Hopp til innhold

HR-1997-103-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-03-04
Publisert: HR-1997-00103s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00103, jnr 87/1997
Parter:
Forfatter: Holmøy, Coward, Oftedal Broch
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §172, §184, §388


Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i sak om varetektsfengsling

A, født xx.xx.1949, har vært varetektsfengslet i medhold av straffeprosessloven §184 jf §172 siden han 18 oktober 1996 ble siktet for drapsforsøk ved å ha knivstukket B i brystet med en knivlignende brevåpner.

Kragerø forhørsrett avsa 10 februar 1997 kjennelse for fortsatt varetektsfengsling frem til 10 mars 1997 kl 1500.

A påkjærte kjennelsen. Agder lagmannsrett avsa 18 februar 1997 kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at kjæremålet gjelder lovanvendelse og saksbehandling. Videre har han opplyst at han ville be sin forsvarer sende støtteskriv når denne kom tilbake fra ferie 24 februar 1997.

Høyesteretts kontor kontaktet forsvarerens kontor 24 februar 1997. Forsvareren skulle ringe tilbake. Dette har ikke skjedd, og det er heller ikke innkommet noe støtteskriv.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388 til å prøve om det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolkning, som kjæremålet er angitt å gjelde. Det er ikke påberopt konkrete feil ved saksbehandlingen eller lovtolkningen, og utvalget kan heller ikke se at det foreligger noen slik feil.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.