HR-1996-65-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-02-01 |
| Publisert: | HR-1996-00065s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00065S , jnr 33/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Dolva, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §33, §5, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Kjæremålet gjelder midlertidig beslag av førerkort.
A, født xx.xx.1974, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §5 første ledd, jf skiltforskriftene §8, jf skilt nr 362 "Fartsgrense".
Hedmarken forhørsrett avsa kjennelse 14 november 1995 med slik slutning:
"1. Østerdal politikammers begjæring om fortsatt beslag av førerkort tilhørende A, født xx.xx.1974, tas ikke til følge.
2. Advokat Ove Herman Frang oppnevnes på det offentliges bekostning som forsvarer for siktede i nærværende sak."
Politiet påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 18 desember 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Politiet gis i medhold av vegtrafikkloven §33 nr. 5 adgang til å beholde førerkort tilhørende A, født xx.xx.1974, inntil saken mot han er endelig avgjort, dog ikke ut over 13. juli 1996."
Kjennelsen er avsagt under dissens.
Det nærmere saksforhold fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Siktede har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrunnet med feil saksbehandling og lovtolking.
Det anføres at det foreligger en saksbehandlingsfeil ved at lagmannsrettens flertall har sett bort fra siktedes forklaring om hastigheten og istedet basert sin avgjørelse på det foreliggende måleresultat med laserapparat.
Det antas videre å foreligge en feiltolking av lovforskrift fra lagmannsrettens flertalls side når den i tilknytning til inndragningsbestemmelsene etter vegtrafikkloven §33 nr 1 angir at inndragningstiden for en hastighet som opplyst av siktede på 90-95 km/t, medfører en inndragningstid på 3-4 måneder. Dette er ikke i overensstemmelse med Justisdepartementets håndhevingsinstruks av 25 februar 1992. I den grad lagmannsrettens flertall har basert seg på siktedes egne opplysninger om hastigheten, foreligger det en feiltolking av inndragningsbestemmelsene i vegtrafikkloven §33 nr 1.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Beslaget i førerkortet til A, født xx.xx.1974, oppheves.
3. A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett med kr 3000,-"
Politiet gjør i tilsvaret gjeldende at det som anføres i kjæremålet, faller inn under lagmannsrettens bevisvurdering som ikke kan prøves i et videre kjæremål. Det vises videre til Eidsivating lagmannsretts dom av 17 januar 1996 som omhandler kvaliteten og den konkrete anvendelsen av laser LTI 20.20 som måleutstyr for hastighetskontroll. Kjæremotparten er av den oppfatning at det foreligger skjellig grunn til mistanke om at siktede har forholdt seg som beskrevet i det ikke vedtatte forelegg av 16 oktober 1995.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"1. As kjæremål av 9. januar 1996 forkastes.
2. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 14. november 1995 opprettholdes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det er tale om et videre kjæremål, hvor utvalget bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388 nr 2 og 3.
Anførselen om at lagmannsretten har bygget på resultatet av en lasermåling, gjelder ikke en saksbehandlingsfeil, men lagmannsrettens bevisbedømmelse, som kjæremålsutvalget ikke kan prøve.
Kjæremålet over lovtolkingen kan ikke føre frem. Lagmannsretten har lagt til grunn at siktede kjørte 115 km/t i en 70 kmsone. Den anslåtte inndragningstid for denne fartsoverskridelse er ikke bestridt.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.