HR-1990-159-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-29 |
| Publisert: | HR-1990-00159k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 158 K/1990, jnr 87/1990 |
| Parter: | A (advokat Ulf E Hansen) mot B (advokat Hans Hoffmann). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Dolva |
| Lovhenvisninger: |
A og B fikk 24. desember 1984 sønnen C. Partene flyttet fra hverandre i oktober 1985, og det oppstod tvist om Bs samværsrett med C. Ved Tromsø byretts dom 20. juni 1988 fikk B en begrenset samværsrett med C. Retten bestemte videre at samværsretten skulle trappes opp slik at det ble vanlig samværsrett når C fylte 6 år. Hver av partene ble pålagt å bære sine egne saksomkostninger.
A påanket byrettens dom til Hålogaland lagmannsrett, og B erklærte motanke.
Hålogaland lagmannsrett avsa 12. februar 1990 kjennelse og dom hvorved motanken ble hevet, og en detaljert opptrappingsplan for Bs samværsrett fastsatt. Fra 18. august 1990 fastsatte lagmannsretten at B skulle ha vanlig samværsrett. Lagmannsretten traff også beslutning om at en fagkyndig person skulle fungere som oppmann for partene ved tvister om den konkrete gjennomføringen av samværsretten.
A ble ilagt saksomkostninger for lagmannsretten med kr 23.620,-, mens B ble ilagt saksomkostninger til det offentlige i forbindelse med motanken med kr 2.940,-.
I forbindelse med saksomkostningsavgjørelsen, bemerket lagmannsretten at anken hadde vært forgjeves og at A etter hovedregelen derfor måtte erstatte B hans omkostninger for lagmannsretten. Beløpet ble imidlertid redusert fra kr 41.510,- til kr 23.620,- (herav kr 1.620,- for utlegg).
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg idet hun hevder at det foreligger særlige omstendigheter som skulle tilsi at hun ble fritatt for erstatningsplikten. Lagmannsrettens forståelse for morens reservasjoner og sakens art burde tilsagt bruk av unntaksregelen. Lagmannsrettens resultat fremstår ikke som opplagt, og det er i denne forbindelse vist til at lagmannsretten ikke har drøftet hennes anførsler om sin fundamentale angst for, og mistillit til, B.
A har nedlagt slik påstand:
"1. A dømmes ikke til å betale saksomkostninger i hovedsaken.
2. A tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet."
B har tatt til motmæle i kjæremålet og blant annet vist til at lagmannsrettens avgjørelse i omkostningsspørsmålet ikke er i strid med loven. Han har tidlig under ankesaken og senest under hovedforhandlingen fremsatt forlikstilbud som lå godt innenfor lagmannsrettens dom. A har ved sin fundamentale motvilje mot forlik fordyret saken, og må selv bære omkostningene ved dette.
B har nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet, påløpt til og med dette prosesskrift med kr 1.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse kan bare påkjæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
I dette tilfelle hadde den kjærende part forgjeves anvendt anke til lagmannsretten, og det fulgte av tvistemålsloven §180 første ledd at hun skulle ilegges saksomkostninger for lagmannsretten med mindre retten av særlige grunner fant å burde frita henne for erstatningsplikten. Spørsmålet om det forelå slike særlige grunner, kan ikke overprøves av kjæremålsutvalget.
Kjæremålsutvalget har vurdert om det er en saksbehandlingsfeil som kan lede til opphevelse av omkostningsavgjørelsen, at lagmannsretten ikke uttrykkelig har nevnt spørsmålet om det foreligger slike særlige grunner som nevnt i §180 første ledd. Kjæremålsutvalget finner det imidlertid ikke tvilsomt at lagmannsretten har vært oppmerksom på unntaksbestemmelsen, men funnet at den ikke kunne komme til anvendelse. Det kan ikke sees at den kjærende part har anført for lagmannsretten at slike grunner forelå, slik at spørsmålet av denne grunn burde ha vært uttrykkelig nevnt.
Motparten har påstått seg tilkjent omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1.500,-. Utvalget finner at omkostninger må tilkjennes, men at det ikke er grunnlag for å sette omkostningsbeløpet høyere enn kr 800,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.