HR-2014-2108-A
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2014-10-30 |
| Publisert: | HR-2014-02108-A - Rt-2014-1025 - UTV-2014-1847 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder gyldigheten av ligningene av Torleif Skotheimsvik, Polarhav AS og Polarfangst AS for inntektsåret 2005. Hovedspørsmålet er om det ved overdragelser av fiskefartøy har skjedd en skattepliktig realisasjon av tilknyttede fiskerettigheter. Det er videre spørsmål om det er grunnlag for å anse fiskerettighetene som skattepliktig formue. |
| Saksgang: | HR-2014-02108-A, (sak nr. 2014/636), sivil sak, anke over dom |
| Parter: | Torleif Skotheimsvik Polarhav AS Polarfangst AS (advokat Roald Angell) mot Staten v/Skatt nord (advokat Arne Haavind) |
| Forfatter: | Arntzen, Ringnes, Matheson, Noer |
| Lovhenvisninger: | deltakerloven § 21, skatteloven § 5-1, saltvannsfiskeloven § 5, havressurslova § 12, deltakerloven § 6, deltakerforskriften § 5, deltakerforskrift § 2, forskriften § 2, forskriften § 8, skatteloven § 4-1, skatteloven § 4-2, deltakerloven § 4, forskrift § 5, deltakerloven § 1, tvisteloven § 20-2 |
NORGES HØYESTERETT
Den 30. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i
HR-2014-02108-A, (sak nr. 2014/636), sivil sak, anke over dom,
Torleif Skotheimsvik
Polarhav AS
Polarfangst AS (advokat Roald Angell)
mot
Staten v/Skatt nord (advokat Arne Haavind)
G I V N I N G :
(1) Dommer Arntzen: Saken gjelder gyldigheten av ligningene av Torleif Skotheimsvik,
Polarhav AS og Polarfangst AS for inntektsåret 2005. Hovedspørsmålet er om det ved
overdragelser av fiskefartøy har skjedd en skattepliktig realisasjon av tilknyttede
fiskerettigheter. Det er videre spørsmål om det er grunnlag for å anse fiskerettighetene
som skattepliktig formue.
(2) Torleif Skotheimsvik drev i 2005 fiske gjennom enkeltpersonforetaket Torleif
Skotheimsvik EPF. Han eide 35 prosent av aksjene i Polarhav AS, hvor han også var
styreleder. Hans sønn, Ole Chr. Skotheimsvik, eide 20 prosent av aksjene i selskapet.
Polarhav AS eide 91,1 prosent av aksjene i Polarfangst AS, hvor Torleif Skotheimsvik var
styreleder og daglig leder.
(3) I 2005 overdro Torleif Skotheimsvik fiskefartøyet MS Sjøliv vederlagsfritt til Polarhav
AS, og fiskefartøyet MS Andungen for 40 000 kroner til Polarfangst AS. Begge fartøyene
hadde deltakeradgang til fiske av torsk, sei og hyse. Etter søknad til Fiskeridirektoratet 2
fikk både Polarhav AS og Polarfangst AS tillatelse til å drive ervervsmessig fiske med
fartøyene. Det ble også gitt deltakeradgang til samme fiskerier som tidligere.
(4) Samme år kjøpte Polarfangst AS fartøyet MS Sørlys for 3 120 000 kroner av selskapet
Sørlys AS. Fartøyet hadde deltakeradgang til fiske av NVG-sild. Etter søknad til
Fiskeridirektoratet fikk Polarfangst AS tillatelse til å drive ervervsmessig fiske med
fartøyet, og det ble også gitt deltakeradgang til samme sildefiske. Polarfangst AS flyttet
deretter silderettighetene fra MS Sørlys til MS Andungen. Selskapet eide også fartøyet
MS Øyfisk som hadde deltakeradgang til fiske av torsk. Disse torskerettighetene ble
flyttet fra MS Øyfisk til MS Sørlys. MS Sørlys ble deretter videresolgt for
3 120 000 kroner med tilhørende rettigheter til Veiding AS. Veiding AS solgte senere
fartøyet for 1 970 000 kroner til Sørlys AS uten rettigheter.
(5) Etter bokettersyn i 2007–2008 la skattekontoret til grunn at overdragelsene av fartøyene
fra Torleif Skotheimsvik til Polarhav AS og Polarfangst AS skjedde mellom nærstående.
Også fiskerettighetene ble ansett for å være overdratt, og verdien av disse skulle følgelig
vært oppgitt som virksomhetsinntekt for Torleif Skotheimsvik for inntektsåret 2005.
Skattekontoret fastsatte den skjønnsmessige verdien av fiskerettigheten tilknyttet
MS Sjøliv til 1 500 000 kroner, og fiskerettigheten tilknyttet MS Andungen til
300 000 kroner. Torleif Skotheimsviks inntekt ble derved økt med 1 800 000 kroner.
(6) Skattekontoret la videre til grunn at det gjennom Polarfangst AS´salg av MS Sørlys til
Veiding AS også fant sted en overdragelse av tilhørende torskerettigheter. Rettighetene
ble verdsatt til 1 150 000 kroner, som tilsvarer prisdifferansen mellom salget til Veiding
AS med rettigheter og videresalget til Sørlys AS uten rettigheter. På denne bakgrunn
forhøyet skattekontoret selskapets inntekt med 1 150 000 kroner.
(7) Skattekontoret anså endelig fiskerettighetene som en del av selskapenes skattepliktige
formue. Formuesverdien til Polarhav AS ble økt med 1 500 000 kroner for rettighetene
knyttet til MS Sjøliv, mens formuesverdien til Polarfangst AS ble økt med
1 450 000 kroner for rettighetene knyttet til MS Andungen.
(8) Skattyterne klaget over skattekontorets tre endringsvedtak, alle av 5. mai 2010. De anførte
at deltakeradgangene for MS Sjøliv og MS Andungen tillå Torleif Skotheimsvik
personlig, og at rettighetene derfor ikke fulgte med ved overdragelsene av fartøyene til
Polarhav AS og Polarfangst AS. Videre anførte de at gevinsten ved overføringen av
deltakeradgangen for MS Sørlys til Veiding AS ikke kunne tilordnes Polarfangst AS, som
aldri hadde vært innehaver av rettighetene. Subsidiært hevdet skattyterne at de
tidsbegrensede deltakerrettighetene ikke hadde økonomisk verdi, og at de uansett var
verdsatt for høyt. Polarhav AS og Polarfangst AS gjorde dessuten gjeldende at det ikke
var grunnlag for å øke den skattemessige formuen siden rettighetene var tidsbegrensede.
(9) I Skatteklagenemndas tre vedtak, alle av 2. februar 2012, ble skattekontorets vedtak
stadfestet.
(10) Torleif Skotheimsvik, Polarfangst AS og Polarhav AS reiste sak om gyldigheten av
Skatteklagenemndas vedtak. Salten tingrett fant ingen feil ved Skatteklagenemndas
vedtak og avsa 15. mars 2013 dom med slik domsslutning:
"1. Staten v/Skatt nord frifinnes. 3
2. Torleif Skotheimsvik, Polarhav AS og Polarfangst AS betaler in solidum
sakskostnader til Staten v/Skatt Nord kr 276.905."
(11) Skattyterne anket til Hålogaland lagmannsrett. Heller ikke lagmannsretten fant feil ved
ligningene og avsa 7. februar 2014 dom med slik slutning:
"1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Torleif Skotheimsvik, Polarhav
AS og Polarfangst AS, en for alle og alle for en, til staten v/Skatt nord 291 051
– tohundreognittientusenogfemtien – kroner innen 2 – to – uker fra
forkynnelsen av denne dom."
(12) Torleif Skotheimsvik, Polarfangst AS og Polarhav AS har anket lagmannsrettens dom til
Høyesterett. Anken er angitt å rette seg mot lagmannsrettens rettsanvendelse og
bevisbedømmelse, men det er i hovedsak lagmannsrettens rettsanvendelse som er
angrepet. De ankende parter har for Høyesterett frafalt anførselen om at det var feil ved
skjønnsutøvelsen.
