HR-2016-1801-A
Utseende
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2016-08-25 |
| Publisert: | HR-2016-01801-A |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder gyldigheten av Skatteklagenemndas vedtak 26. juli 2013 om ligningen for Norrøna Eiendom AS i 2008. Spørsmålet er i hvilken utstrekning utgiftene til en omfattende renovering av et nærings- og boligbygg i selskapets eie kunne trekkes fra som vedlikeholdskostnader etter skatteloven § 6-11. |
| Saksgang: | HR-2016-01801-A, (sak nr. 2016/290), sivil sak, anke over dom |
| Parter: | Norrøna Eiendom AS Norsk Eiendom (partshjelper) (advokat Hugo P. Matre – til prøve) mot Staten v/Skatt Midt-Norge (advokat Helge Aarseth) |
| Forfatter: | Webster, Bergh, Ringnes |
| Lovhenvisninger: | skatteloven § 6-11, skatteloven § 6-1, skattelov § 44, tvisteloven § 20-2, tvisteloven § 20-5 |
NORGES HØYESTERETT
Den 25. august 2016 avsa Høyesterett dom i
HR-2016-01801-A, (sak nr. 2016/290), sivil sak, anke over dom,
Norrøna Eiendom AS
Norsk Eiendom (partshjelper) (advokat Hugo P. Matre – til prøve)
mot
Staten v/Skatt Midt-Norge (advokat Helge Aarseth)
G I V N I N G :
(1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder gyldigheten av Skatteklagenemndas vedtak 26. juli
2013 om ligningen for Norrøna Eiendom AS i 2008. Spørsmålet er i hvilken utstrekning
utgiftene til en omfattende renovering av et nærings- og boligbygg i selskapets eie kunne
trekkes fra som vedlikeholdskostnader etter skatteloven § 6-11.
(2) Norrøna Eiendom AS er et eiendomsselskap som eier Thomas Angells gate 20 i
Trondheim – den såkalte Norrønagården. Selskapet er i dag fusjonert med E. C. Dahls
Eiendom AS og er en del av konsernet Reitan Eiendom AS.
(3) Norrønagården ble oppført tidlig på 1960-tallet. Norrøna Eiendom AS kjøpte
eiendommen omkring 1980. Det er tale om et kombinert bygg bestående av hybler og
butikklokaler. Hybeldelen i tredje til femte etasje ble renovert i 2006 og i 2009. Det er
ikke tvist rundt den skatterettslige håndteringen av denne delen av renoveringen.
(4) Det omtvistede ligningsvedtaket gjelder renoveringen av kjeller, første og andre etasje i
perioden 2007 til 2008. Før renoveringsarbeidene startet, var det kafé og selskapslokale i
andre etasje, flere butikker i første etasje og lager i kjeller. Ved renoveringen ble all
tidligere innredning fjernet inn til reisverket. Etasjene ble gjenoppbygget og innredet på
nytt. Flere innervegger ble ikke satt opp igjen. Storkjøkkenet tilknyttet kafédriften i andre
etasje ble ikke erstattet med et nytt kjøkken. Det elektriske anlegget ble tilpasset endret
bruk. Fasaden ble bygget om, slik at yttervegger og vinduer i første etasje ble flyttet én
meter ut og inngangsløsningen ble endret. 2
(5) Formålet med ombygningen var å tilpasse bygget til nye leietakeres behov. Etter
rehabiliteringen leies bygget ut til to nye leietakere. Disse driver hver sin klesbutikk som
går over kjeller, første og andre etasje.
(6) De samlede utgiftene til renoveringen av kjeller, første og andre etasje var om lag
17,3 millioner kroner. Av dette aktiverte Norrøna Eiendom AS omkring 2,4 millioner
kroner for senere avskrivninger, mens selskapet utgiftsførte det resterende som
vedlikehold. Ved bokettersyn med rapport 22. desember 2011 kom det frem opplysninger
som etter skattemyndighetenes oppfatning tilsa at en større del av utgiftene skulle ha vært
aktivert. Rapporten foreslo en skjønnsmessig reduksjon i vedlikeholdsfradraget, og
dermed også en økning av den skattemessige aktiveringen.
(7) Skattekontoret traff 28. august 2012 vedtak som i samsvar med bokettersynrapporten
innebar en økning av selskapets skattbare inntekt i 2008 på godt og vel 3,3 millioner
kroner, og en reduksjon i fremførbart underskudd fra 46 382 kroner til null.
(8) Vedtaket ble påklaget, men Skatteklagenemnda fastholdt ligningen i vedtak 26. juli 2013.
Et sentralt element i Skatteklagenemndas begrunnelse var at det ikke kunne kreves
vedlikeholdsfradrag for kostnader i tilknytning til funksjoner som ikke ble videreført etter
renoveringen.
(9) Norrøna Eiendom AS tok ut stevning ved Oslo tingrett. Det ble gjort gjeldende at
Skatteklagenemndas vedtak var ugyldig på grunn av uriktig rettsanvendelse. Stevningen
var spesielt rettet mot fire konkrete utgiftsposter, nemlig de som gjaldt rivning av
henholdsvis storkjøkken og innervegger, ombygging av fasade og modernisering av det
elektriske anlegget. For de to postene om rivekostnader, var fradrag nektet helt. For
utgiftene til den nye fasaden og i tilknytning til det elektriske anlegget, var fradraget
redusert fra 100 til 75 prosent.
(10) Ved Oslo tingretts dom 16. oktober 2014 ble staten ved Skatt Midt-Norge frifunnet og
tilkjent sakskostnader. Tingretten var enig i Skatteklagenemndas rettsanvendelse.
(11) Norrøna Eiendom AS anket over tingrettens rettsanvendelse til Borgarting lagmannsrett,
som ved dom 11. desember 2015 forkastet anken og tilkjente staten ved Skatt Midt-Norge
sakskostnader. Også lagmannsretten bygget på at funksjonen til den aktuelle delen av
eiendommen må opprettholdes etter endringen for at endringskostnadene skal kunne
komme til fradrag som vedlikeholdskostnader.
(12) Norrøna Eiendom AS har anket til Høyesterett for så vidt gjelder lagmannsrettens
rettsanvendelse.
(13) Norsk Eiendom har erklært partshjelp til støtte for Norrøna Eiendom AS, jf. tvisteloven
§ 15-7 første ledd bokstav b. For øvrig står saken i hovedsak i samme stilling for
Høyesterett som for de tidligere instanser.
(14) Den ankende part og partshjelperen – Norrøna Eiendom AS og Norsk Eiendom – har i
fellesskap og i korte trekk gjort gjeldende:
(15) Skatteklagenemndas vedtak er basert på uriktig rettsanvendelse og må kjennes ugyldig. 3
(16) Norrønagården hadde et stort vedlikeholdsbehov. Dette ble ivaretatt gjennom en
omfattende renovering. I skatterettslig sammenheng skal det foretas en objektiv
bedømmelse av om det foreligger et vedlikeholdsbehov, og om dette behovet er
tilgodesett ved endringsarbeidene. At endringene også ivaretar andre behov, er uten
betydning for fradragsretten. Det var derfor grunnlag for et større vedlikeholdsfradrag
etter skatteloven § 6-11 enn det som ble akseptert av ligningsmyndighetene.
(17) Skatteklagenemndas rettsanvendelse innebærer en innsnevring av hva som klassifiseres
som vedlikeholdsarbeider. Funksjonskravet er, til skattyters skade, gitt et annet innhold
enn tidligere. I tilfeller hvor det foreligger et vedlikeholdsbehov, skal det gis fradrag selv
om formuesobjektet er endret, så lenge den aktuelle delen er i behold, og det ikke er tale
om merutgifter sammenlignet med det som uansett ville påløpt ved "tenkt vedlikehold".
Kostnader til rivning må i alle fall kunne komme til fradrag fullt ut når objektet som rives
har oppnådd sin tekniske og funksjonelle levetid, slik tilfellet var for innredningen i
storkjøkkenet.
(18) Uansett må rivning av kjøkkenet anses som en vedlikeholdskostnad fordi rivning var
nødvendig for å kunne vedlikeholde gulvet. Også rivning av innerveggene må anses som
vedlikeholdskostnader, ettersom dette var nødvendig for å kunne vedlikeholde gulvet.
(19) Dersom skatteloven § 6-11 ikke kommer til anvendelse på rene rivekostnader, må
utgiftene til rivning uansett anses som driftskostnader i næring, som kan komme til
fradrag etter den alminnelige regelen i § 6-1.
(20) Skatteklagenemndas håndtering av kostnadene til rehabilitering av fasaden er uforenlig
med merutgiftssynspunktet. Når den valgte løsningen ikke innebærer en merkostnad
sammenlignet med å vedlikeholde den tidligere fasaden, skal rehabiliteringskostnadene
komme til fradrag i sin helhet. Fasadens funksjon er dessuten opprettholdt.
(21) Ved utskiftning av et elektrisk anlegg må det være avgjørende om den nye installasjonen
innebærer en økt standard. Det er ikke tilfellet her – det dreier seg tvert imot om en
nedskalering. Den gjenværende installasjonen har samme hovedfunksjon som tidligere.
Det kan da ikke være avgjørende at installasjonen er tilpasset ny virksomhet. Kostnadene
var dessuten mindre enn kostnadene ved å vedlikeholde det opprinnelige anlegget.
(22) Det er et brudd på det ulovfestede likhetsprinsippet i skatteretten når Norrøna Eiendom
AS er nektet vedlikeholdsfradrag ut fra et funksjonskriterium, jf. Rt. 2007 side 302.
(23) Norrøna Eiendom AS har lagt ned slik påstand:
"1. Skatteklagenemndas vedtak av 26. juli 2013 oppheves. Ved ny ligning legges
til grunn at det skal gis fradrag for rive- og rehabiliteringskostnader for
storkjøkken, innervegger, elektrisk anlegg og fasade.
2. Staten v/Skatt-Midt Norge pålegges å erstatte saksøkers sakskostnader for
tingretten, lagmannsretten og Høyesterett etter tvistelovens regler."
(24) Ankemotparten – staten ved Skatt Midt-Norge – har i korte trekk gjort gjeldende:
(25) Lagmannsrettens dom er riktig både i resultatet og begrunnelsen. 4
(26) Skatteklagenemndas vedtak er angrepet på grunn av feil rettsanvendelse. Også anken til
lagmannsretten og til Høyesterett er begrenset slik. Rettsanvendelsen må vurderes med
utgangspunkt i ligningsmyndighetenes egen bevisbedømmelse. Ligningsmyndighetene
bygget på at storkjøkkenet i andre etasje og veggene i første og andre etasje ble revet for å
tilpasse bygget til de nye leietakernes behov. Man fant det ikke godtgjort at
endringsarbeidene representerte mindrekostnader.
(27) Skatteklagenemnda har forstått og anvendt vedlikeholdsbegrepet i skatteloven § 6-11 i
samsvar med gjeldende rett, jf. blant annet Rt. 1999 side 1303 (Christensen). Ved
endringsarbeider er funksjonskriteriet relevant for grensen mellom påkostning og
vedlikehold. Lignings-ABC for 2012/2013 gir uttrykk for at funksjonen til den aktuelle
delen av formuesobjektet må opprettholdes for at det skal være tale om vedlikehold.
(28) Ligningsmyndighetene har i betydelig grad akseptert at kostnadene skal klassifiseres som
vedlikehold. De 25 prosentene av renoveringskostnadene som må aktiveres, refererer seg
til endringer som det ikke er naturlig å likestille med vedlikehold.
(29) Skatteklagenemndas vedtak er i tråd med etablert ligningspraksis. Det foreligger ikke
brudd på likhetsprinsippet.
(30) Skatteloven § 6-1 gir i den foreliggende saken ikke noen videre ramme for
vedlikeholdsfradrag enn det som følger av § 6-11.
(31) Staten ved Skatt Midt-Norge har lagt ned slik påstand:
"1. Anken forkastes.
2. Staten v/Skatt Midt-Norge tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
(32) Jeg er kommet til at anken ikke fører frem.
(33) Spørsmålet er om Skatteklagenemndas vedtak om ligningen for Norrøna Eiendom AS i
2008 må kjennes ugyldig fordi det bygger på en uriktig tolkning og anvendelse av
skatteloven § 6-11. Bestemmelsen presiserer den alminnelige fradragsregelen i § 6-1, og
gir rett til fradrag for "kostnad til vedlikehold" av hus som er driftsmiddel i næring.
(34) Etter fast ligningspraksis gis det vedlikeholdsfradrag etter § 6-11 både for kostnader ved
direkte vedlikehold og for kostnader ved endringsarbeider som ivaretar et
vedlikeholdsbehov. Ved endringsarbeider gis det fradrag for et "tenkt vedlikehold", som i
prinsippet, og som et utgangspunkt, svarer til kostnadene ved det vedlikeholdet som det
ville være behov for dersom endringen ikke hadde vært foretatt.
(35) Norrøna Eiendom AS har ved ligningen for 2008 fått et betydelig fradrag for "tenkt
vedlikehold" i forbindelse med den omfattende renoveringen av Norrønagården.
Skatteklagenemnda har imidlertid, etter en skjønnsmessig vurdering, krevd at omtrent
25 prosent at kostnadene aktiveres. Det er da lagt til grunn at fradrag for "tenkt
vedlikehold" bare kan gis dersom, og i den utstrekning, endringskostnadene relaterer seg
til funksjoner som var i bygget før endringen, og som videreføres etter endringen.
Kostnader ved endringsarbeider utover dette, kan – ifølge Skatteklagenemndas vedtak –
ikke komme til fradrag som vedlikehold etter § 6-11, men må aktiveres som påkostninger. 5
(36) Det prinsipielle spørsmålet i saken er om Skatteklagenemndas rettslige utgangspunkt, slik
jeg nettopp har beskrevet det, er riktig. Jeg ser først på denne generelle lovtolkningen, før
jeg avslutningsvis tar opp de konkrete innvendingene Norrøna Eiendom AS har mot
Skatteklagenemndas rettsanvendelse.
(37) Skatteloven § 6-11 bruker uttrykket "kostnad til vedlikehold" for å angi gjenstanden for
fradrag. Loven definerer ikke hva som menes med "vedlikehold". Ut fra en alminnelig
språklig forståelse er det nærliggende at det siktes til det som må til for å opprettholde
eiendelens tilstand. I Ot.prp. nr. 86 (1997–1998) side 60 presiseres det, i tråd med denne
utlegningen av ordlyden, at retten til fradrag for vedlikehold er begrenset til kostnader
som er "nødvendig for å holde objektet … i samme stand som da det var nytt, eventuelt
bringe det tilbake til opprinnelig stand".
(38) Det nærmere innholdet i vedlikeholdsbegrepet er utover dette først og fremst utviklet
gjennom lignings- og rettspraksis. I Rt. 1999 side 1303 (Christensen) uttrykker
førstvoterende det slik:
"Som vedlikehold anses å sette gjenstanden tilbake i opprinnelig stand. Arbeidene må
dekke et vedlikeholdsbehov. I den utstrekning det i forbindelse med rehabilitering av et
hus foretas utbedringer som går ut over dette, vil utgiftene bli å aktivere som en del av
kostprisen. Det er den stand huset opprinnelig hadde, redusert med slit og elde, som det
kan vedlikeholdes tilbake til. Dette gjelder også dersom det – som i dette tilfellet – har
skjedd et eierskifte, jf. flertallsvotumet i Rt. 1940 side 594 (von Koss)."
(39) Denne dommen gjaldt den tidligere skattelov § 44 første ledd bokstav b, som § 6-11 i
dagens skattelov er en direkte videreføring av. Jeg legger til grunn at den lovforståelsen
som kommer til uttrykk i dommen, er fullt ut dekkende også for innholdet i
vedlikeholdsbegrepet i nåværende skattelov.
(40) Det er altså et minstekrav for å kunne trekke fra kostnader til vedlikehold at det foreligger
et vedlikeholdsbehov. Kostnader "til utbedringer ut over dette", slik førstvoterende
ordlegger seg i Christensen-dommen fra 1999, må aktiveres som påkostninger. Det er
styrende for grensedragningen her hvorvidt utbedringen refererer til inntektsskapningen i
inntektsåret eller tidligere år, eller om den har mer preg av investering med sikte på å
skape inntekter i fremtiden.
(41) Jeg understreker at det ikke er vedlikeholdsbehovet i seg selv som gir retten til fradrag
etter § 6-11, men skattyters kostnader ved utførte vedlikeholdsarbeider. Loven skiller ikke
mellom kostnadene til et løpende vedlikehold på den ene siden, og kostnader til større
utbedringer som har vært nødvendige for å ta igjen et akkumulert vedlikeholdsbehov på
den andre. Som Christensen-dommen fra 1999 viser, går det likevel en grense også her, i
tilfeller der en samlet og objektiv vurdering tilsier at man i skatterettslig forstand står
overfor en nyanskaffelse. Kostnadene må i tilfelle aktiveres i sin helhet. Når denne
grensen mellom vedlikehold og nyanskaffelse skal trekkes, vil økonomiske, fysisk-
tekniske og funksjonelle forhold være relevante.
(42) Endring av en eiendom, eller av en del av den, er ikke vedlikehold i skattelovens forstand.
Kostnadene ved endringsarbeider kan derfor normalt ikke trekkes fra etter skatteloven
§ 6-11, men må aktiveres som en påkostning. Her er det likevel gjort visse tilpasninger i
ligningspraksis, som innebærer at det etter omstendighetene likevel gis fradrag for
endringskostnader med hjemmel i § 6-11. 6
(43) For det første vil det kunne gis vedlikeholdsfradrag for kostnader til endringsarbeider som
skjer i tilknytning til vedlikehold, når endringene er en forutsetning for eller konsekvens
av vedlikeholdet. I Lignings-ABC for 2015/2016 side 1551 punkt 5.2 heter det om dette
unntaket:
"Hvis endringsarbeidene skjer i forbindelse med et vedlikeholdsarbeid og ikke fører til
merkostnader, kan kostnadene anses som en del av vedlikeholdskostnadene. Som
eksempel nevnes at lettvegger må fjernes for å vedlikeholde gulvet. Arbeidet med å sette
opp igjen veggene må anses som en del av vedlikeholdskostnadene. Dette gjelder selv om
det skjer endringer i rominndelingen, forutsatt at endringen ikke fører til økte
kostnader."
(44) For det andre har man i ligningspraksis, som jeg allerede har nevnt, lagt til grunn en
utvidet forståelse av vedlikeholdsbegrepet ved endringsarbeider: Av hensyn til
sammenhengen i systemet og for å sikre praktikable og virkelighetsnære løsninger, kan
det kreves fradrag for et "tenkt vedlikehold" av formuesobjektet – altså for kostnadene
ved det vedlikeholdet som det ville være behov for dersom endringen ikke hadde vært
foretatt. Om dette unntaket heter det i Lignings-ABC for 2015/2016 side 1551–1552
punkt 5.4, som har overskriften "Forbedring/endring, påkostninger som trer i stedet for
vedlikehold":
"Var det nødvendig å reparere eller vedlikeholde den delen av formuesobjektet som
påkostningsarbeidet utføres på, har skattyteren krav på fradrag for hva det ville ha
kostet å utføre reparasjonen eller vedlikeholdet (tenkt vedlikehold). Dette gjelder både
hvor påkostningene består i forbedringer og hvor det gjelder endringsarbeider.
Fradraget kan ikke overstige de faktiske kostnader til forbedringen/endringen. Videre
må fradraget begrenses til vedlikeholdskostnader innen samme standard som tidligere
(lav, middels, høy). Settes det inn ny baderomsinnredning til kr 200 000, mens
utskiftning av den gamle ville kostet kr 130 000, innrømmes det fradrag for kr 130 000.
Hvis det er klart at et forbedringsarbeid/endringsarbeid utføres før det er naturlig ut
fra et normalt vedlikeholdsintervall, reduseres fradraget forholdsmessig."
(45) Norrøna Eiendom AS har vist til dette, og gjort gjeldende at endringskostnadene knyttet
til den delen av eiendommen som endres må kunne trekkes fra fullt ut, så lenge
kostnadene ikke overstiger det som ville ha påløpt dersom skattyter hadde valgt å
vedlikeholde delen. Det hevdes at det ikke er riktig å begrense fradraget etter et
funksjonskriterium, slik Skatteklagenemnda har gjort.
(46) Jeg er enig med Norrøna Eiendom AS i at merutgiftssynspunktet utgjør en begrensning i
fradragsretten. Det kan ikke gis fradrag for "tenkt vedlikehold" utover det som det faktisk
ville ha kostet å gjennomføre vedlikeholdet. Merutgifter må aktiveres. Det vil i henhold til
ligningspraksis heller ikke gis fradrag for "tenkt vedlikehold" utover de faktiske
endringskostnadene. Jeg viser her til det jeg nettopp siterte fra Lignings-ABC.
(47) Men jeg er ikke enig med Norrøna Eiendom AS i at dette er de eneste grensene. Det må,
etter mitt syn, være en ytterligere forutsetning for vedlikeholdsfradrag etter skatteloven
§ 6-11 at endringen etter sin karakter virkelig erstatter et vedlikehold. Blir preget av
investering eller nyanskaffelse det dominerende, slår begrunnelsen for å akseptere fradrag
for "tenkt vedlikehold" slett ikke til. I så fall bør vedlikeholdsfradrag være utelukket.
(48) Verken loven eller Høyesteretts praksis gir noen anvisning på hvordan man skal trekke
denne grensen, som nødvendigvis vil måtte bli noe skjønnsmessig. I andre sammenhenger 7
ses det gjerne hen til fysisk-tekniske, økonomiske og funksjonelle forhold. Jeg antar at
dette også vil være utgangspunktet her. Problemstillingen vi står overfor, oppstår typisk
der det er foretatt fysiske eller tekniske endringer av noe omfang og kostnad. Det fremstår
derfor som nærliggende å legge spesiell vekt på eventuelle endringer i funksjoner, slik
Skatteklagenemnda har gjort: Så langt gjenstandens funksjonelle egenskaper ikke er
opprettholdt, bør det ikke gis fradrag for kostnadene til et "tenkt vedlikehold". Etter
samme betraktning bør kostnadene til nye funksjoner aktiveres som påkostninger.
(49) Når jeg mener at Skatteklagenemndas rettslig utgangspunkt er riktig, er det også fordi
dette har god støtte i det jeg oppfatter som en etablert ligningspraksis. Lignings-ABC for
2015/2016 er på dette punktet likelydende med Lignings-ABC for 2012/2013, som var
den aktuelle da Skatteklagenemnda traff sitt vedtak i saken her. I punkt 5.4 på side 1552
heter det:
"Ved endringsarbeider gis fradrag for tenkt vedlikehold med utgangspunkt i
vedlikeholdsbehovet slik formuesgjenstanden var før endringen, basert på den funksjon
den aktuelle del av formuesgjenstanden hadde. Dette forutsetter at funksjonen til den
aktuelle delen av formuesgjenstanden opprettholdes. Hvis for eksempel et bad flyttes fra
et rom i huset til et annet, gis ikke fradrag for merkostnadene forbundet med selve
flyttingen, for eksempel ved å bygge om rommet til bad og ved å endre røropplegget.
Derimot gis fradrag for tenkt vedlikehold som måtte vært utført på det gamle badet, for
eksempel ved utskifting av baderomsinnredningen om den hadde skader eller annet
vedlikeholdsbehov. Derimot gis det ikke fradrag hvis det ikke installeres noe nytt bad i
bygget."
(50) På denne bakgrunnen er det mitt syn at Skatteklagenemndas vedtak bygger på en riktig
tolkning av skatteloven § 6-11. Anførselen om at nemndas lovforståelse er i strid med
skatterettens likhetsprinsipp, er uten grunnlag.
(51) Jeg går da over til den konkrete rettsanvendelsen.
(52) Det er gjort gjeldende som en mer gjennomgående feil ved Skatteklagenemndas vedtak, at
man ikke har tatt hensyn til at endringskostnadene var lavere enn kostnadene ved "tenkt
vedlikehold", jf. merutgiftssynspunktet. Det ligger for så vidt i det jeg allerede har sagt
om min forståelse av skatteloven § 6-11 og av rammene for retten til fradrag for kostnader
til "tenkt vedlikehold", at merkostnadssynspunktet ikke ville ha vært avgjørende for
fradragsretten i saken her.
(53) Det er også en annen grunn til at dette ikke kan føre frem, og som jeg ikke kan unnlate å
nevne. Jeg viser til Skattekontorets vedtak 28. august 2012, som Skatteklagenemnda både
bygget på og stadfestet. Her heter det blant annet:
"Selskapet har hevdet at det ikke foreligger merkostnader som skulle ha vært aktivert.
På tross av oppfordringer under bokettersynet har selskapet ikke oversendt relevant
dokumentasjon eller opplysninger om faktiske forhold som kan dokumentere eller
underbygge denne påstanden. Skattekontoret har stilt selskapet flere spørsmål som har
gått ut på konkretisering av de ulike kostnadene. Etter skattekontorets vurdering er det
således ikke godtgjort at tenkte vedlikeholdskostnader er like høye som kostnadene som
påløp som følge av endringsarbeidene."
(54) Det som senere er gitt av supplerende orientering om faktum fra Norrøna Eiendom AS'
side, kan ikke ses å ha endret grunnlaget for skattekontorets konklusjoner på dette
punktet. 8
(55) Med dette faktiske grunnlaget – at det ikke var godtgjort at de tenkte
vedlikeholdskostnadene var like høye som endringskostnadene – hadde
Skatteklagenemnda ingen foranledning til å drøfte merkostnadssynspunktet. Man måtte
bygge ligningen på at alle endringsarbeidene innebar merkostnader, og foreta en
skjønnsmessig fordeling mellom fradrag og aktivering. Den etterfølgende
domstolsprøvingen har vært begrenset til Skatteklagenemndas rettsanvendelse. Jeg ser
derfor bort fra at Norrøna Eiendom AS for Høyesterett har gjort gjeldende at
Skatteklagenemndas rettsanvendelse må prøves ut fra den konstruerte forutsetning at
endringsarbeidene ikke representerte merkostnader.
(56) Om de fire enkeltpostene som Norrøna Eiendom AS har gått spesielt inn på, har jeg
følgende å si:
(57) Skatteklagenemnda har helt nektet vedlikeholdsfradrag for kostnadene til fjerning av
storkjøkkenet i andre etasje og til rivning av vegger i første og andre etasje. Det er vist til
at kjøkkenfunksjonen ikke er videreført, og at rivningen av både kjøkken og vegger i
første rekke var begrunnet i behovet for å tilpasse lokalene til nye leietakere. Det er, etter
mitt syn, uttrykk for en riktig rettsanvendelse å nekte vedlikeholdsfradrag etter § 6-11 i en
slik situasjon. Jeg kan heller ikke se at Norrøna Eiendom AS kunne kreve fradrag for
rivningskostnadene etter den alminnelige fradragsregelen i § 6-1, som § 6-11 er en
presisering av.
(58) Kostnadene ved endringene av Norrønagårdens fasade og inngangsparti er av
Skatteklagenemnda fordelt med 75 prosent som vedlikeholdsfradrag og 25 prosent til
aktivering. Det er lagt vekt på at disse endringsarbeidene hadde elementer av tilbygg og
nye funksjoner. Også her er Skatteklagenemndas rettsanvendelse riktig.
(59) For kostnadene ved endring av det elektriske anlegget har Skatteklagenemnda også gjort
en fordeling med 75 prosent til vedlikeholdsfradrag og 25 prosent til aktivering. Det er da
tatt hensyn til at man ikke videreførte de særskilte delene av anlegget som skulle betjene
storkjøkkenet, og at det nye anlegget tilsiktet en tilpasning til nye leietakere. Også på
dette punktet er Skatteklagenemndas rettsanvendelse riktig.
(60) Anken fører etter dette ikke frem.
(61) I tråd med hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd bør Norrøna Eiendom AS
pålegges å erstatte statens omkostninger for Høyesterett. Det er krevd dekning av i alt
212 595 kroner, som inkluderer merverdiavgift. Jeg legger kostnadsoppgaven til grunn,
jf. tvisteloven § 20-5.
(62) Jeg stemmer for denne
D O M :
1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Norrøna Eiendom AS til staten ved Skatt
Midt-Norge 212 595 – tohundreogtolvtusenfemhundreognittifem – kroner innen 2
– to – uker fra forkynnelse av dommen. 9
(63) Dommer Webster: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(64) Dommer Bergh: Likeså.
(65) Dommer Ringnes: Likeså.
(66) Dommer Tønder: Likeså.
(67) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Norrøna Eiendom AS til staten ved Skatt
Midt-Norge 212 595 – tohundreogtolvtusenfemhundreognittifem – kroner innen 2
– to – uker fra forkynnelse av dommen.
Riktig utskrift bekreftes: