betraktning burde dette ha skjedd telefonisk. Jeg kan heller ikke se at de øvrige momenter som er nevnt er av slik karakter at §384 kan anvendes.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken avvises.

Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Lorentzen, Røstad og Tønseth: Likeså.