LB-1998-263
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-04 |
| Publisert: | LB-1998-00263 |
| Stikkord: | Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 97-05419 M/61 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-00263 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Elisabeth Hugem) mot A (Forsvarer: Advokatfullmektig Stine Dordy Nybø). |
| Forfatter: | Lagdommer Agnes Nygaard Haug, formann. Lagdommer Ragnhild Dæhlin. Justitiarius Bjørn Vesterdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §229, §232, §147, §257, §258, §317, §49, §62, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §436, §437, Legemiddelloven (1992) §22, §24, §31, §43 |
Tiltalte, A, er født xx.xx.1968. Han bor i - - -gt 19A, Oslo. Han er gift og er bidragspliktig til tre barn fra tidligere forhold. Han har for tiden ingen inntekter.
Oslo byrett avsa den 5 desember 1997 dom med slik domsslutning:
1. B, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232, 3. pkt. til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 9 -ni- måneder. Han frifinnes for tiltalebeslutningen av 16.08.96 post II og III. Han tilkommer pr. 5. desember 1997 185 -etthundreogåttifem- dager for utholdt varetekt.
Nr. 2. A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232, 3. pkt, straffeloven §147 jfr. §49, straffeloven §162 første ledd jfr. annet ledd, straffeloven §162 første ledd, §162, første ledd jfr. §49, straffeloven §258 jfr. §257, straffeloven §258 jfr. §257 jfr. §49, §257, §257 jfr. §49, lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. §31 annet ledd, jfr. §24 første ledd, legemiddell. §31, annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd, straffeloven §317 første ledd, legemiddell. §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, vegtrafikkl. §31, jfr. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og 63,
Han frifinnes for - post II og III i tiltalebeslutningen av 16.08.96 - post I i tiltalebeslutningen av 14.10.95, - post II b) i tiltalebeslutningen av 29.04.96.
Han tilkommer pr. 5. desember 1997 402 -firehundreogto- dager for utholdt varetekt.
A anket over skyldspørsmålet for post I i tiltalebeslutningen av 16 august 1996 og post V b) og VI i tiltalebeslutningen av 14 oktober 1995, postene I a), d), e), f) og h), post II a) i tiltalebeslutningen av 29 april 1996, og post 3 a) i tiltalebeslutningen av 16 mai 1997. Han anket også over straffutmålingen.Ved beslutning av 21 januar 1998 ble anken over bevisbedømmelsen i sin helhet nektet fremmet. Anken over straffutmålingen ble henvist til behandling.
Ankeforhandlingen ble holdt i Oslo tinghus den 3 september 1998. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. To vitner ble avhørt. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren nedla slik påstand:
A anses på mildeste måte.
Påtalemyndigheten la ned slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. I straffen fragår 469 dager for utholdt varetekt
3. Saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn.
Lagmannsretten bemerker:
A er dømt for medvirkning til legemsbeskadigelse utført under særdeles skjerpende omstendigheter. Han er også dømt for oppbevaring av ca 60 gram heroin og bruk av dette, samt en rekke grove og simple tyverier m.v.
A har gjort seg skyldig i en alvorlig narkotikaforbrytelse og er dømt etter straffeloven §162 annet ledd. Heroin regnes som ett av de farligste narkotiske stoffer, og 60 gram utgjør et meget stort antall brukerdoser. Selv om A ikke hadde til hensikt å selge av stoffet, innebærer dette kvantum et betydelig farepotensiale. A har brukt narkotiske stoffer i mange år og har i stor utstrekning sin omgangskrets i misbrukermiljøene. Etter rettspraksis vil denne forbrytelse alene kvalifisere til streng straff.
A er videre dømt for medvirkning til legemsbeskadigelse av meget graverende karakter. A, medtiltalte B og en annen venn oppsøkte fornærmede C. C ble brent med en glødende sigarett ved øyet, øret og i nakken. Videre ble han slått og sparket og stukket med gaffel i hånden. Mishandlingen vedvarte i lang tid. Fornærmede har avgitt vitneforklaring for lagmannsretten, hvilket han ikke gjorde for byretten. Etter lagmannsrettens oppfatning er hans forklaring troverdig. Lagmannsretten er overbevist om at A i alle fall har medvirket i en slik grad som byretten har funnet bevist.
A har opplyst at motivet var pengeinnkreving, fordi C skyldte penger. Lagmannsretten finner at motivet i alle fall delvis var en hevnaksjon fordi C hadde gitt opplysninger til politiet som førte til at et drap ble oppklart. Det er grunn til å reagere strengt mot slik aksjon og spesielt ved så grov mishandling som i denne sak. Lagmannsretten viser forøvrig til avgjørelsen inntatt i Rt-1995-31.
I byretten ble A også dømt for 12 grove tyverier, seks forsøk på grove tyverier, ni simple tyverier, ett heleri m.v. Slike forbrytelser medfører store skader og ulemper og påfører samfunnet betydelige kostnader. Etter lagmannsrettens mening kan det ikke tillegges vekt av betydning at tyveriene i stor utstrekning er foretatt for å skaffe midler til As narkotikamisbruk. Det følger av rettspraksis at denne type vinningskriminalitet skal straffes strengt. Lagmannsretten viser særlig til avgjørelsen inntatt i Rt-1997-1976.
Ved en samlet vurdering av straffutmålingsspørsmålet må oppbevaringen av heroinet og legemsbeskadigelsen av C veie tyngst. I skjerpende retning må det legges vekt på at A er straffedømt åtte ganger tidligere for overtredelser av narkotikalovgivningen og vinningsforbrytelser. I formildende retning er det ikke noe spesielt å bemerke utover at forholdet vedrørende C ligger ca to år tilbake i tiden, og at enkelte av de andre overtredelsene A er dømt for, ble begått for flere år siden.
Lagmannsretten er kommet til at den av byretten fastsatte straff under ingen omstendigheter er for streng. Byrettens dom blir derfor å stadfeste, for så vidt angår fengselsstraffens lengde. A ble sittende i varetekt en tid etter byrettens dom, og varetektsfradraget må endres til 469 dager. Etter omstendighetene utformes ny domsslutning.
Anken har ikke ført frem og A bør betale saksomkosninger til staten, jf straffeprosessloven §436 og §437 siste ledd. A har opplyst at han for tiden ikke har noen inntekter, heller ikke sosialstønad som han hadde noen år tilbake. Han forsørges av sin kone og har bidragsplikt til tre barn. Etter en totalvurdering finner lagmannsretten at saksomkostningene bør fastsettes til kr 3 000.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. I byrettens dom gjøres den endring at varetektsfradraget settes til 469 -firehundreogsekstini- dager.