Hopp til innhold

HR-2017-1941-U

Fra Rettspraksis
Instans: Høyesteretts ankeutvalg - Beslutning
Dato: 2017-10-11
Publisert: HR-2017-1941-U
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder krav om erstatning etter frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 438.
Saksgang: HR-2017-1941-U, (sak nr. 2017/346), straffesak, anke over dom
Parter: A (advokat Lars Christian Sunde – til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jo Christian Jordet)
Forfatter: Øie, Normann, Ringnes
Lovhenvisninger: straffeprosessloven § 438


                                      NORGES HØYESTERETT




        Den 11. oktober 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og
        dommerne Normann og Ringnes i

        HR-2017-1941-U, (sak nr. 2017/346), straffesak, anke over dom:



        A                            (advokat Lars Christian Sunde – til prøve)

        mot

        Den offentlige påtalemyndighet              (statsadvokat Jo Christian Jordet)




        truffet slik


                                           B E S L U T N I N G :

(1)     Saken gjelder krav om erstatning etter frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 438.


(2)     A, født 00.00.1964, ble ved Glåmdal tingretts dom 15. mars 2016 dømt for grov utroskap og
        dokumentfalsk. Eidsivating lagmannsrett avsa 19. desember 2016 dom der A ble frifunnet.
        Saken ble påanket til Høyesterett, og anken ble tillatt fremmet ved ankeutvalgets beslutning
        19. april 2017. Påtalemyndigheten trakk senere anken, og saken ble hevet ved kjennelse
        9. juni 2017.

(3)     A har fremmet krav om erstatning for nødvendige utgifter til sitt forsvar,
        jf. straffeprosessloven § 438, jf. § 441. Det fremgår av begjæringen at kravet utgjør 17 741,20
        kroner og knytter seg til As utgifter til reise til og fra politiet i forbindelse med gjennomførte
        avhør, parkeringsutgifter i forbindelse med hovedforhandling i tingretten, transport til og fra
        lagmannsretten, transport til og fra møter med forsvarer, samt forsvarers utgifter for
        reisekostnader ettersom bostedsforbeholdet ikke ble opphevet. Påtalemyndigheten har ikke
        hatt merknader til kravet.

(4)     Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankeutvalget i en nylig avsagt avgjørelse,
        HR-2017-1846-U, har tatt stilling til om Høyesterett er riktig instans til å behandle spørsmål
        om erstatning etter straffeprosessloven § 438, jf. § 441 når anken til Høyesterett er nektet
        fremmet ved ankeutvalgets beslutning. Ankeutvalget kom til at i slike tilfeller skal
         erstatningskravet behandles av den lagmannsretten som har realitetsbehandlet og avsagt
         frifinnende dom i saken, jf. HR-2017-1846-U avsnitt 27.

(5)      Den foreliggende saken har ikke vært realitetsbehandlet i Høyesterett. Anken ble tillatt
         fremmet, men ble senere trukket, og saken ble derfor hevet ved kjennelse. Lagmannsrettens
         frifinnende dom 19. desember 2016 er dermed rettskraftig. De hensyn som ligger til grunn for
         praksisendringen i HR-2017-1846-U, gjør seg etter ankeutvalgets syn tilsvarende gjeldende i
         det foreliggende tilfellet, jf. HR-2017-1846-U avsnitt 25-29.

(6)      Ankeutvalget finner dermed at erstatningskrav som fremmes i en sak som har vært tillatt
         fremmet i Høyesterett, men senere heves som følge av at anken trekkes, skal behandles av den
         lagmannsretten som realitetsbehandlet saken. Erstatningskravet skal derfor behandles av
         Eidsivating lagmannsrett.

(7)      Beslutningen er enstemmig.

                                                S L U T N I N G :

         As krav om erstatning skal behandles av Eidsivating lagmannsrett.



                 Kristin Normann                   Toril M. Øie                   Arne Ringnes
                      (sign.)                         (sign.)                         (sign.)


Riktig utskrift: