Hopp til innhold

HR-1994-686-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1994-03-24
Publisert: HR-1994-00686s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1994-00686, jnr. 290/1994.
Parter:
Forfatter: Aasland, Hellesylt, Schei
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §317, §318, §60, Straffeprosessloven (1981) §350


Skien og Porsgrunn byrett avsa 11 februar 1994 dom med slik domsslutning:

"I. A - født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §317 første ledd, jfr. §318 første ledd til fengsel i 30 - tretti - dager. Til fradrag i straffen går 2 - to - dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60.

II. A - født xx.xx.1963, frifinnes for erstatningskravet."

Saksforholdet fremgår av domsgrunnene. Domfelte har begjært fornyet behandling for lagmannsrett, idet han hevder at subjektiv skyld ikke foreligger. Subsidiært har han anket over straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at byrettens dom må oppheves i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 1. Domfellelsen gjelder heleri ved å ha mottatt til eie en båt som var bortskaffet som ledd i forsikringsbedrageri, forøvet av eieren i samarbeid med den som overdro båten til domfelte. Definisjonen av heleri i straffeloven §317 første ledd ble endret ved lov 11 juni 1993 nr 76 med virkning fra samme dag. Før endringsloven var objektet for heleri ting som var "fravendt noen ved en forbrytelse eller ved en forseelse etter §391 a". Etter endringsloven rammes "den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen". Dette innebærer at mens det etter den tidligere bestemmelse var et straffbarhetsvilkår at noens eiendomsrett var krenket, kreves dette ikke etter den nye bestemmelse, jf Ot.prp.nr.53 (1992-93) side 6 og side 24.

I byrettens dom uttales at retten finner det usikkert når overleveringen av båten til domfelte fant sted, og at retten derfor finner å legge til grunn straffeloven §317 slik den lød før lovendringen. Retten har imidlertid oversett at straffeloven §317 i dens tidligere ordlyd ikke rammer det forhold domfellelsen gjelder. Båten var ikke "fravendt" eieren, men bortskaffet etter oppdrag fra ham.

Utvalget finner ikke grunn til å gå inn på om det forhold byretten har funnet bevist - dersom bevisbedømmelsen er riktig - kan anses straffbart på annet grunnlag.

Slutning:

Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.