HR-1995-87-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-03 |
| Publisert: | HR-1995-00087-k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om utelukkelse av en sakkyndig i en barnevernsak. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00087K, jnr. 16/1995 |
| Parter: | A (Advokat Helge Sørhaug) og B (Advokat Kjell Myrland) mot Lørenskog kommune v/ordføreren (Advokat Liv Marie Lie) |
| Forfatter: | Bugge, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §242, Domstolloven (1915) §108, §401 |
Saken gjelder spørsmålet om utelukkelse av en sakkyndig i en barnevernsak.
A og B er foreldre til C, født xx.xx.1988. Foreldrene bor ikke sammen. Fylkesnemnda i Oslo og Akershus fattet den 30 november 1993 vedtak hvorved barneverntjenesten overtok omsorgen for C, og han ble plassert i fosterhjem hos D og E. Det ble fastsatt samværsrett for henholdsvis A og B.
A og B brakte saken inn for Nedre Romerike herredsrett. Psykologene F og G ble oppnevnt som sakkyndige, og de avga en felles erklæring før hovedforhandlingen i herredsretten. Nedre Romerike herredsrett avsa dom den 1 august 1994 hvorved Lørenskog kommune ble frifunnet, og samværsretten for A og B ble fastsatt.
A og B har begge anket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Det bemerkes at B hele tiden har støttet A i hennes krav på å få beholde omsorgen, samtidig som han for egen del har ønsket å få fastsatt samværsretten. I anken anmodet A om at det ble oppnevnt to nye sakkyndige da hun ga uttrykk for at hun ikke hadde tillit til de sakkyndige som hadde vært oppnevnt for herredsretten. B erklærte seg enig i dette. Lørenskog kommune motsatte seg oppnevning av nye sakkyndige.
Ved beslutning av 11 november 1994 oppnevnte lagmannsretten psykologene F og G som sakkyndige for lagmannsretten.
A begjærte derpå - under henvisning til tvistemålsloven §242 annet ledd - utelukkelse av psykolog G som sakkyndig. Som grunnlag for inhabilitet etter domstolloven §108 ble blant annet anført at G hadde hatt antipatier mot henne fra første stund. Det ble dessuten gjort gjeldende at valget av psykolog G var uforsvarlig. B sluttet seg til As begjæring.
Eidsivating lagmannsrett avsa kjennelse den 13 desember 1994 med slik slutning:
"Kravet om at psykolog G utelukkes tas ikke tilfølge."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse og i hovedsak anført:
Det gjøres gjeldende som saksbehandlingsfeil at den kjærende part ikke fikk oversendt Lørenskog kommunes prosesskriv av 28.11.94 før lagmannsretten avsa sin kjennelse. Den kjærende part fikk dermed ikke anledning til å imøtegå anførslene i dette prosesskriv, og dette kan ha virket bestemmende på avgjørelsen.
Det vises til at psykolog G overfor den kjærende parts prosessfullmektig har gitt uttrykk for at han ønsket å trekke seg som sakkyndig i saken, og at det er en saksbehandlingsfeil at det ikke fremgår av kjennelsen om det vil være forsvarlig med en oppnevnelse som både er imot de ankende parters og den sakkyndiges eget ønske.
Det anføres at oppnevnelsen av psykolog G vil være uforsvarlig. I en situasjon hvor både psykolog F og psykolog G skal gjøre tjeneste som sakkyndige, vil A ikke samarbeide med noen av dem, og dette vil innebære at sakkyndigebeviset vil bli for dårlig til at saken kan bli tilfredsstillende opplyst.
Det anføres at psykolog G er inhabil etter domstolloven §108 fordi han hadde antipatier mot A helt fra begynnelsen av hvilket ogsa gjenspeiles i de til dels feilaktige og grovt moraliserende påstander som fremsettes mot henne i rapporten for herredsretten.
I prosesskrift av 23 januar 1995 har den kjærende part bl.a. bedt utvalget om å ta kontakt med psykolog G samt vist til at det i prosesskrift av 10 november 1994 er anmodet om at en annen psykolog oppnevnes som sakkyndig.
A har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt: Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Subsidiært: Psykolog G utelukkes som sakkyndig i sak nr. 94-02379 A ved Eidsivating lagmannsrett. "
Kjæremålet har vært forelagt for B med frist for uttalelse. Han slutter seg til As anførsler, bortsett fra at han ikke anfører feil i saksbehandlingen, og han har nedlagt likelydende påstand.
Lørenskog kommune har i kjæremålstilsvar hovedsakelig anført:
Det gjøres gjeldende at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil ved at A ikke har sett prosesskrivet av 28.11.94 før lagmannsrettens kjennelse, idet det i dette hovedsakelig fremkom de samme synspunkter som i anketilsvaret.
Det anføres at oppnevnelsen ikke er i strid med tvistemålsloven §242 første og annet ledd, og at personvalget heller ikke er uforsvarlig. Det faktum at en part nekter å samarbeide med en sakkyndig, kan ikke gi grunnlag for utelukkelse. Det må legges til grunn at G har påtatt seg oppdraget etter at han var kjent med at A hadde krevet nye sakkyndige. Psykolog G har lang erfaring som sakkyndig i saker hvor barn er involvert, og det foreligger ikke holdepunkter for at G ikke har et profesjonelt forhold til A.
Lørenskog kommune har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt: Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 13.12.1994 stadfestes.
Subsidiært: Kravet om at psykolog G utelukkes tas ikke til følge."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lørenskog kommunes prosesskrift av 28 november 1994 kan ikke sees å inneholde nye opplysninger som lagmannsretten har tillagt vekt ved sin avgjørelse. Det var da ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke oversendte prosesskriftet til den kjærende partfør kjennelse ble avsagt, jf forøvrig tvistemålsloven §401 annet ledd.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at det ikke er opplyst noe som tilsier at psykolog G er inhabil, og etter tvistemålsloven §242 bør utelukkes fra å gjøre tjeneste som sakkyndig i saken. Som uttalt i kjennelse i Rt-1992-1367 - som lagmannsretten har vist til - skal det meget til for at uttalelser som er et ledd i utførelsen av vervet som sakkyndig kan gi grunnlag for å utelukke en sakkyndig fra å gjøre tjeneste.
I anledning av den kjærende parts anførsler i prosesskrift av 23 januar 1995 bemerkes at det hører under lagmannsretten å bringe på det rene om den retten oppnevner som sakkyndig, er villig til å gjøre tjeneste. Det samme gjelder spørsmålet om det bør oppnevnes flere sakkyndige.
Lagmannsrettens kjennelse vil etter dette bli å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.