Hopp til innhold

HR-2010-630-A

Fra Rettspraksis


Instans: Norges Høyesterett
Dato: 2010-04-16
Publisert: HR-2010-00630-A
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder spørsmålet om benzodiazepinet fenaze pam er å anse som narkotika etter den såkalte derivatregelen i forskrift 30. juni 1978 nr. 8 om narkotika mv.
Saksgang: HR-2010-00630-A, (sak nr. 2010/99), straffesak, anke over dom
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Hans A. Vikheim) mot A (advokat John Christian Elden)
Forfatter: Webster, Bruzelius, Stabel, Tjomsland
Lovhenvisninger: straffeloven § 162, affeloven § 162, straffeloven § 34, ffeloven § 162, narkotikalisten § 2, legemiddelloven § 22, forskriften § 3, forskriften § 2, narkotikaforskriften § 2, straffeprosessloven § 342


                                   NORGES HØYESTERETT



        Den 16. april 2010 avsa Høyesterett dom i

        HR-2010-00630-A, (sak nr. 2010/99), straffesak, anke over dom,


        Den offentlige påtalemyndighet             (kst. statsadvokat Hans A. Vikheim)

        mot


        A                                          (advokat John Christian Elden)














                                         
         G I V N I N G :



(1)     Dommer Webster: Saken gjelder spørsmålet om benzodiazepinet fenaze pam er å anse

        som narkotika etter den såkalte derivatregelen i forskrift 30. juni 1978 nr. 8 om narkotika
        mv. (narkotikalisten) § 2 annet ledd.

(2)     A bestilte i perioden vinteren 2007 – vinteren 2008 cirka to kilo pulverstoff som inneholdt
        fenazepam fra Kina. Stoffet ble levert poste restante i Järpen i Sverige. Sammen med
        vennen B hentet han stoffet til Norge. Her ble en del av stoffet omgjort til tabletter og

        solgt eller forsøkt solgt.

(3)     Den 8. desember 2008 ble det tatt ut tiltale mot A og B etter straffeloven § 162 første ledd
        og tredje ledd første punktum jf. femte ledd og § 1 62 første ledd og annet ledd. Stjør- og
        Verdal tingrett avsa dom 28. april 2009 med slik domsslutning:

              ”1.     B, f. 02.02.85, dømmes for overtredelse av str affeloven § 162 1.ledd jf 3. ledd 1.
                      pkt og § 162 2.ledd, sammenholdt med § 62, til en straff av fengsel i 3 – tre –                                                          2


                          år og 3 – tre – måneder, hvorav 32 – trettito – dager kommer til fradrag for
                          utholdt varetekt.
                 2.       B dømmes til å tåle inndragning av kr. 40.000 – kronerførtitusen – jf
                          straffeloven § 34.
                 3.       A, f. 01.04.74, dømmes for overtredelse av stra ffeloven § 162 1.ledd jf 3.ledd
                          1. pkt og § 162 2.ledd, sammenholdt med § 62, til en straff av fengsel i 4 – fire
                          – år, hvorav 35 – trettifem – dager kommer til fradrag for utholdt varetekt.
                 4.       A dømmes til å tåle inndragning av kr. 40.000 – kronerførtitusen – jf
                          straffeloven § 34.”


(4)       A anket over lovanvendelsen og bevisvurderingen under skyldspørsmålet.
          Statsadvokatene i Trøndelag anket over straffutmåli ngen for både A og B. B innga ikke
          selvstendig anke. Frostating lagmannsrett henviste As anke over bevisbedømmelsen

          under skyldspørsmålet og påtalemyndighetens anke ov er straffutmålingen til
          ankebehandling. Senere trakk påtalemyndigheten anken over straffutmålingen. Saken for
          lagmannsretten gjaldt da bare As anke over skyldspø rsmålet.


(5)       Lagmannsretten avsa dom 2. desember 2009 hvor A ble frifunnet. Bakgrunnen for
          frifinnelsen var at rettens leder i sin rettsbelæring la til grunn at fenazepam ikke faller inn
          under derivatbestemmelsen i narkotikalisten § 2 annet ledd og dermed ikke er et narkotisk
          stoff.


(6)       Statsadvokatene i Trøndelag har – etter ordre f ra riksadvokaten – anket til Høyesterett.
          Anken gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet. Påtalemyndigheten anfører at
          rettsbelæringen bygger på en uriktig lovforståelse, når det legges til grunn at

          derivatbestemmelsen bare kommer til anvendelse der det er praktisk mulig å omdanne
          eller tilbakeføre fenazepam til et stoff på narkoti kalisten.

(7)       For Høyesterett er det oppnevnt to sakkyndige, sivilingeniør kjemi Tormod Bønes,

          seniorrådgiver ved Kripos, og professor Asbjørg S. Christophersen, avdelingsdirektør ved
          Folkehelseinstituttet. De sakkyndige – som også var oppnevnt som sakkyndige for
          lagmannsretten – har avgitt hver sin erklæring og har også forklart seg i Høyesterett.


(8)       Jeg er kommet til at anken må forkastes.

(9)       Utgangspunktet for vurderingen av hjemmelsspørs målet er straffeloven § 162 første ledd:

                ”Den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erve rver, oppbevarer, sender eller
                overdrar stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, straffes for

                narkotikaforbrytelse (…).”

(10)      I henhold til legemiddelloven § 22 kan Kongen fastsette hvilke preparater som skal regnes
          som narkotika i legemiddellovens forstand.


(11)      Etter narkotikalisten § 2 første ledd regnes d e stoffene som er oppført på listen etter
          forskriften § 3, som narkotika. Etter § 2 annet ledd kan også andre stoffer omfattes:

                ”Som narkotika m.v. regnes også salter og derivater av de oppførte stoffer eller droger
                og mulige isomere, estere og etere av stoffene eller deres salter. ”


(12)      Det er Statens legemiddelverk som fastsetter narkotikalisten, jf. forskriften § 3 første ledd.                                                        3


(13)     Stoffet fenazepam var ikke oppført på narkotik alisten da A og B innførte og oppbevarte
         stoffet, men ble det ved endringsforskrift av 24. mars 2010. Spørsmålet i saken er derfor
         om fenazepam er å anse som narkotika etter forskriften § 2 annet ledd. De sakkyndige,

         aktor og forsvarer er enige om at fenazepam ikke kan betegnes som salt, isomer, ester
         eller eter av stoffer på narkotikalisten, slik at det er det mer overgripende begrepet derivat
         som eventuelt er hjemmelsgrunnlag.

(14)     Fenazepam tilhører en gruppe stoffer som kalle s 1,4-benzodiazepiner. Flere av disse er på

         narkotikalisten og er også registrert som medikamenter i Norge, for eksempel diazepam
         (som er virkestoffet i blant annet Valium og Vival), oksazepam (Sobril og Alopam),
         nitrazepam (Mogadon og Apodorm) og klonazepam (Rivotril). Fenazepam er ikke brukt i
         legemidler registrert i Norge eller andre vesteuropeiske land, men har vært registrert i
         Russland og tidligere sovjetstater i over 20 år.


(15)     De benzodiazepiner som har vært trukket frem i saken, har i hovedsak en felles
         grunnstruktur, forskjellen mellom stoffene er ulike atomer eller atomgrupper som er
         koblet til grunnstrukturen. Den kjemiske strukturen i fenazepam er for eksempel meget lik
         klonazepam, som er et benzodiazepin som er oppført på narkotikalisten.


(16)     Felles for alle benzodiazepiner er at de virker beroligende, avslappende, angstdempende,
         søvnfremkallende og antiepileptiske. Ved inntak av høyere doser – det vil si over
         terapeutisk nivå – vil benzodiazepiner kunne gi en ruseffekt som minner om alkohol.
         Bruk av denne stoffgruppen over lengre tid – 2 til 4 uker – kan føre til avhengighet og

         toleranseutvikling. Alle disse virkningene gjelder også fenazepam.

(17)     Det er lite rettskildemateriale om forståelsen av begrepet derivat i forskriften § 2 annet
         ledd. Det er ikke forarbeider til forskriftsbestemmelsen. I Rt. 2009 side 780 har
         Høyesterett drøftet hva som ligger i derivatregelen og har angitt et generelt utgangspunkt i

         avsnitt 29:

               ”Ved tolkingen av derivatregelen må man ta utgangspunkt i den kjemiske
               derivatdefinisjonen. Bestemmelsen må imidlertid også undergis en formålsbegrensning.
               På denne bakgrunn må det være en forutsetning for at en forbindelse skal anses som
               ’derivat’ i forhold til narkotikaforskriften § 2 andre ledd, at forbindelsen ved ombytting
               av atomer eller atomgrupper kan avledes fra et stoff som står på narkotikalisten.
               Dessuten må forbindelsen ha en lignende rusvirkning som det stoff det ble avledet fra,
               eller lett kunne tilbakeføres eller omdannes til et stoff som står på listen. ”

(18)     Imidlertid var det en annen problemstilling som var aktuell i 2009-saken, slik at vårt
         spørsmål ikke løses ved dette generelle utgangspunk tet.


(19)     For ordens skyld presiserer jeg at det ytterligere vilkåret som er oppstilt i Rt. 2009 side
         780, nemlig at forbindelsen enten må ha en lignende rusvirkning som det stoff det ble
         avledet fra, eller lett kunne tilbakeføres eller omdannes til et stof f som står på listen, er
         oppfylt i dette tilfellet. Som nevnt har fenazepam samme narkotiske virking som

         benzodiazepiner som er på narkotikalisten.

(20)     Som angitt i Rt. 2009 side 780, må man ta utgangspunkt i den kjemiske derivatdefinisjon.
         Det fremgår imidlertid av de sakkyndiges forklaringer at begrepet derivat brukes på
         forskjellige måter innen kjemien. Dels brukes derivat for å gi uttrykk for likhet mellom
         stoffer – eksemplifisert ved begrepet benzodiazepinderivat, som omfatter alle stoffer som                                                           4



          tilhører gruppen benzodiazepiner – herunder fenazep am. Det er på denne måten Statens
          legemiddelverk har benyttet begrepet. Dels brukes begrepet om et stoff som er laget, eller
          avledet, av et annet stoff. De sakkyndige for Høyes terett er uenige om hvilken betydning

          begrepet må anses å ha i forskriften § 2 annet ledd. Jeg bemerker at denne uenigheten om
          den kjemiske derivatdefinisjonen, ikke var tema i saken i Rt 2009 side 780.

(21)      Formålet med bestemmelsen, nemlig å fange opp nye, tidligere ukjente, kjemiske

          forbindelser av stoffer som står på narkotikalisten og som har tilsvarende narkotiske
          egenskaper som stoffet som er oppført på listen, jf Rt. 2009 side 780 avsnitt 24, kan tilsi
          at man legger den første definisjonen til grunn. De t vil si at et derivat i § 2 annet ledds

          forstand er et stoff som er i det vesentlige kjemisk likt med et stoff på narkotikalisten.
          Ordlyden henviser imidlertid ikke bare til at stoffet skal være et derivat, men at det skal
          være derivat av et stoff på narkotikalisten. Dette ”av” trekker i retning av at stoffet må
          være avledet eller laget av et stoff på narkotikalisten.


(22)      Tolkningen er ikke opplagt. Listen benyttes ikke bare for å fastsette hvilke stoffer som
          anses som narkotika etter straffeloven § 162, men også i forbindelse med

          legemiddelloven. For straffesaker gjelder det et ganske strengt lovkrav, jf. EMK artikkel
          7. Som straffehjemmel kreves det større grad av kla rhet for hvilke stoff som faller inn
          under ordlyden, enn det som ellers fordres.


(23)      I rettsbelæringen til lagretten har rettens leder oppsummert lovkravet slik:

                ”Derivatalternativet i narkotikaforskriften § 2 annet ledd er en straffebestemmelse. Som
                fremgår bl.a. av Rt. 2009 side 780 avsnitt (20) må bestemmelsen tolkes på bakgrunn av
                det krav til lovhjemmel som følger av EMK-artikkel 7. Det følger videre av denne
                dommen at artikkel 7 også stiller krav om at lovbrudd må være klart definert ved

                rettsregler som er tilgjengelige for allmennheten, og forbyr at straffebestemmelse blir
                tolket utvidende eller analogisk til skade for tiltalte. For at hjemmelskravet som følger
                av EMK-artikkel 7, skal være tilfredsstilt, må det fremgå av straffebestemmelsens
                ordlyd, eventuelt supplert med de presiseringer som måtte følge av rettspraksis, hvilke
                handlinger eller unnlatelser som rammes. I EMDs praksis er det fremholdt at generelle
                lovbestemmelser ikke alltid kan være like presise, og at det – for at rettsreglene skal
                kunne tilpasses samfunnsutviklingen – ofte også er nødvendig og benytte formuleringer
                som i større eller mindre grad er vage, og hvor det vil oppstå grensespørsmål. For at
                hjemmelskravet etter EMK artikkel 7 skal være oppfylt, må imidlertid beskrivelsen
                være så klar at det i de fleste tilfeller ikke er tvil om hvorvidt handlingen omfattes av
                bestemmelsen.”


(24)      Denne rettsforståelsen er jeg enig i. I rettsbelæringen oppsummeres problemstillingen
          saken reiser, på følgende måte:


                "Ingen av de sakkyndige hadde kjennskap til at fenazepam noen ganger rent faktisk og
                praktisk er dannet [av] klonazepam eller andre benzodiazepiner. (…)

                Basert på de sakkyndiges forklaring, må det legges til grunn at det i de ulike fagmiljøer
                – herunder i kjemien – er ulike oppfatninger i forhold til innholdet i begrepet derivat.

                EMK artikkel 7 forutsetter som nevnt at lovbrudd må være klart definert ved
                rettsregler som er tilgjengelige for allmennheten, og forbyr at straffebestemmelse blir
                tolket utvidende eller analogisk til skade for tiltalte. Det må som nevnt fremgå av
                ordlyden i en straffebestemmelse supplert med de presiseringer som måtte følge av
                rettspraksis, hvilke handlinger som rammes som straffbare. For at dette
                hjemmelskravet skal være oppfylt, må beskrivelsen være så klar at det i de fleste tilfeller

                ikke er tvil om hvorvidt handlingen omfattes av straffebestemmelsen.                                                       5



               Basert på den gjennomgang jeg nå har foretatt, og med særlig henvisning til
               Høyesteretts fortolkning av derivatbegrepet i Rt. 2 009 side 780 sammenholdt med de
               sakkyndiges redegjørelser, kan det ikke fastslås at fenazepam skal anses som narkotika
               på bakgrunn av en tolkning av derivatalternativet i narkotikaforskriften § 2 annet
               ledd.”

(25)     Selv om avgjørelsen i Rt. 2009 side 780 etter mitt syn gir begrenset veiledning for vår
         sak, kan jeg ikke se at rettsbelæringen gir uttrykk for en uriktig forståelse av EMK

         artikkel 7s betydning for anvendelsen av narkotikalisten § 2 annet ledd på fenazepam.
         Stoffet kan – på bakgrunn av de sakkyndiges forklaringer – ikke anses som narkotika hvis
         § 2 annet ledd tolkes slik at det kreves at fenazepam kan avledes av et stoff på
         narkotikalisten, ettersom en slik omdanning vil være meget krevende i praksis. Derimot
         ville fenazepam være narkotika i forskriftens forstand hvis begrepet derivat bare stiller

         krav om likhet mellom fenazepam og et stoff som er oppført på narkotikalisten. Denne
         siste tolkningen har ikke tilstrekkelig støtte i fo rskriften – slik denne er formulert – til at
         den her kan legges til grunn i strafferettslig sammenheng, jf. EMK artikkel 7. Jeg er
         derfor, i likhet med lagmannsretten, kommet til at det ikke er tilstrekkelig klar hjemmel til
         å ilegge straff.


(26)     Anken blir da å forkaste.

(27)     B er i tingretten rettskraftig dømt for de sam me forholdene som A er frifunnet for. Aktor
         og forsvarer er enige om at hvis påtalemyndighetens anke blir forkastet, bør Høyesterett

         avsi frifinnende dom også for B, jf. straffeprosessloven § 342 siste ledd annet punktum.
         Dette er jeg enig i. Den samme feilen som forelå ved tingrettens dom i forhold til A
         foreligger også i forhold til B. B blir dermed å frifinne.

(28)     Jeg stemmer for denne


                                                   D O M :
         1.      Anken forkastes.

         2.      B, født 2. februar 1985, frifinnes.




(29)     Dommer Tønder:                                Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
                                                       førstvoterende.


(30)     Dommer Bruzelius:                             Likeså.

(31)     Dommer Stabel:                                Likeså.


(32)     Dommer Tjomsland:                             Likeså.                                                      6




(33)     Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

                                                 D O M :


         1.     Anken forkastes.


         2.     B, født 2. februar 1985, frifinnes.





         Riktig utskrift bekreftes: