Hopp til innhold

HR-1997-199-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-05-05
Publisert: HR-1997-00199s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00199S , jnr 187/1997
Parter:
Forfatter: Hellesylt, Tjomsland, Aarbakke
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §62, §22, §3


Saken gjelder kjæremål mot Borgarting lagmannsretts avvisning av anke.

A ble 21 mai 1996 domfelt i Oslo byrett. Dommen har slik slutning:

"1. A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, og vegtrafikkloven §31, jfr. §3 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 50 - femti - dager, samt til en bot på kr 20000,- - kronertjuetusen - subsidiært 15 - femten - dager fengsel.

2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2000,- - kronertotusen - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse."

Dommen ble forkynt for A ved opplesning. Han erklærte at han tok betenkningstid.

A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken er datert 28 mai 1996, men ble først postlagt 28 september 1996. Borgarting lagmannsrett avsa 5 februar 1997 kjennelse med slik slutning:

"Anken avvises."

Lagmannsretten la til grunn at anken var fremsatt for sent. A ga ikke lagmannsretten noen forklaring på hvorfor anken først ble postlagt 4 måneder senere enn den var datert. Lagmannsretten la til grunn at fristoversittelsen måtte legges A til last.

A har i rett tid brakt lagmannsrettens kjennelse inn for Høyesteretts kjæremålsutvalg. I rettsmiddelerklæringen, feilaktig kalt anke, har han begrunnet forsinkelsen med å inngi anke til lagmannsretten med at han har hatt betydelige forsinkelser i postmottakelsen på grunn av at han i en lengre periode har vært uten fast bopel. Videre har han påpekt at politiets etterforskning i saken har vært mangelfull og anmodet om at kjæremålsutvalget tar saken til ny behandling i Høyesterett.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet. Den har påpekt at anken til lagmannsretten var for sent fremsatt, og således måtte bli å avvise.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at byrettens dom ble forkynt for domfelte ved avsigelsen 21 mai 1996. Han fikk da utlevert et eksemplar av "Rettledning til domfelte" hvor det er gitt orientering om at fristen for anke er 14 dager. Hans anke, som er datert 28 mai, ble først postlagt 28 september 1996. Lagmannsretten har med rette avvist anken, idet det er lagt til grunn at oversittelsen av ankefristen må legges domfelte til last. Det er ikke gitt noen akseptabel grunn for at anken er inngitt for sent.

Kjæremålet må derfor forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.