HR-1997-46-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-24 |
| Publisert: | HR-1997-00046s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00046S , jnr 36/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schei, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §172, §187, §388 |
Ved Asker og Bærum herredsretts dom av 26 juli 1996 ble A, født xx.xx.1963, domfelt for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf første ledd, jf femte ledd, til en straff av fengsel i 6 år. Han ble ved dommen funnet skyldig i et tilfelle av innførsel av ca 1,9 kg kokain til Norge i juli 1995.
Ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 28 august 1996 ble dommen med hovedforhandling opphevet, fordi herredsretten ikke var lovlig sammensatt da en av meddommerne ikke lenger var medlem av meddommerutvalget. Ny hovedforhandling i saken er berammet til 10 mars 1997.
A var varetektsfengslet da herredsrettens dom ble avsagt, jf straffeprosessloven §187. Han hadde da sittet i varetekt siden pågripelsen 19 juli 1995. Etter lagmannsrettens opphevelse av herredsrettens dom er fengslingen forlenget, sist ved Asker og Bærum forhørsretts kjennelse av 15 november 1996, hvor A ble varetektsfengslet fram til hovedforhandlingen 10 mars 1997. Denne kjennelsen ble stadfestet ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 11 desember 1996.
A fremsatte 30 desember 1996 begjæring om løslatelse. Asker og Bærum forhørsrett avsa 3 januar 1997 kjennelse som for A hadde slik slutning:
"1. A, født xx.xx.1963, løslates mot innlevering av sitt pass til politiet og mot å melde seg hver mandag, onsdag og fredag for politiet i Moss frem til hovedforhandling 10 mars 1997."
Politiet påkjærte kjennelsen. Borgarting lagmannsrett avsa 9 januar 1997 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1963, blir å holde i fengslig forvaring inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, men ikke utover 10 mars 1997."
A har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrunnet med at det foreligger saksbehandlingsfeil - mangelfulle kjennelsesgrunner. Det er særlig anført:
Påtalemyndigheten har i sitt støtteskriv til lagmannsretten anført at A er tidligere straffedømt, noe som ikke er riktig. Det kan ikke utelukkes at lagmannsretten har lagt vekt på den feilaktige anførsel fra påtalemyndigheten. Lagmannsretten har ikke redegjort nærmere for om vilkårene for fengsling etter straffeprosessloven §172 fortsatt er til stede, sett hen til Høyesteretts nye straffutmålingspraksis i kokainsaker, jf Høyesteretts dom av 20 desember 1996, lnr HR-1996-00088 B. I lys av at forhørsretten besluttet å anvende fengslingssurrogat, burde lagmannsretten gitt en nærmere begrunnelse for hvorfor den ikke fant fengslingssurrogater anvendelige. Det er lagt ned påstand om at A løslates.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388 til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
Etter den begrunnelse lagmannsretten har gitt, er det vanskelig å se at den uriktige opplysningen om at siktede tidligere er straffedømt, har vært vektlagt av lagmannsretten. Dette kan derfor ikke lede til at det foreligger feil som kan lede til opphevelse av kjennelsen.
Lagmannsretten har - i forhold til spørsmålet om fengsling og vilkårene for det - drøftet betydningen av endringen i straffutmålingspraksis i kokainsaker. Det er på dette punkt ikke mangler ved saksbehandlingen - begrunnelsen - eller lovtolkingen.
Bruk av fengslingssurrogater er overveid av lagmannsretten. I den konkrete saken kan det ikke ses å være en feil at det her ikke er gitt en nærmere begrunnelse.
Etter dette må kjæremålet forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.