Hopp til innhold

HR-1995-168-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1995-01-26
Publisert: HR-1995-00168s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1995-00168S , jnr. 18/1995.
Parter:
Forfatter: Bugge, Halvorsen, Gjølstad,
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, §17, Straffeprosessloven (1981) §388


A, født xx.xx.1973, er av Bergen politikammer den 6 oktober 1994 siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §17 annet ledd.

As førerkort ble av politiet beslaglagt 23 september 1994. A samtykket ikke til beslaget.

Nordhordland forhørsrett avsa 24 oktober 1994 kjennelse med slik slutning:

"Førerkortet til A kan fortsatt holdes midlertidig beslaglagt av politiet inntil saken mot ham er avgjort, dog ikke utover ett år fra 23. september 94."

A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som 18 november 1994 avsa kjennelse hvorved kjæremålet ble forkastet. A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg idet det gjøres gjeldende å foreligge feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Nærmere bestemt anføres det at lagmannsretten ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å fatte sin avgjørelse idet det i ettertid har kommet nye opplysninger i saken. Særlig vises det til at det nå er foretatt avhør av den person som førte bilen i beruset tilstand mens A som bileier befant seg i den. Det er nedlagt påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves.

Politiet har i påtegning 3. januar 1995 kommentert kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse i det videre kjæremål er begrenset som bestemt i straffeprosessloven §388.

Kjæremålet er angitt å rette seg mot saksbehandlingen ved lagmannsretten. Det anføres at lagmannsretten har truffet avgjørelse uten å være kjent med politiavhør av B, som kjørte siktedes bil natten til 23. september 1994.

Siktedes kjæremål til Gulating lagmannsrett ble oversendt fra Nordhordland forhørsrett og innkom til lagmannsretten 18. november 1994, samme dag som retten avsa kjennelse i saken. Politiavhøret av B ble først foretatt ved Osterøy lensmannskontor 30. november 1994 og kunne således ikke tas i betraktning av lagmannsretten. Det var ikke i kjæremålet til lagmannsretten fremsatt noen anmodning om at kjennelsen skulle utstå i påvente av nye etterforskningsskritt i saken, og etter kjæremålsutvalgets oppfatning var det ingen feil at lagmannsretten traff avgjørelse på grunnlag av de opplysninger som forelå ved oversendelsen.

Kjæremålet blir således å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.