Hopp til innhold

HR-2010-221-A

Fra Rettspraksis


Instans: Norges Høyesterett
Dato: 2010-02-04
Publisert: HR-2010-00221-A - Rt-2010-85
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder straffutmåling ved seksualforbrytelser i familieforhold, forøvet overfor domfeltes stedatter. Overgrepene fa nt sted jevnlig over flere år, i all hovedsak mens fornærmede var i barneskolealder. Ved Øn anledning – da hun var vel 13 år – hadde domfelte samleie med henne. For øvrig er det tale om masturbasjon, innføring av fingre i skjeden og slikking av fornær medes kjønnsorgan.
Saksgang: HR-2010-00221-A, (sak nr. 2009/1412), straffesak, anke over dom
Parter: A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Elisabeth Deinboll)
Forfatter: Flock, Stabel, Tjomsland
Lovhenvisninger: straffeloven § 195, straffeloven § 199, straffeloven § 206, straffeloven § 62


                                   NORGES HØYESTERETT



        Den 4. februar 2010 avsa Høyesterett dom i

        HR-2010-00221-A, (sak nr. 2009/1412), straffesak, anke over dom,


        A                                          (advokat Arild Dyngeland)


        mot

        Den offentlige påtalemyndighet             (statsadvokat Elisabeth Deinboll)












                                         
         G I V N I N G :



(1)     Dommer Bårdsen: Saken gjelder straffutmåling ved seksualforbrytelser i familieforhold,

        forøvet overfor domfeltes stedatter. Overgrepene fa nt sted jevnlig over flere år, i all
        hovedsak mens fornærmede var i barneskolealder. Ved Øn anledning – da hun var vel
        13 år – hadde domfelte samleie med henne. For øvrig er det tale om masturbasjon,
        innføring av fingre i skjeden og slikking av fornær medes kjønnsorgan.

(2)     Ved tiltalebeslutning 11. august 2008 satte Hordaland statsadvokatembeter A under tiltale

        ved Bergen tingrett for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd og annet ledd
        bokstav c, jf. § 206, og for overtredelse av straffeloven § 199 første ledd. Felles grunnlag
        er beskrevet slik:

              ”Ved en rekke anledninger i tidsrommet 2001 til 8. september 2007 på bopel i X og Y,
              samt andre steder i Z og på ˘ i Ø, masturberte han kjønnsorganet til B, født 12. mai
              1994, førte en eller flere fingre inn i hennes skje de, slikket hennes kjønnsorgan og fikk
              henne til å masturbere sin penis. Videre fikk han B til å suge hans penis og førte penis
              inn i hennes skjede.”                                                          2


(3)       Ved Bergen tingretts dom 4. november 2008 ble A funnet skyldig etter tiltalen, likevel

          slik at tingretten ikke fant det bevist at den seksuelle omgangen hadde startet før
          fornærmede fylte 10 år. Straffen ble satt til fengsel i tre år og åtte måneder, og
          oppreisningserstatningen til 200 000 kroner. Etter domfeltes fullstendige anke fant
          Gulating lagmannsrett ham skyldig etter tiltalen, også § 195 annet ledd bokstav c.
          Domsslutningen 1. juli 2009 lyder:


                ”1.       A, født 25.11.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første og
                          annet ledd bokstav c jf. straffeloven § 206 og straffeloven § 199 første ledd, alt
                          sammenholdt med straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 4 – fire – år og 6 –
                          seks – måneder.

                          Ved soning av fengselsstraffen tilkommer han varetektsfradrag med 45 –
                          førtifem – dager.

                 2.       A dømmes til å betale oppreisning til B med kro ner 150.000 –
                          etthundreogfemtitusen – innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.”

(4)       As anke over lagmannsrettens dom ble ved Høyest eretts ankeutvalgs beslutning

          4. september 2009 nektet fremmet for så vidt som den gjaldt lagmannsrettens
          saksbehandling og avgjørelse av det sivile krav. An ke over straffutmålingen ble besluttet
          utsatt, i påvente av Høyesteretts avgjørelse i to s aker som gjaldt betydningen av
          Stortingets uttalelser om skjerpet straff for seksuelle overgrep mot barn, i forbindelse med
          behandlingen av endringer i straffeloven 2005. Høye steretts dommer i storkammer forelå

          13. november 2009 (Rt. 2009 side 1412 og Rt. 2009 side 1423). Etter at partene hadde fått
          uttale seg om betydningen av disse, tillot Høyester etts ankeutvalg 2. desember 2009 anke
          over straffekravet fremmet.


(5)       Jeg er kommet til at anken ikke fører frem.

