HR-1997-308-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-07-09 |
| Publisert: | HR-1997-00308s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00308S , jnr 305/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schei, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §171, §174, §388 |
Saken gjelder videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse om varetektsfengsling.
A, født xx.xx.1958, er siktet for erverv og oppbevaring av 10 kilo hasj med videre. Han har erkjent erverv av 3 kilo hasj. A ble varetektsfengslet ved Fredrikstad forhørsretts kjennelse 21 mai 1997. Ved forhørsrettens kjennelse 18 juni 1997 ble fengslingen forlenget. Kjennelsen har slik slutning:
"I A, født xx.xx.1958, blir å holde i varetektsfengsel inntil retten eller påtalemyndigheten bestemmer noe annet - men ikke utover onsdag 16. juli 1997 kl 1500. For samme tidsperiode gjelder brev- og besøkskontroll.
II As førerkort inndras ikke."
A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Påtalemyndigheten påkjærte punkt 2 i forhørsrettens slutning. Lagmannsretten avsa 24 juni 1997 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålene forkastes."
Lagmannsretten la til grunn at det forelå bevisforspillelsesfare, jf straffeprosessloven §171 første ledd nr 2, og at forlenget varetektsfengsling ikke ville være et uforholdsmessig inngrep.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å rette seg mot lagmannsrettens tolkning av straffeprosessloven §171 nr 2 og §174 og "saksbehandlingen knyttet til dette". Det er anført at lagmannsretten og forhørsretten har lagt en for streng fortolkning av §171 første ledd nr 2 til grunn. Bestemmelsen krever en nærliggende fare for at siktede vil forspille bevis, jf Rt-1997-87. Det er ingen reell fare for at A kan forspille bevis i saken. Videre foreligger det mange og vektige velferdsmessige hensyn som tilsier at A burde vært løslatt. Forhørsretten og lagmannsretten synes her å ha lagt til grunn en for snever fortolkning av straffeprosessloven §174.
A har nedlagt slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts kjennelse datert 24.6.97 oppheves.
2. A, født xx.xx.1958, løslates."
Politiet er kjent med kjæremålet, men har ikke uttalt seg om det.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset etter straffeprosessloven §388. Kjæremålet er, som nevnt, angitt å gjelde lagmannsrettens lovtolkning og saksbehandling, som utvalget kan prøve, jf §388 nr 2 og 3. Reelt sett retter det seg imidlertid i hovedsak mot lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse og bevisbedømmelse, som utvalget ikke kan prøve.
Lagmannsretten har funnet at det "er nærliggende fare for at siktede vil forspille bevis i saken, dersom han løslates....", og at vilkåret i straffeprosessloven §171 nr 2 derfor er oppfylt. Lagmannsretten tiltrer på dette punkt forhørsrettens begrunnelse, og bemerker at det som er anført i støtteskrivet fra forsvareren ikke kan tilsi en annen vurdering. Det bemerkes at forhørsretten særskilt har behandlet det forhold at siktede "nå har forklart seg mer detaljert for politiet", men retten fant - etter en vurdering av flere forhold - at vilkåret i §171 første ledd nr 2 likevel var oppfylt.
Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens kjennelse bygger på en uriktig tolkning av straffeprosessloven §171 første ledd nr 2, og heller ikke at kjennelsen på dette punkt ikke er tilstrekkelig begrunnet. Den konkrete rettsanvendelse kan utvalget ikke prøve.
Lagmannsretten har kommet til at fortsatt varetektsfengsling i fire uker på bakgrunn av sakens alvorlige karakter ikke vil være et uforholdsmessig inngrep overfor siktede, jf straffeprosessloven §174. Lagmannsretten uttaler at de "sosiale og velferdsmessige forhold som er påpekt i støtteskrivet fra forsvareren", i en situasjon som den foreliggende må vike for andre hensyn. Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten her har lagt til grunn en uriktig tolkning av straffeprosessloven §174. Lagmannsrettens konkrete vurdering kan utvalget som nevnt ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.