HR-1995-2004-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-10-09 |
| Publisert: | HR-1995-02004s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-02004S , jnr 1103/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Schei, Coward |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, Straffeprosessloven (1981) §391, §392 |
Ved Agder lagmannsretts dom av 1 mars 1989 ble A dømt til 6 års fengsel for forbrytelse mot straffeloven §233. Ved kongelig resolusjon av 15 januar 1993 ble han benådet, slik at han ble prøveløslatt fra soningsfengsel med en prøvetid på tre år.
A begjærte 29 mars 1995 gjenopptakelse av saken under henvisning til straffeprosessloven §391 nr 3.
Agder lagmannsrett avsa 20 juni 1995 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptakelse forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er feilaktig benevnt "anke".
A gjør gjeldende at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn at gjenopptakelsesbegjæringen ikke inneholder nye bevis eller omstendigheter som har avgjørende betydning for skyldspørsmålet.
A hevder at dommen mot ham bygger på forutinntatthet fra politi og påtalemyndighet med den følge at det ikke er foretatt tilstrekkelig etterforskning med sikte på andre gjerningsmenn. Han viser til en rekke forhold omkring hendelsen og etterforskningen som han anfører er egnet til å bevise at han ikke kan ha skutt sin ektefelle og deretter forsøkt å ta sitt eget liv. De forhold A benytter for å underbygge dette i kjæremålet, er i det vesentlige de samme som for lagmannsretten. Det vises til lagmannsrettens kjennelse, der anførselene er utførlig gjengitt.
Han har nedlagt slik påstand:
"Dommen i Agder lagmannsrett 1 mars 1989 slettes og ny etterforskning blir gjenopptatt for å komme frem til min frue B's drapsmann."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet, og har meddelt at de ikke har ytterligere bemerkninger til gjenopptakelsesbegjæringen. Påtalemyndighetens tilsvar til gjenopptakelsesbegjæringen er utførlig gjengitt i lagmannsrettens kjennelse, og det vises til denne.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder en avgjørelse som lagmannsretten har truffet i første instans, slik at utvalget har full kompetanse til å prøve kjæremålet.
Utvalget er kommet til samme resultat som lagmannsretten: Det er ikke i begjæringen om gjenopptakelse opplyst noen ny omstendighet eller skaffet frem noe nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge, jf straffeprosessloven §391 nr 3.
Utvalget er også enig med lagmannsretten i at det ikke foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig, eller tungtveiende hensyn som tilsier at spørsmålet om den domfeltes skyld blir prøvet på ny, jf straffeprosessloven §392 annet ledd.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.