(6)       Straffutmålingsanken knytter seg til lagmannsrettens utsagn om at den har tillagt
          uttalelser i forbindelse med endring i straffeloven 2005 – i første rekke i Ot.prp. nr. 22

          (2008–2009) – om skjerpelse av straffen for seksuelle overgrep mot barn, ”en viss vekt
          ved straffutmålingen”. Når premissene leses i sammenheng kan det etter mitt syn reises
          spørsmål om hvilken betydning denne bemerkningen eg entlig har hatt. Om rettstilstanden
          på dette punktet er det tilstrekkelig for meg å vise til Høyesteretts storkammerdom i
          Rt. 2009 side 1412 avsnitt 33, hvor det slås fast at de nevnte forarbeidsuttalelsene ikke

          kan tillegges selvstendig vekt ved den strafferettslige bedømmelsen av handlinger som er
          begått før lovendringen ble vedtatt. Om det straffe nivået som skulle anvendes heter det i
          avsnitt 34:

                ”Det er tale om et nivå som skrittvis har beveget seg i retning av strengere straff. Slik
                har det vært både før og etter endringen i bestemme lsene om seksuallovbrudd i 2000.
                Denne utviklingen bør fortsette.”


(7)       Etter mitt syn har lagmannsretten – ut fra det som her sies om straffenivået – fastsatt en
          riktig straff.


(8)       Saken gjelder alvorlige forhold, hvor strafferammen etter gjeldende straffelov strekker
          seg fra en minstestraff av fengsel i to år og Øn må  ned til lovens maksimum på 21 år.                                                           3



(9)       Misbruket startet da fornærmede var omkring sju år gammel, i form av at domfelte ved
          flere anledninger holdt rundt henne og trykket og gned sitt kjønnsorgan mot henne. Ved
          Øn anledning gned han sin nakne og erigerte penis m      ot låret hennes mens de lå i samme

          seng. Lagmannsretten har ikke ansett disse forholdene som seksuell omgang i lovens
          forstand, og jeg legger dette til grunn. Men handlingene representerer opptakten til et
          langvaring misbruk, og er slik sett relevante ved straffutmålingen.


(10)      Lagmannsretten har funnet det bevist at fornærmede ble utsatt for jevnlige overgrep i
          form av seksuell omgang fra hun var 8-9 år. Jeg finner grunn til å gjengi følgende fra
          lagmannsrettens dom:


                ”Etter hvert endret imidlertid tiltaltes tilnærmelser ovenfor fornærmede karakter. Det
                legges til grunn at fra hun var omkring 8-9 år gammel, før de flyttet til Y, førte han ved
                flere anledninger sin hånd ned i skrittet hennes innenfor trusen og masturberte hennes
                kjønnsorgan. Ved noen anledninger førte han også en finger inn i hennes skjede. Tiltalte
                fortalte til fornærmede at dette var slik fedre gjorde med sine barn, og at han gjorde det
                for at hun skulle ha det godt. Han fortalte videre at dette var deres hemmelighet.

                Overgrepene fortsatte etter at familien var flyttet til Y og ble gradvis grovere, blant

                annet ved at tiltalte begynte å slikke fornærmede i skrittet. Overgrepene skjedde oftest i
                forbindelse med leggesituasjoner når tiltalte kom inn på fornærmedes rom for å si
                godnatt til henne. Mens fornærmede lå i sengen satte han seg ofte på sengekanten og
                forholdt seg som beskrevet. Fornærmedes mor gikk på korøving hver mandag kveld, og
                en rekke av overgrepene fant sted mens mor ikke var hjemme. Det har imidlertid også
                funnet sted overgrep i tilknytning til leggesituasjoner mens fornærmedes mor var i
                huset. Ved en anledning har tiltalte tatt fornærmede med seg på en kjøretur. Han
                slikket henne da i skrittet mens bilen var parkert på en parkeringsplass. Ved en annen
                anledning har han slikket henne i skrittet mens de dusjet sammen.

                Da fornærmede gikk i 7. klasse ble overgrepene sjeldnere. Ved en anledning våren 2007
                da tiltalte forsøkte å føre hånden inn under dynen til fornærmede, sa fornærmede nei og
                tiltalte trakk hånden til seg. Deretter skjedde det ikke flere overgrep før lørdag

                8. september 2007. På ettermiddagen denne dagen, mens fornærmede lå og hvilte på
                rommet sitt, kom tiltalte inn til henne og spurte om hun ville være med for å hente sin
                mor. Fornærmede svarte ikke, og tiltalte gikk bort til sengen hennes. Han tok så tak i
                hoftene hennes og førte baken hennes opp mot seg sl ik at hun ble stående på kne i
                sengen foran ham. Han tok av henne bukse og truse hvoretter han førte sin erigerte
                penis inn i hennes skjede. Det gjorde svært vondt for fornærmede, og hun trakk seg
                derfor unna og samleiet ble avsluttet. Fornærmede har beskrevet at ”det kjentes ut som
                at han raknet hele underlivet mitt”. Tiltalte forlot deretter værelset mens fornærmede
                gikk på toalettet. Hun blødde da fra skjeden.”


(11)      Så vidt jeg kan se er saken et eksempel på et nokså klassisk typetilfelle, hvor en nær
          omsorgsperson ved misbruk av fortrolighet og tillit, lojalitet eller avhengighetsforhold
          etablerer et rutinemessig mønster av seksuelle over grep fra barnet er i tidlig skolepliktig

          alder og inn i puberteten. Det er etter hvert et omfattende belegg for å fastslå at
          skadepotensialet ved seksuelle overgrep mot barn er massivt og uoversiktlig. I saker som
          den foreliggende er det etter mitt syn særlig grunn til å legge vekt på risikoen for

          omfattende, alvorlige og varige virkninger.

(12)      Jeg har ikke funnet noen direkte veiledning i tidligere høyesterettspraksis. Under
          forhandlingene ble det vist til Rt. 2005 side 1235, hvor en støttekontakt ble funnet skyldig

          i gjentatte tilfeller av seksuell omgang med to mindreårige gutter, blant annet i form av
          masturbasjon og ved Øn anledning også innføring avpenis i munnen til Øn av guttene.
          Høyesterett tok utgangspunkt i et straffenivå på fe ngsel i tre år og tre måneder. Selve                                                      4


         overgrepshandlingene har visse likhetstrekk med vår sak, og det angitte nivået viser
         alvoret i disse, isolert sett. Men det er også viktige forskjeller. Jeg nevner spesielt at
         overgrepene i saken fra 2005 foregikk utenfor hjemmet, over en vesentlig kortere periode

         enn i vår sak, og at de startet etter at de fornærmede hadde fylt 10 år. Og selv om
         domfelte som støttekontakt grovt misbrukte både sin stilling og et særlig tillitsforhold,
         står overgrep begått av de helt nære omsorgspersoner i en annen posisjon, jf. for så vidt at
         også straffeloven § 199 første ledd får anvendelse i vår sak.


(13)     Høyesteretts tidligere praksis på dette feltet må ses i lys av at man med utgangspunkt i
         lovendringer både i 1992 og i 2000 har foretatt en gradvis skjerpelse av straffen for
         seksuallovbrudd overfor barn. Eldre praksis har da liten interesse, jf. Rt. 2003 side 214
         avsnitt 22. Og som nevnt er det i Høyesteretts stor kammerdom i Rt. 2009 side 1412
         avsnitt 34 gitt uttrykk for at denne skjerpelsen bø r fortsette. Jeg bygger på dette.


(14)     Det særlig graverende i den foreliggende sak er det store antall tilfeller av seksuell
         omgang over tid, slik dette er nærmere beskrevet i det jeg har sitert fra lagmannsrettens
         dom. Fornærmede har i viktige barneår måtte leve i en sammenhengende
         misbruksituasjon i hjemmet. Jeg viser i denne forbindelse til Rt. 2004 side 844 avsnitt 13,

         hvor førstvoterende ved straffutmålingen for langva rig voldsbruk overfor blant annet en
         mindreårig datter fremhever:

               ”Sentralt i vurderingen av hvor straffverdig forholdet er, blir da ikke bare hvor grove
               voldshandlingene er, men også mishandlingens varighet over tid, den psykologiske
               bindingen mellom gjerningsmannen og offeret, og det at handlingene skjer skjult – i
               hjemmet, som skulle være et trygt sted.”


(15)     Jeg kan ikke forstå annet enn at de samme synsmåtene med tyngde også gjør seg
         gjeldende i saker om langvarig seksuelt misbruk i hjemmet.

(16)     Jeg tilføyer at ett av tilfellene må anses som særlig alvorlig, nemlig samleiet domfelte
         gjennomførte med fornærmede da hun var 13 år. Det var meget smertefullt for henne og

         medførte blødninger.

(17)     Jeg finner etter dette ikke grunn til å sette straffen ned.

(18)     Jeg stemmer for denne


                                                  D O M :

         Anken forkastes.



(19)     Dommer Tønder:                               Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
                                                      førstvoterende.

(20)     Dommer Flock:                                Likeså.


(21)     Dommer Stabel:                               Likeså.

(22)     Dommer Tjomsland:                            Likeså.                                                  5




(23)    Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

                                              D O M :

        Anken forkastes.




        Riktig utskrift bekreftes: