LA-1997-294
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-02 |
| Publisert: | LA-1997-00294 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett - Agder lagmannsrett LA-1997-00294 M. |
| Parter: | Ankende part: 1. A 2. B (Forsvarer: Advokat Bernt Albert). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinsp. Jan Austad). |
| Forfatter: | Lagdommer Erling Strand. Herredsrettsdommer Jens Kristian Elstad. Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §34, §98, Lotteriloven (1939) §12, §13, §298, §52, §62 |
Den 27. januar 1997 avsa Kristiansand byrett dom med slik domsslutning:
"1. For tiltalte nr. 1 B fnr. ** ** ** ***** - 1 - en - overtredelse av straffeloven §298 og - 1 - en - overtredelse av Lov av 12. mai nr. 3 1939 om lotterier §13 jf. §12.
Gjerningstidspunkt: september 1993 til medio november 1993.
Straffen settes til fengsel i 21 - tjueen - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten særlige vilkår, jf. straffeloven §52 flg.
2. B dømmes til å tåle inndragning av et beløp stort kr 235117,-.
3. B dømmes til å betale saksomkostninger med kr 3000,-.
For tiltalte nr. 2 A fnr. ****** *****:
4. A dømmes for - 1 - en overtredelse av straffeloven §298 og - 1 - en overtredelse av Lov av 12. mai nr. 3, 1939 om lotterier §13 jf. §12.
Gjerningstidspunkt: september 1993 til medio november 1993.
Straffen settes til fengsel i 21 - tjueen - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten særlige vilkår, jf. straffeloven §52 flg.
Straffeloven §62 annet ledd har fått anvendelse.
5. A dømmes til å tåle inndragning av et beløp stort kr 235117,-.
6. A dømmes til å betale saksomkostninger med kr 3000,-."
De domfelte har anket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Ankene gjelder inndragningene.
Ved Agder lagmannsretts beslutning av 3. mars 1997 ble ankene henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Kristiansand den 2. september 1997. De domfelte møtte og avga forklaringer. Det ble ikke ført vitner.
Forsvareren har anført:
Det er foretatt ny gjennomgang av utgiftene forbundet med pyramidespillvirksomheten, og den viser at de var høyere enn det byretten la til grunn. Det er også korrigert for enkelte beløp som ikke hadde sammenheng med pyramidespillvirksomheten. Etter denne gjennomgangen kan nettofortjenesten av virksomheten reduseres til kr 400000,-, avrundet. Påtalemyndigheten har sagt seg enig i at det legges til grunn at nettoinntekten var kr 400000,- fordelt med en halvpart på hver av de domfelte.
Etter straffeloven §34 er det fakultativ adgang til inndragning, eventuelt helt eller delvis. Inndragningsspørsmålet må vurderes individuelt for de domfelte, men for begge er det flere forhold som taler for at bare en mindre del av nettoinntekten inndras.
Det bør legges vekt på at overtredelsen ikke kan sies å være grov. De domfelte trodde virksomheten var lovlig. Videre bør det få betydning at de domfeltes økonomi er svak. Det gjelder særlig A. Han får halv uføretrygd og har ellers en forholdsvis beskjeden inntekt som tømrer. Han har stor gjeld og betaler bidrag til tre barn med kr 4000,- pr. måned. Begges økonomi er slik at inndragning vil ramme hardt. Utbyttet av virksomheten er tapt, hovedsakelig på grunn av et mislykket forsøk på å starte på ny i Tyskland hvor pyramidespill er lovlig.
De domfelte deltok selv i pyramidespillet, og en del av inntekten kom fra det. Spilleinntektene bør vurderes anderledes enn den øvrige inntekten, blant annet fordi inndragning av den vil føre til at de blir strengere behandlet enn andre som deltok i spillet.
Saken er blitt meget gammel, og det taler for at inndragningen begrenses. Det er snart fire år siden virksomheten foregikk.
Politiet har beslaglagt og fått sperret tre postgirokonti, den ene på kr 53698,-. Det er kommet til renter, som ikke kan sies å være inntekt av pyramidespillet.
Forsvareren har lagt ned slik påstand:
"Det av byretten fastsatte inndragningsbeløp nedsettes."
Aktor har anført:
Påtalemyndigheten er enig i at det legges til grunn at nettogevinsten av den ulovlige virksomheten var kr 400000,- Den bør inndras i sin helhet, med en halvpart på hver av de domfelte. Det foreligger ikke omstendigheter som gir grunn til å behandle dem forskjellig når det gjelder inndragningen.
Vinningen anses å ha tilfalt de domfelte like meget på hver. De har ikke gjort innsigelse mot det. Utgangspunktet må være at hele vinningen inndras. Ingen av de domfelte har en økonomi som tilsier at inndragningen reduseres. B har oppgitt sin inntekt til kr 204000,-. Han driver to klesbutikker som er organisert som aksjeselskap og han eier mesteparten av aksjene. Familien eier resten. Han har opplyst at han selv fastsetter sin lønn. A har oppgitt sin samlede inntekt til ca kr 220000,-. Han er byggmesterutdannet og driver med eget selskap hvor han tar ut kr 12000,- pr. måned i lønn.
Verken overtredelsens art eller graden av grovhet gir grunnlag for å begrense inndragningen til en del av nettoinntekten. Som byretten har uttalt må det legges til grunn at de domfelte var klar over at virksomheten var ulovlig og straffbar. De domfelte hadde en felles postgirokonto knyttet til virksomheten. Det var store uttak nærmest hver uke. B har forklart at han kunne ha store beløp liggende hjemme i en skuff, opp til kr 100000,-. Påtalemyndigheten tolker denne oppbevaringen slik at de var redd for at spillet skulle bli oppdaget. De to personlige kontoene var nærmest tømt da spillet ble stanset. Det er sannsynlig at det har vært store uttak til eget forbruk.
Deres eget spill var i praksis uten risiko fra tidspunktet de gikk inn i spillet. Det de tjente på det kommer i realiteten ikke i annen stilling enn inntektene for øvrig.
De domfelte har forklart at de la til side en del penger for å starte opp ny virksomhet i Tyskland. Det kan ikke tas hensyn til at de tapte penger på det. På den tiden var de under etterforskning og var gjort kjent med at fortjenesten fra pyramidespillet kunne bli inndratt. Til tross for det satset de betydelige beløp i forsøket på å komme igang med nytt pyramidespill. Den tid som er gått siden de drev pyramidespillet i Norge bør ikke få betydning for inndragningsspørsmålet.
Aktor har lagt ned slik påstand:
"Hver av de domfelte dømmes til å tåle inndragning av kr 200000,- hvori inngår for hver halvparten av innestående på de tre beslaglagte postgirokonti."
Lagmannsretten skal bemerke:
Fra påtalemyndigheten og de domfeltes side er det i hovedtrekk redegjort for hvordan man har beregnet at nettoinntekten av pyramidespillet var ca kr 400000,-, og lagmannsretten legger denne summen til grunn når det gjelder inndragningsspørsmålet.
Når det gjelder forholdet i forbindelse med de domfeltes drift av pyramidespillet, hvordan spillet var lagt opp og straffbarheten, vises til byrettens dom.
Etter straffeloven §34 kan vinning som er oppnådd ved en straffbar handling helt eller delvis inndras hos den som vinningen tilfalt. Etter det som er kommet frem anses det klart at hver av de domfelte har hatt en netto fortjeneste på kr 200000,- av den straffbare virksomheten, og lovens vilkår for inndragning av beløpene er til stede.
Lagmannsretten er enig med byretten i at det ikke er grunn til å unnlate eller bare foreta delvis inndragning av vinningen. Det anses ikke for tvilsomt at begge de domfelte var klar over at virksomheten var ulovlig og at de satte i gang pyramidespillet vel vitende om at det var straffbart å organisere og drive det. Lagmannsretten finner ikke at det som forsvareren har anført om grovheten av den straffbare handlingen kan føre til reduksjon av inndragningen.
De domfeltes økonomi tilsier ikke at inndragningen reduseres til en del av vinningen. Begge driver egen virksomhet, og har inntekt slik det fremgår av aktors anførsler, som er gjengitt foran. Det som er kommet frem om de domfeltes faste utgifter tilsier heller ikke at det bare foretas delvis inndragning. Lagmannsretten finner det særlig klanderverdig at de domfelte satset store beløp på å komme i gang med nytt pyramidespill i Tyskland etter at politiet hadde stanset virksomheten og gjort dem oppmerksom på at nettofortjenesten fra virksomheten her kunne bli inndratt. Det taler i mot å legge vekt på at de ikke lenger har vinningen i behold, bortsett fra de postgirokonti som politiet har beslaglagt. Forholdene for øvrig tilsier heller ikke at det bør få betydning for inndragningen at vinningen ikke er i behold.
Lagmannsretten finner ikke at det er grunn til å se anderledes på den vinningen de domfelte fikk ved å delta i spillet enn fortjenesten for øvrig, og viser til aktors anførsler om dette som lagmannsretten er enig i.
Etter forholdene er det ikke grunn til å redusere inndragningen for noen av de domfelte på grunn av den tid som er gått siden de drev pyramidespillet.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at vinningen ved den straffbare virksomheten bør inndras i sin helhet hos begge domfelte. I den sammenheng har lagmannsretten vurdert dem hver for seg når det gjelder deltakelsen i virksomheten og ellers.
Som det fremgår overfor er vinningen beregnet lavere enn for byretten, og inndragningsbeløpet for hver av dem blir som følge av det mindre, kr 200000.-. Ellers foretas en annen formulering som gjelder innestående på postgirokonti som politiet har beslaglagt.
Byrettens domsslutning endres i samsvar med det som er nevnt ovenfor.
Saksomkostninger for lagmannsretten er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres den endring at inndragningsbeløpene for B og A settes til - 200.000 - tohundretusen - kroner for hver, hvori inngår for hver halvparten av innestående på tre beslaglagte postgirokonti.