(13) De ankende parter – Torleif Skotheimsvik, Polarfangst AS og Polarhav AS – har i korte
trekk gjort gjeldende:
(14) Det skjedde ingen skattemessig realisasjon av deltakeradgang ved salget av fartøyene
MS Sjøliv og MS Andungen fra Torleif Skotheimsvik til henholdsvis Polarhav AS og
Polarfangst AS. Bare aktive fiskere registrert på blad B i fiskermanntallet kan råde over
de aktuelle deltakeradgangene. Dette fremgår av deltakerloven § 21, jf. deltakerforskriften
§ 2 første ledd bokstav b. Også fiskerilovgivningens formål om å ivareta aktive fiskeres
interesser, forvaltningspraksis og juridisk teori gir støtte til at selskaper ikke kan inneha
fartøyenes tilliggende deltakeradgang.
(15) Ved salget av MS Sørlys fra Polarfangst AS til Veiding AS skjedde det samtidig en
realisasjon av deltakeradgangen. Denne tillå imidlertid de aktive majoritetseierne i
Polarfangst AS, og gevinsten skulle således ha vært tilordnet disse, og ikke Polarfangst
AS.
(16) Det følger av dette at verdien av deltakeradgangene heller ikke er del av selskapenes
skattemessige formue. Subsidiært har Polarhav AS og Polarfangst AS anført at retten til
deltakeradgang er tidsbegrenset til ett år, og derfor går inn under unntaket i skatteloven
§ 4-2 første ledd bokstav b om tidsbegrensede bruksrettigheter.
(17) Torleif Skotheimsvik, Polarfangst AS og Polarhav AS har lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Ligningen av Torleif Skotheimsvik, Polarhav AS og Polarfangst AS for 2005
oppheves.
Subsidiært:
Ligningen av Polarhav AS og Polarfangst AS oppheves.
2. Staten v/Skatt nord betaler sakens omkostninger."
(18) Ankemotparten – staten v/Skatt nord – har i korte trekk gjort gjeldende: 4
(19) Aksjeselskap kan inneha deltakeradgang forutsatt at aktive fiskere eier mer enn
50 prosent av aksjene i selskapet. Både Polarhav AS og Polarfangst AS tilfredsstilte dette
kravet gjennom direkte og indirekte majoritetseierskap. Det følger av
fiskerilovgivningens system at de ulike tillatelsene tilligger samme rettssubjekt. Det er
ikke uenighet om at selskaper kan tildeles ervervstillatelser forutsatt at mer enn 50 prosent
av eierne er aktive fiskere. Verken forvaltningspraksis eller juridisk teori gir støtte til at
ikke også selskaper kan inneha deltakeradgang.
(20) Fiskerettighetene inngår i selskapenes skattemessige formue. Selv om forskrifter om
deltakeradgang fastsettes hvert år, gjelder de strengt tatt bare vilkårene for å delta i fisket.
(21) Staten v/Skatt nord har lagt ned slik påstand:
"1. Ankene forkastes.
2. Staten v/Skatt nord tilkjennes sakskostnader for Høyesterett."
(22) Jeg er kommet til at ankene ikke kan føre frem.
(23) Jeg behandler først spørsmålet om gevinstbeskatning.
(24) Det fremgår av skatteloven § 5-1 sammenholdt med § 5-30 annet ledd og § 9-2 første ledd
bokstav e at skattepliktig realisasjon av formuesobjekt blant annet omfatter "endelig
avkall på rettighet". Spørsmålet er om Torleif Skotheimsvik og Polarfangst AS – i
skattemessig forstand – realiserte deltakeradganger ved salgene av fartøyene MS Sjøliv til
Polarhav AS, MS Andungen til Polarfangst AS og MS Sørlys til Veiding AS. Dette beror
på om selskaper – og ikke bare fysiske personer – kan inneha slike rettigheter.
(25) Det relevante regelverket finnes i deltakerloven av 26. mars 1999 nr. 15, som har tre
kategorier tillatelser; ervervstillatelse omtalt i kapittel II, spesiell tillatelse omtalt i kapittel
III og deltakeradgang omtalt i kapittel IV.
(26) Alle som vil benytte et fartøy til ervervsmessig fiske, må ha en grunntillatelse, såkalt
ervervstillatelse, jf. § 4 første ledd. Tillatelsen gis til fartøyets eier og er knyttet til et
bestemt fartøy. Fartøyeier må i utgangspunktet ha drevet ervervsmessig fiske i minst tre
av de siste fem årene og fortsatt være knyttet til fiskeyrket, jf. § 6 første ledd. Om
selskaper står det følgende i annet ledd:
"For selskap eller sammenslutning kan ervervstillatelse bare gis dersom personer som
oppfyller kravet i første ledd innehar mer enn 50 pst. av eierinteressene og faktisk har
tilsvarende kontroll over virksomheten."
(27) Det følger av § 9 at aksjene i et selskap som eier fartøy med ervervstillatelse, ikke må
overdras til annen eier uten departementets forutgående tillatelse til endring i
eiersammensetningen.
(28) I tillegg til ervervstillatelse kreves spesiell tillatelse – konsesjon – for fiske med bestemte
typer redskap, for eksempel fiske med trål og ringnot, jf. § 12 første ledd. Det følger av
§ 15 at slik tillatelse både kan gis til fysiske og juridiske personer. Vår sak gjelder ikke
denne type tillatelser. 5
(29) For fartøy uten spesiell tillatelse – i praksis fartøy som fisker med konvensjonelle redskap
– kan det i medhold av § 21 første ledd fastsettes årlige begrensninger for deltakelse i
bestemte fiskerier. Bestemmelsen lyder slik:
"Når hensynet til ressursforvaltningen, avviklingen av fisket eller lønnsomheten i fisket
gjør det nødvendig, kan Kongen ved forskrift med virkning for inntil ett år av gangen,
fastsette bestemmelser om vilkår for adgangen til å delta i et bestemt fiske. Det kan
herunder stilles krav om at fartøyeieren, fartøyets fører eller høvedsmannen er
Videre kan det stilles krav til faglige og tekniske forutsetninger, herunder fartøy og.
utstyr, og til eiers og mannskaps behov for å kunne drive fiske. Det kan også fastsettes et
største antall fartøy som skal gis adgang til fisket."
(30) Fiskeri- og kystdepartementet fastsetter årlige forskrifter om deltakeradgang i de
adgangsbegrensede fiskeriene i medhold av denne bestemmelsen. Disse forskriftene
kommer jeg straks tilbake til.
(31) For fullstendighets skyld nevner jeg at det i medhold av havressurslova av 6. juni 2008
nr. 37 § 12, som er en videreføring av saltvannsfiskeloven § 5, også kan fastsettes kvoter
for det enkelte fartøy. Kvotefaktoren hentes fra fartøyets såkalte hjemmelslengde. For
virksomheter som faller inn under deltakerloven, kan kvoten bare høstes av fartøy med
ervervstillatelse, og som kan benyttes i virksomheten etter reglene i deltakerloven. Dette
fremgår nå uttrykkelig av havressurslova § 12 annet ledd, som ikke er ment å være en
realitetsendring i forhold til tidligere rett, jf. Ot.prp. nr. 20 (2007–2008) side 187.
(32) Det er ikke omtvistet at ervervstillatelsene for MS Sjøliv og MS Andungen ble tildelt
henholdsvis Polarhav AS og Polarfangst AS, som begge oppfylte eierkravene i
deltakerloven § 6 annet ledd. I henhold til ordlyden i Fiskeridirektoratets ulike vedtak ble
selskapene også gitt adgang til å delta i fiske etter torsk, hyse og sei i forbindelse med at
fartøyene skiftet eier. I vedtak av 4. juli 2005 ble således deltakeradgangen for MS Sjøliv
tildelt Polarhav AS, og i vedtak 30. september 2005 ble deltakeradgangen for
MS Andungen tildelt Polarfangst AS. Det er ikke nødvendig å referere alle tildelings- og
utskiftningsvedtak i sistnevnte selskap, og jeg nøyer meg med å vise til at adgangen til å
delta i fiske etter torsk med MS Sørlys ble tildelt Polarfangst AS ved vedtak
24. oktober 2005.
(33) Det følger av deltakerforskriften § 5 tredje ledd at tidligere eier ved overføring av
deltakeradgang til ny fartøyeier fraskriver seg retten til å delta i fiske med
erstatningsfartøy. Slike fraskrivelser skjer også uttrykkelig ved utfylling av standardiserte
søknadsskjemaer om overføring av deltakeradgang ved eierskifter. Jeg finner ikke grunn
til å gå nærmere inn på utfyllingen av søknadsskjemaene i vår sak.
(34) Jeg går nå over til spørsmålet om et selskap etter loven kan være innehaver av
deltakeradgang.
(35) De ankende parter gjør gjeldende at deltakeradgangen tilligger de aktive fiskerne med
aksjemajoriteten i henhold til § 6 annet ledd, og ikke aksjeselskapene. Dette forankrer de
først og fremst i dagjeldende deltakerforskrift § 2 første ledd bokstav b, som i 2005 satte
som vilkår for å delta i de aktuelle fiskeriene at "eier av fartøyet og høvedsmann må være
ført på blad B i fiskermanntallet". Det er enighet om at det bare er fysiske personer med
fiske som hovednæring som kan være ført på blad B i fiskermanntallet. 6
(36) Etter min mening omfatter begrepet "eier" i forskriften § 2 første ledd bokstav b både
direkte og indirekte eierskap. En slik forståelse er i tråd med bestemmelsen om
ervervstillatelse i deltakerloven § 6 annet ledd, og dessuten med den tilsvarende
bestemmelsen i forskriften § 8. Sistnevnte bestemmelse gjelder fartøy som eies av
personer med fiske som binæring, og har følgende presisering av eiervilkåret i siste ledd:
"Med eier forstås i denne bestemmelse den som direkte, eller indirekte gjennom foretak,
innehar mer enn 50% av eierandelen i fartøyet."
(37) Bestemmelsen forutsetter klart at et foretak kan oppfylle forskriftens vilkår for å delta i
fiske, men krever da at selskapet eies av aktive fiskere med mer enn 50 prosent.
(38) De ankende parter tar de refererte forskriftsbestemmelsene til inntekt for at det er den
fysiske personen som direkte eller indirekte eier fartøyet som innehar deltakeradgangene
etter lovens kapittel IV. De gjør derfor gjeldende at de aktive majoritetseierne inngikk
avtaler med selskapene om at fartøyene kunne bruke deltakeradgangene.
(39) En slik tilnærming har etter mitt syn lite for seg. Forskriften §§ 2 og 8 setter vilkår for å
delta i adgangsbegrenset fiske, men regulerer ikke hvem som innehar deltakeradgangen
dersom vilkårene er oppfylt. Den eneste praktikable løsningen er at innehaveren av
ervervstillatelsen også innehar deltakeradgangen. I denne forbindelse peker jeg på at de
ulike tillatelsene etter fiskerilovgivningen ikke kan overdras fra et rettssubjekt til et annet
med offentligrettslig virkning. Aktive majoritetsaksjonærer vil følgelig ha liten glede av
en personlig deltakeradgang så lenge fartøyets ervervstillatelse og fartøykvoter tilligger
selskapet. Sammenhengen i fiskerilovgivningen tilsier at tillatelsene som er nødvendige
for å fiske, tilligger samme rettssubjekt. I dommen inntatt i Rt. 2012 side 543, som gjaldt
erstatningskrav mot staten fra et fiskeriaksjeselskap og en majoritetsaksjonær, legger
Høyesterett i avsnitt 42 til grunn at et aksjeselskap med tildelt ervervstillatelse, også er
innehaver av de rettigheter og plikter tillatelsen gir grunnlag for, herunder
deltakeradgang.
(40) Jeg er for øvrig enig med de ankende parter i at deltakerloven blant annet søker å ivareta
aktive fiskeres interesser, noe som også fremgår av formålsbestemmelsen i § 1 bokstav c
om å "legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme
kystbefolkningen til gode". Dette hensynet er ivaretatt gjennom kravet i deltakerloven
§ 6 annet ledd om at selskap eller sammenslutning bare kan gis ervervstillatelse dersom
aktive fiskere har mer enn 50 prosent eierskap og tilsvarende kontroll i virksomheten.
Bestemmelsen innebærer samtidig at også aktive fiskere skal ha rett til å organisere sin
virksomhet i aksjeselskaps form.
(41) Forvaltningspraksis gir heller ikke støtte for anførselen om at aksjeselskap ikke kan
inneha deltakeradgang. I forbindelse med en etterfølgende presisering av eierbegrepet i
deltakerforskriften for 2012 uttalte Fiskeri- og kystdepartementet blant annet følgende i et
brev av 13. juli 2012 til Fiskeridirektoratet:
"Det er imidlertid også slik at det er selskapet/rederiet som direkte eier fartøyet som er
formell innehaver av fiskeritillatelser som forvaltningen tildeler, som for eksempel
ervervstillatelse og konsesjon, og ikke bakenforliggende eier. Dette gjelder også tillatelse
for ny eier til å delta med fartøy ved utskifting eller salg for fortsatt drift, jf. for
eksempel deltakerforskriften §§ 42 første ledd og 44 første ledd. " 7
(42) Det fremgår av brevet at presiseringen ikke var ment å innebære noen materielle
endringer.
(43) På denne bakgrunn finner jeg det klart at deltakeradgangen for MS Sjøliv og
MS Andungen ble overført til henholdsvis Polarhav AS og Polarfangst AS, og at
deltakeradgangen for MS Sørlys før overdragelsen til Veiding AS tillå Polarfangst AS.
Under denne forutsetningen er partene enige om at det ved overdragelsene skjedde en
skattepliktig realisasjon av fiskerettighetene ved at selger ga endelig avkall på disse.
Gevinsten ved rettighetsoverføringene skal således tilordnes Torleif Skotheimsvik og
Polarfangst AS som virksomhetsinntekt, slik Skatteklagenemnda har lagt til grunn,
jf. skatteloven § 5-1 annet ledd.
(44) Jeg går så over til å behandle spørsmålet om fiskerettighetene knyttet til fartøyene inngår i
selskapenes skattepliktige formue. Aksjeselskap er fritatt for formuesskatt, jf. skatteloven
§ 2-36 første ledd bokstav a, men spørsmålet har betydning for aksjenes ligningsverdi.
(45) Det fremgår av skatteloven § 4-1 første ledd at "[s]kattepliktig formue fastsettes til
omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk
verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for". Partene er enige om at
fiskerettighetene er immaterielle eiendeler med økonomisk verdi, men er uenige om de
omfattes av unntaket i § 4-2 første ledd bokstav b for "tidsbegrenset bruksrett".
Uenigheten skyldes deltakerloven § 21 som bestemmer at Kongen gir forskrift om vilkår
for deltakeradgang "med virkning for inntil ett år av gangen".
(46) Unntaket i skatteloven § 4-2 første ledd bokstav b for tidsbegrensede bruksrettigheter tar
først og fremst sikte på tidsbegrensede privatrettslige rettigheter i fast eiendom.
Spørsmålet om offentligrettslige fiskeritillatelser kan anses som bruksrettigheter i lovens
forstand, ble under prosedyren for Høyesterett ikke bestridt av staten. Da jeg uansett
mener – om enn under noe tvil – at rettighetene etter deltakerloven ikke kan anses som
tidsbegrensede i formuesrettslig sammenheng, går jeg ikke inn på spørsmålet om de kan
anses som bruksrettigheter.
(47) Som jeg allerede har redegjort for, hviler retten til å bruke et fartøy til ervervsmessig fiske
på en forvaltningsrettslig ervervstillatelse. Denne grunntillatelsen er ikke tidsbegrenset,
selv om den må utøves "i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i
eller i medhold av lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. [nå havressurslova]
eller loven her", jf. deltakerloven § 4 tredje ledd. Bestemmelsene om deltakeradgang
omfattes av denne henvisningen.
(48) I overskriften til deltakerloven kapittel IV er deltakeradgangen omtalt som "[s]ærlige
begrensninger i fiske og fangst m.v". Lovens system er med andre ord at de årlige
forskriftsfestede vilkårene for å delta må være oppfylt. Det kreves imidlertid ikke at
fartøyeier skal søke og tildeles individuelle tillatelser fra år til år. Dette taler mot å anse
rettighetene for tidsbegrensede.
(49) Ved eierskifter treffer Fiskeridirektoratet riktignok individuelle førstegangsvedtak om
deltakeradgang ut ervervsåret. Slike vedtak må sees i sammenheng med dagjeldende
forskrift § 5 om at direktoratet kan gi ny eier adgang til å delta i fiske "dersom følgende
vilkår er oppfylt". Formålet med vedtakene er med andre ord ikke å tidsbegrense
deltakeradgangen, men å påse at nye eiere oppfyller inngangsvilkårene for å delta. 8
Deltakerforskriften §§ 5 og 6 forutsetter at deltakeradgang skal kunne videreføres ved
salg eller arv. For aksjeselskaper og sammenslutninger vil kontinuiteten sikres ved at de
indirekte eierne til enhver tid oppfyller lovens eierkrav.
(50) De ankende parter har vist til motivene til deltakerloven § 21, der departementet har
omtalt bakgrunnen for at "slike ordninger alltid skal være begrenset til ett års
varighet", jf. Ot.prp. nr. 67 (1997–1998) side 52. Etter mitt syn må det imidlertid ved
vurderingen av om dette gjør ordningen tidsbegrenset i formuesrettslig forstand, ha
betydning at forskriften i praksis gjentas fra år til år. Det er forventningen om kontinuerlig
deltakelse med merkeregistrerte fartøy, det vil si fartøy som det er gitt ervervstillatelse for
etter deltakerloven § 4, som gjør at deltakeradgangen har fått en markedsverdi. Denne
verdien er det etter min mening grunnlag for å formuesbeskatte. Skulle deltakeradgangen
bortfalle, vil det etter omstendighetene ikke lenger være grunnlag for en slik beskatning.
(51) Jeg kan heller ikke se at det i vår sammenheng er reelt grunnlag for å behandle
deltakeradganger på en annen måte enn spesielle tillatelser etter deltakerloven kapittel III,
som partene, etter det jeg forstår, er enige om er tidsubegrensede rettigheter. Selv om
virkemidlene er forskjellige, er formålet med begge regelsett blant annet å "tilpasse
fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig
utnyttelse av de marine ressurser", jf. deltakerloven § 1 bokstav a.
(52) Min konklusjon er etter dette at verdien av deltakeradgangene inngår i selskapenes
skattepliktige formue.
(53) Staten ved Skatt nord har fått medhold fullt, og skal i utgangspunktet tilkjennes erstatning
for sakskostnader i tråd med hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og annet ledd. Det
har imidlertid i praksis vært stor usikkerhet om hvordan fiskerirettigheter skal behandles
ligningsmessig, og på denne bakgrunn mener jeg at hver av partene bør bære sine
sakskostnader for alle instanser, jf. § 20-2 tredje ledd.
(54) Jeg stemmer for denne
D O M :
1. Tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, stadfestes.
2. Sakskostnader tilkjennes ikke for noen instans.
(55) Dommer Ringnes: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(56) Dommer Matheson: Likeså.
(57) Dommer Noer: Likeså.
(58) Dommer Skoghøy: Likeså. 9
(59) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, stadfestes.
2. Sakskostnader tilkjennes ikke for noen instans.
Riktig utskrift bekreftes: